Burde han ikke funnet ut om jeg er "rett" nå...

[Anonym bruker]

etter fem år, et barn og flere måneder der han har tvilt på om vi er rette for hverandre. Jeg har hatt fokus fremover og funnet "den rette". Alle har man noen ting å utsette på partneren, men det er som regel ikke grønnere på den andre siden. Huff, disse mnd har vært et psykisk slit på meg (sykemeldt i disse dager..), ikke bare fordi han har tvilt mye - som har tært på meg. Men også fordi jeg har drevet fam. as helt alene, alt av husarbeide, klesvaks osv. Vi har begge 100% jobber. Jeg er sliten. Da han kom hjem for en drøy uken siden, ganske nedbrutt, og fortalte han hadde snakket med en kvinnelig kollega i tre timer - om hvor i tvil han var på forholdet sitt orket jeg ikke mer. Ba han flytte ut og føle på kroppen, hvordan det kan bli, og ikke ha meg der - evt. lillemann. Siden har han bodd borte noen dager, så jeg, og nå han igjen...Jeg er såret, lei meg, sint, bitter og alt det der...Etter min mening blir veien lengre og lengre tilbake - han burde jo vist om jeg var den rette nå Jeg kommer jo ikke til å stole på det han sier på lang tid hvis vi velger å satse. Må tilføye at jeg har dratt han med både på samlivskurs på Modum Bad og parterapaut nå etter samlivsbruddet. Uten spesielle resultat - dvs. vi bor fortsatt fra hverandre.

 

Huff...noen råd`? Noen som har vært i gjennom det samme? Kan vi klare "å komme tilbake igjen".

 

 

[Gjest]

Hadde dere det bra før dere fikk barn? Om dere hadde det, så kan jo sjangsen for å få ordnet opp være der. Jeg vet ikke hvor gammelt barnet deres er, men nybakte fedre får ofte litt problemer med å omstille seg. Ta tiden litt til hjelp. Men om dere har hatt problemer lenge, så virker det til at dere kanskje har godt av å ikke være et par. Men hey, er ingen ekspert jeg. Det virker bare som du ikke har det bra sammen med ham og tvilen hans, så da må det være bedre å være alene, for så å bygge seg opp igjen.

Kanskje!?

Lykke til i allefall.