Huff.. sliter med forlover jeg... :(

[Anonym bruker]

Nå er datoen satt, neste sommer blir det bryllup og full pakke. Gleder meg veldig, og ser for meg at det blir ett veldig fint bryllup.

Det er bare en ting... Ett skår i gleden. JEg vet ikke om noen som jeg ønsker å ha som forlover. Jeg har venner. Noen. Som vi henger med jamnt og trutt, men ingen som jeg kunne tenke meg å velge som forlover. Ingen som jeg føler at jeg har sterke nok bånd til, eller trygghet til... det er så vondt å tenke på, og det er på ett vis flaut å ikke ha en bestevenn en kan spør. En som jeg vet kunne holdt en god tale, og som unner meg alt vel... Er det flere som har det sånn? Samboeren har flere nære venner og sliter med å velge hvem han skal ha.. Gid det var så vel...

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt hvordan du har det! Skal også gifte oss til neste år, men sliter med akkurat samme tanker. Jeg hadde 2 veldig nære venninner, men begge to har faktisk sviktet helt dette siste året da jeg har gått gravid og fått barn. Blir også veldig trist av å tenke på det, men jeg har heldigvis verdens beste søster som jeg kanskje tenker å spørre. Ellers tenker jeg også å vente så lenge som mulig med å bestemme meg for mye kan jo skje på ett år? Huff, har dessverre ikke så mye råd å gi, men kan ihvertfall sende deg en trøstende tanke! : )) Kanskje du skal spørre en av de venninnene som ikke er så nære, men som du allikevel liker godt? Hun vil nok isåfall føle seg beæret, kanskje det til og med kan gjøre at dere blir bedre venner også? Lykke til! : ))

[Dubbe]

Jeg er sikker på at du finner forlover, bryllupet er jo heller ikke før neste år. Og er jo veldig godt mulig at innen da, så har du fått "bestemt" deg, eller kanskje funnet en ny sjelevenn?

 

Tror ikke jeg ville ha tenkt så mye på dette nå, snuppa, alt ordner seg for snille jenter!!!

 

 

 

Ta deg god tid, kos deg med planleggingen! Er så spennende dette her!

[Fru P og knøttet, FØDEKLAR!!!]

Hei. jeg hadde samme problemet. Så jeg endte opp med å spørre kusina mi. Hun var med på tingretten og den juridiske biten, men da vi kom til seremonien måtte hun ha eksamen, så hun kunne ikke være med. Så jeg spurte en venninde, men hun kom ikke pga sas streiken, så da endte jeg opp med yngste tanta mi. Litt mye frem og tilbake, men det var jo meg alle så på, og ikke hvem jeg hadde som forlover. ( det må vel ikke være enjente heller, hva med en bror???)

[brooklyn]

Hos oss var det motsatt. Jeg hadde en nær venninne mens min kjære ikke hadde noen han virkelig ønsket skulle være forlover, fordi han ikke har noen nære venner. Han sier jeg er bestevennen hans, og det er jo veldig kjekt, men jeg synes det er litt sårt også.

 

Han endte faktisk opp med å be pappaen sin om å være forlover, og da ble jeg så glad at jeg måtte nesten felle en tåre. Skikkelig bra:) De har kjempegod kontakt og det er ingenting som sier at pappaen ikke kan være forlover.

 

Vet om endel som har spurt kusiner, søsken osv. Hvorfor ikke gå den veien?