Anonym bruker Skrevet 4. juli 2006 #1 Skrevet 4. juli 2006 Traff min manns kusine i dag, kjempesøt, koselig og positiv. Ikke noe vondt i den jenta. Men svigermor klarer henne ikke (hun er på svigerfars side av familien). Det er ikke første gang jeg hører noe sånt fra hennes munn, men det slo meg - hun liker ikke de som er glade, positive, som liker de fleste mennesker osv. Ungene tåler hun, min manns ex tåler hun IKKE, og da hun fikk vite at jeg har et godt forhold til henne, så ble det jo nesten huskestue mellom oss også. Jeg takler å ikke bli likt, men det som er værre er jo at dama er sjuk!! Sannsynligvis misbrukt i barndommen (faren var peofil, og har misbrukt barnebarn). Dette nekter hun visstnok for, og kanskje hun tror det selv? Hva i alle dager kan jeg gjør for å hjelpe dama?? Å snakke om noen hjelp vil vel få henne til å skyte meg eller noe sånt...
Anonym bruker Skrevet 5. juli 2006 #2 Skrevet 5. juli 2006 Huff nei dette hørtes ikke enkelt ut. Tror jeg ville ligget lavt og ikke prøvd å spørre henne ut om historien hennes, den høres tøff ut og ikke sikkert hun er i stand til å prate om det. Hun kan ha sperret av den avdelingen, for å si det sånn. Tror heller jeg ville sagt fra hvis hun går over dine egne grenser - slenger hun dritt om folk du er glad i og liker, går det an å si på en rolig men tydelig måte at du ikke opplever de menneskene slik hun gjør det. Kanskje hun har blitt så skuffet over mennesker selv at hun ikke klarer å forholde seg til dem som i utgangspunktet liker de fleste mennesker. Kanskje det er en beskyttelsesmekanisme at hun skyver dem fra seg, for i hennes verden er det farlig å være for glad i andre mennesker? Hobbypsykologisering her nå Hva sier mannen din om henne da? Hvordan opplever han henne? Har noen prøvd å foreslå terapi for henne noen gang? Det er ikke lett... selv har jeg vokst opp med en overgriper i nær familie (er ikke misbrukt selv). Mennesker reagerer ulikt på dette. I min familie har ofrene taklet det på veldig ulike måter. Den vanskeligste varianten er når de helst vil legge lokk på alt og fortrenge det som har skjedd, og forventer at resten av familien skal spille det samme skuespillet. Det fungerer ikke. Nå kan det jo hende at hun ikke er misbrukt, men hvis faren forgrep seg på andre barn så fikk nok også hun lide. Nekter hun for at han forgrep seg på barnebarna også? Det kan jo være hennes egne unger? Det er i så fall ikke bra for dem. Tror i så fall jeg ville gitt min støtte til dem og ikke til henne. I en sånn situasjon ville jeg vurdert å konfrontere henne, men da helst med profesjonell hjelp, og bare hvis hennes egne unger ønsket det. Familierådgivning? Men ikke bare du og henne, det måtte vært i regi av hennes egne unger. Du er svigerbarn og har ikke rett til å gripe for langt inn i dette, du bør først og fremst fungere som en støtte for svigerbrødre og svigerinner.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå