Ringe til barnet når han/hun er på ferie med far...

[Anonym bruker]

Gjør dere det? Barnet det er snakk om er 5 år, og skal være med far på ferie i 2 uker. Jeg føler sterkt at jeg bør ringe for å vise at jeg bryr meg om hvordan barnet har det osv (for barnets skyld...) Satser på at jeg ringer et par ganger i uken. Er det noen som har noen tanker om dette?

[Kjetil!]

Når ungen er så gammal kan ho vel seia ifrå sjølv dersom ho vil snakka med deg..?

[Anonym bruker]

Kjetil: nå må du gi deg! Du mener vel ikke at det er feil å ringe og spørre om det går bra med barnet som er borte i 14 dager??

Jeg hadde iallefall ringt! Og det vet jeg at pappan synes jeg kan gjøre også.

[winneboo]

Tror du ikke barnet ditt tar insinativet til å ringe selv da?

Vis ikke så kan du jo ringe å høre hvordan det går. Syns det er helt naturlig når h#n skal være borte fra deg i 2 uker.

Regner med at pappaen selv ringer om han ikke ser barnet sitt på 2 uker.

[Anonym bruker]

ja, det er greit at barnet kan ringe selv ved behov - hvis far er positiv til det, og det er jeg nesten overbevist om at han er... Det jeg lurer på er om barnet vil reagere hvis jeg ikke ringer - hvis du ser forskjellen på at barnet ringer meg, og at jeg ringer henne og viser at "nå vil jeg høre hvordan du har det ungen min" :-) skjønner? Ikke noe stort problem, eller drama - bare litt lufting av tanker.

 

Hi

[liten og lettmett]

Mine to reiste på ferie i dag med sin far, skal være borte selv. Begge er gamle nok til å ta initiativ til å ringe selv.

 

Men for meg er det like selvfølgelig at jeg skal få ringe dem, som det er for pappaen at han får ringe dem når han ikke har samvær.

 

Så jeg vil ringe et par-tre ganger i uka når de er borte nå.

[-Hengebuksvinet-]

når de er hos den andre parten over tid, og har aldri reagert annet en positivt på at min eks ringer sønnen vår når han er hos meg. Heldigvis har ikke eksen min heller uttrykt noen missnøye ved at jeg ringer, og jeg lar jo selvfølgelig gutten styre hvorvidt han vil snakke kort eller lenge. Her ringer faktisk farmor og farfaren hans også når han er hos meg, tenk så koselig å høre at de tenker på han selv om han ikke er her.

 

Så lenge begge parter er noenlunde oppegående, burde det ikke være noe problem at man ringer i ny og ne. Da ser jo barnet at man tenker på dem også når de ikke er hos deg, men som sagt behøver det jo ikke bli noen lang samtale.

[Kjetil!]

Eg har ikkje sagt det er gale, men alt med måte.

 

Og ja, eg meiner faktisk at ein femåring er gamal nok til å seia ifrå sjølv når ho vil ringja (det var nemleg det eg sa, ikkje noko anna). Så då er det "overkill" når mora (eller faren) ringjer to gonger i veka.

[:::) Frøken Velferdsrett]

om du har lyst til og ringe så ring. kan da umurlig være verre en det.

en unge på 5 sier somregelt klart i fra om hun/han vil snakke med deg alike vel. og sansyligvis har barnet ditt masse hun/han vil fortelle.

 

[snoopi83]

Hei! Jeg har en sønn på to og ett halvt år.Jeg ringer hver gang han er borte,enten det er snakk om en helg eller lenger.... det er godt for meg å høre stemmen hans,og er overbevist om at det gjør godt for han også!! Det er heller problem med at pappan hans aldri ringer og spør hvordan det går...er trist.. Ring i vei,viser bare at du bryr deg:)

[Anonym bruker]

Her ringer vi til hverandre når vi er på ferie eller på hytta osv. Om jr vil snakke med mamma når vi er borte, så ringer han (6 år), og hun ringer om hun savner han. Best for alle parter. Og det gjelder omvendt også!! Vil ikke ha det anderledes!

 

Stemora