Problemer, jada.... Langt

[Anonym bruker]

Lurer på om mannen min er pillemisbruker eller noe? Jeg er plaget med sterke smerteanfall i perionder og bruker Paralgin Forte mot disse. I dag våknet jeg med smerter, skulle ta tablettene mine. Men alle 50 som jeg fikk for en måned siden er borte vekk. Kun en tom boks i medisinskapet. Jeg fikk sjokk, og konfronterte mannen med det. Han sa jeg er gal, gikk og dusjet og så forsvant han ut døren. Har stusset tidligere også, det har forsvunnet både sovemedisiner og beroligende som jeg fikk i en vanskelig periode av livet mitt. Da skjønte han ingen ting sa han. Hver gang jeg har vært hos legen og fått paralgin forte, så blir han dårlig og må få et par stk for ryggen eller tannverk eller noe. Jeg fikk 20 stk stikkpiller som jeg skulle prøve, de forsvant på et øyeblikk til mannen som var dårlig. Så når jeg får invalidiserende smerter, så står jeg tom. Blir svært bekymret for dette, fordi han er tørrlagt alkoholiker, har ikke smakt alkohol på 1 1/2 år. Han var periodedranker og om han tok en øl, stoppet han ikke før han var tvunget til det. Han kunne drikke og gå på fylla i 10-12 dager. Dette har han fått behandling for.

 

Lurer også på om det er noe i veien med psyken hans. I perioder ligger han bare i sengen. Han er syk sier han, og ikke vet jeg hva han er syk av. I julen var han kun oppe julaften og nyttårsaften. Kom ikke ned å spiste middag med oss andre. Jeg satt alene med to barn og nydelige julemiddager som jeg hadde brukt lang tid på å tilbrede. Nyttårsdag fikk han et raserianfall mot meg, uten at jeg kan sette fingeren på hva jeg har gjort gale. Han truet og kjeftet på meg om alle mine feil og mangler. Hadde barnet i bæresele på magen samtidig som han kjeftet meg huden full midt i byen her eller i stuen her eller hvor som helst.

 

Han truet med å ta barnet vårt med til et annet land sånn at jeg aldri skulle få se h*n igjen. Han truet også med å ringe etter politiet om jeg tok barnet med opp til min mor. Jeg var så redd at jeg ringte krisesenteret flere ganger. Etter en måned begynte ting og roe seg, og etter det har vi stort sett hatt det fint.

 

Noen som har vært borti noe sånt? Noen gode råd om hva jeg bør gjøre? Har foreslått familierådgivning for han, men da raser han og sier det er noe i veien i hodet mitt. Og at han er frisk og skal faen ikke ha noen som skal fortelle han hvordan han skal være. Han sier jeg har store psykiske problemer og mange stygge tanker i hodet mitt.

 

[Pixie Power]

Kan du ta det opp med legen din (han som skriver ut medisinene til deg)?

Har dessverre ikke annet råd enn at jeg tror du burde få hjelp utenfra til å skaffe ham hjelp.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Her er det noe som ikke stemmer, det er det ingen tvil om.

Du vet med deg selv at du ikke har tatt medisinene som legen har skrevet ut til deg, og det er vel liten sannsynlighet for at barna eller noen andre som har vært på besøk kunne tatt dem, da er det desverre bare mannen din igjen som kunne tatt dem.

 

Du forteller at han har vært tørrlagt alkoholiker, dette vil jo si at han sliter/har slitt med avhengighetsproblemer. Ofte er det lett å gå fra ett problem til et annet, f.eks. fra å være alkoholiker til å få spilleproblemer.

Det at han blir så aggressiv mot deg når du nevner det, oppfatter jeg som om noen som skjuler det han holder på med og prøver å snu om situasjonen slik at du er den store stygge ulven, med alle problemer.

 

Situasjonen din er veldig vanskelig. Jeg ville prøvd å snakke med noen selv først, på egenhånd. Mannen din virker jo ikke særlig interessert i å snakke med noen om dette, han erkjenner ikke at han har et problem engang. Huff... :-( Kanskje du bør snakke med legen din om dette ?

[Anonym bruker]

Kjære deg.Mannen din har seriøse problemer, det er det ingen tvil om. Innerst inne vet du nok hvor pillene tar veien.Det er typisk at han prøver å vri på hele greia og skal ha det til at det er du som har problemer og at det er du som ikke er riktig i hodet. Husk på at du har både rett og plikt til å ta vare på deg selv og barnet, enhver har først og fremst ansvaret for å ta vare på seg selv. Klarer du å ta vare på dere og leve i en slik situasjon som dere gjør nå? Ikke lur deg selv til å tro at du takler det eller at du greier å skjerme barnet for all galskapen som foregår, for det gjør du ikke.

Av og til skal en spørre seg selv i fullt alvor om de folkene en omgir seg med trekker deg opp eller trykker deg ned. Hvis du er ærlig med deg selv, vet du at dere ikke lever under sunne forhold.

Al-Anon er et et fellesskap for pårørende av alkoholikere/rusmisbrukere, de har selvhjelpsgrupper over hele landet og en landsdekkende opllysningstelefon: 51 66 00 00 Jeg har selv gått i en Al-Anon gruppe i noen år og fått uvurdelig hjelp.

Jeg fikk skikkelig vondt av deg da jeg leste innlegget ditt, skriv gjerne igjen og fortell hvordan det går.

Hilsen meg.

[Anonym bruker]

Hei, hei...

 

Jeg må si jeg kjenner igjen det du skriver. Har selv hatt problemer med noe dop og pillemisbruk. De dagene rett etter en pillerus så ble jeg en del fraværende og ser ikke ting på den måten det egentli er. Ble lett hissig, spesielt av beskyldninger som egentlig var sanne. Var vanskelig å komme seg opp av sengen ol. Og det hjelper ihvertfall ikke at du søker hjelp utanifra. Det kan da føles som mistillit o.l. Legg pillene dine på en hemmelig plass som bare du vet av, ikke nevn for han at du har fått utskreven mere medisiner. Legg merke til matvanene hannes, pupillene, og svette/kuldetokter,døgnrytme.. Ser du noe til det, så kan det hende han har ett problem ja..

 

Lykke til, og håper det ordner seg!

[Anonym bruker]

FRA HOVEDINNLEGGER:

 

Tusen takk for svarene fra dere. Var mye lettere å forstå hva dette er nå. Jeg tror han må være "perioderusmisbruker". Akkurat som han var periodedranker helt til han innrømmet det problemet sitt og frivillig begynte på behandling. Nå i det siste har det gått bra her, jeg har gjemt unna alt av smertestillende medisiner. Han jobber med å pusse opp huset, samtidig som han jobber nattskift på jobben. Virker som om han er rastløs og må ha flere baller i luften på en gang. Men jeg er redd for at han plutselig legger seg under dynen igjen. Medisiner kan han lure til seg fra andre familiemedlemmer.

 

Trodde en stund han var dypt deprimert, og at han etter det fikk raserianfall mot meg. Men det er vel kanskje heller slik at han blir sløv og trett av medikamentene, og så når det er tomt så kommer det et sinne frem. Han har vært sinna på meg for ting jeg ikke vet hva dreier seg om, jeg skjønner rett og slett ikke hva som skjer. Han har vært så sinna at han har vært helt svart i øynene og jeg har vært skikkelig redd. Har aldri opplevd sånt før fra andre personer. Og han kommer med uriktige beskyldninger mot meg som han hisser seg fryktelig opp over.

 

Jeg kommer kanskje tilbake med flere spørsmål til dere om det skjer noe her.

 

Klem til alle dere som svarte meg