Når skal den nye mannen få møte barnet??

[n_baby]

Jeg har en datter på snart seks år og har datet en mann i fem uker. Vi har kommet dithen at vi er blitt kjærester, og han begynner å lure på om han ikke snart skal få treffe henne. Min tankegang rundt det hele er at jeg ikke vil la henne møte noen før jeg er helt sikker på at dette er et forhold jeg har tro på. Men hvor lang tid det tar for meg å bli sikker på det, vet jeg jo ikke... Tiden vi får sammen blir jo også begrenset av dette, da han ikke får komme til meg før datteren min har sovnet og får heller ikke sove hos meg... Hva tenker dere om dette? Når er det greit i forhold til barnet å møte den nye kjæresten? Hvor lenge kan jeg forvente at han skal være forståelsesfull og tolmodig? Håper noen tar seg tid til å svare!!! Grubler så mye på dette!

[Snart_tenåringsmor]

Det kommer jo kanskje litt an på barnet også, men jeg tror ikke du trenger å vente så lenge.

 

For min del tenkte jeg sånn at når jeg har kommet så langt som at det er greit at han er kjæresten min - er det ok at barna hilser på også, fordi da gjør det alt mye lettere. Vi fikk mye mer tid sammen, og jeg fikk se samspillet mellom kjæresten min og barna. Dette gjorde jo også at det var lettere å fortsette å knytte seg nærmere til denne mannen som har kommet inn i livet mitt.

 

Det kan jo ta fryktelig lang tid før du føler deg helt sikker, og siden hun er 6 år - kan jo ting forklares dersom du ser at det ikke skulle gå.

 

Lykke til i alle fall :-)

[Gjest]

Du kan jo presentere han som en venn og med tiden la henne skjønne at det er litt mer.

 

[miatittin]

Hei:) Vi har vært igjennom den biten. Ungene på begge sider var den gang også seks år gamle.

Det var ikke noe problem. Jeg sa til jenta mi at det skulle komme en venn på besøk,han skulle kjøre oss til lekeland. I vårt tilfelle hadde jo han også barn da. Det hele ble helt naturlig,gikk kjempefint:)

 

Dette gjorde vi etter å ha kjent hverandre i bare en mnd.

Vi flyttet tidlig sammen også,bare etter tre mnd.!!

Vi er idag,fem år senere lykkelig gift,og fått en nydelig sønn sammen:)

 

Det har vel vært litt krangling ungene imellom iblandt,men ikke mer enn " vanlige " søsken gjør!

Men må si at jeg er glad ungene ikke var eldre,tror sikkert det hadde blitt mye vanskligere for de å akseptere det da.

Så tror det kommer til å gå helt fint for deg også

Introdusere han som en venn,gjør noe gøy sammen. Og det beste er at han ikke " trenger " seg på barnet ditt, men lar henne komme til han:)

 

Lykke til

 

[atommamma]

Slenger meg på siste innlegg her. Var sånn vi gjorde det også ....nesten. vi dro på hver vår hyttetur på sammeplass , med hytte vegg i vegg. Det hele ble veldig naturlig at de lekte sammen ..de traff jo ei ny jente der...hehehe

[KineMI]

Hei.

 

Jeg fikk ny kjæreste i april i år og han hilste på mitt barn før vi ble kjærester. Vi har ikke vist oss som kjærester foran mitt barn før i går, og i dag var første dagen han har ligget over til oss. Jeg har fortalt barnet mitt at jeg og han er kjærester da.

[solstjernen - seksbarns mor]

Eg hadde ikke latt min nye mann møte mine barn etter noen uker. Det hadde kanskje gått 5-6 mnd. Om ikke et år! Ville vist om det virkelig ble oss og ikke bare prestentere han for barna mens eg er nyforelska og alt er bra.

Har sett mange barn blitt triste for en mammas kjærester som dei har opna seg sånn for bare forsvinner ut av livet deres.

[santalia]

Hei frustrerte frue!

Jeg er også alene med barn, men har også prøvd å være stemor (et forhold der jeg involverte meg raskt og mye både til kjæresten og barnet hans, og som senere tok slutt).

Jeg gjorde meg mange erfaringer fra det forholdet og gjorde mange feil som jeg senere har tenkt at jeg ihvertfall ikke skal gjøre i forhold til mitt eget barn når jeg nå treffer en ny mann. Jeg leste også noe meget klokt som jeg ønsker å ta med meg: Ikke involver barna i date-prosessen!

 

Jeg tenker det at man vel egentlig bør være rimelig sikker på at denne personen man har truffet virkelig har potensiale til å være kjæreste, og ikke minst stefar til ens barn, og det vet man faktisk ikke før etter flere måneder. Hvorfor ikke bare kose seg å være kjærester en god stund? Jeg skjønner veldig godt at det er kjedelig at man ikke får vært sammen så mye, det er jo det man aller helst vil når man er forelsket.. Men samtidig mister man så lett hodet når man er betatt av noen, og min erfaring er den, at dersom man introduserer barn for ny kjæreste, blir man mye raskere til en liten familie, lenge før alle parter er klare for det egentlig.

 

Jeg synes du må forvente av kjæresten din at han skal være forståelsesfull og akseptere at du har et barn med det ansvaret det innebærer. Men har du ikke noe særlig fritid, da? Er ikke barnet ditt hos sin far innimellom? Har du familie, venner eller mulighet til å leie barnevakt litt oftere slik at du kan nyte forelskelsen?

[Anonym bruker]

Jeg mener nå at man ikke kan vurdere etter hvor lang tid det har gått... Jeg er fast bestemt på at datteren min skal møte en, og ber en kjæreste. Har hatt ett forholdt som varte nærmere ett år, uten at jeg var i nærheten av å en gang vurdere å la han møte henne. Godt var det, for det forholdet tok slutt. Jegt tror man bare vet det inne i seg. Min nåværende kjæreste møtte datteren min etter en mnd. Jeg visste at dette var det riktige og så derfor ingen grunn til å utsette det møtet... Om man får en kjæreste og ikke er sikker på om det vil vare eller ikke tør å introdusere barn og man, er det kanskje noen som visker i øret at dette ikke er det riktige...

[Singelmamma og banden]

Min erfaring tilsier at dersom den nye kjæresten ikke respekterer at barna holdes utenfor en stund, vil han ikke respektere at du har barn heller, og dermed ikke verdt å ta vare på :-)

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Jeg har vært sammen med en i snart to måneder og han har også lyst til å møte barna mine. Det ser ut til at de kommer til å møtes nå i julen:o) Jeg har fortalt barna mine at jeg har kjæreste og de synes det er spennende. Og de ønsker å møte han:o) Så hvorfor vente når man føler at dette er den "rette";o)

Man kan selvsagt aldri være 100% sikker, men så lenge man føler at dette vil en satse på og man legger planer for fremtiden sammen så kan jo man la kjæresten og barna møtes:o)

 

Mine barn er 8,12 og 13 år så dette blir spennende!

Lykke til med det første møtet.....når enn du bestemmer deg for når det blir:o)