hvor engasjert var/er han i babyen som kommer?

[satime]

Hei!

Jeg/vi er snart i uke 35 av svangerskapet, men ofte føler jeg meg alene om det.Det er som om jeg har gått å ventet og ventet på at han skal vise mer engasjement, men det skjer ikke. Har tenkt at det sikkert blir bedre når det nærmer seg, men nå er det jo bare 5 uker igjen, og ingen tegn til forbedring. Jeg kan føle at jeg snakker for mye om det, og holder mange tanker tilbake fordi jeg føler han synes det blir for mye babysnakk. Grunnen til det er at han som regel bare svarer kort -ja eller -nei, eller ikke svarer i det heletatt. Null engasjert!!!!!!

Han har heller aldri startet med å si noe ang. babyen. Kommer aldri med sine tanker rundt situasjonen. Noen ganger lurer jeg rett å slett på om han angrer......

Blir så lei meg!

[Tildemana]

Neida, du trenger ikke tro at han angrer, fordi du synes han virker uengasjert. Menn tar det så forskjellig. Noen er helt på tuppa, andre er mer avslappet. Men det betyr ikke at de ikke bryr seg selv om det kan virke sånn.

Min mann har ikke pleid å være sånn super engasjert. Og jeg synes ofte det er en ensom tilværelse å være gravid ( er gravid for 5.gang nå...). For oss som er gravide, så er det ikke til å unngå å tenke/snakke om det som skjer og skal skje. Min mann har vel aldri selv tatt opp en svangerskapsbok å lest for å finne ut hva som skjer. Men jeg har holdt han underettet. Og har nok av og til ønsket han var mer engasjert enn han har virket som til tider. Men vi har det tross alt i oss, det har ikke de.

Jeg har bare lært meg å godta at vi er forskjellige. Han kan ikke være slik JEG vil han skal være i alle situasjoner. Det er sikkert ikke jeg for han heller. Jeg har ikke noe problemer med det at han ikke hiver seg over svangerskapsbøker ogsånn. Men han lytter gjærne om jeg sier noe. Noe jeg pleide å gjøre i forrige svangerskap, var at jeg sendte informasjon til han på mail til jobbadressen hans, sånn uke for uke. Det satte han pris på , og det funket greit for meg.

Han engasjerer seg godt i barna og deres aktiviteter nå iallefall.

 

Det går nok bra, ikke stress med det.

 

 

[blond]

Tipper at han er litt redd for det som skal skje. Hva med å spørre han?

 

En del menn klarer ikke forholde seg til det som skal skje og skjønner ikke at det er en liten baby der inne i magen din (forstår det ikke emosjonelt). Det blir lettere for dem når ungen er ute og de får konkrete oppgaver. Da kan engasjementet komme.

[Anonym bruker]

Sånn var min også og jeg ble ganske såret over hvor lite han gadd å bry seg og det var alt i hele verden for meg. Ikke ble han for overivrig når babyen kom til verden heller så jeg ble ganske alene om det etter fødsel også..... og det har vært noe heftige diskusjoner om det. Klarer ikke å holde kjeft jeg.

 

nå 1 år etter så har en nær venninne blitt gravid og jeg er like uengasjert selv om jeg gleder meg veldig på hennes vegne. MEN det er akkurat som jeg glemmer at hun går rundt med mage fordi jeg ikke føler graviditeten sånn jeg gjorde på meg selv når jeg hadde barnet i magen. Så da begynner jeg å forstå samboeren min... det er ikke så forbanna lett å sette seg følelsesmessig inn i det som skjer med den gravide som den gravide selv føler det..

 

dessuten hormonene min boblet så det var nesten å tro at jeg hadde blitt fullstendig sinnsyk... og det igjen gjorde jo til engasjementet og følelsen av å ha en samboer som brydde seg veldig om meg og babyen i magen syns jeg var lik absolutt nada..

 

råder deg til å kose deg over å være gravid og gjør det alene sitt og fantaser om hvordan babyen blir og hva dere TO skal gjøre når den kommer til verden og lev litt i din egen verden.. og drit i samboeren la han komme og spørre.. Så snart du inntar denne holdningen så blir han mer nysgjerrig og interessert... tro meg!