Tre uker med ungene hengende rundt oss hele dagen!!!

[Anonym bruker]

ÅÅÅÅ.....det er så slitsomt!!!

Får nok masse pepper for at jeg sier sånt,men det får dere bare gjøre!

Disse ungene leker nemlig ikke med andre barn! Derfor henger de rundt oss hele tiden. Selvfølgelig skal vi være med ungene også! Men er det ikke mest rett at barn leker med andre barn?

 

Og alle bio-mødre!!! dere hadde også blitt irritert om deres egne barn hadde hengt rundt dere hele tiden også.

Jeg er også biomor,mine unger er rundt meg av og til også,men for det meste liker de å leke med andre barn!

 

De her barna bor fem minutter her i fra,så de kunne lett ha gått til event. venner! Mor sier de har mange,men når vi spør ungene så har de ingen!!!

[Anonym bruker]

ikke alle barn er like flinke til å sosialisere seg...

kanskje er de mer innadvendte enn småsøsknene? sjenerte?

[-Hengebuksvinet-]

Om dere skal på ferie kommer man litt ut av hverdagsrutinene, og på nye og spennende steder er ofte ungene flinkere til å aktivisere seg selv. Dessuten er det jo mange aktiviteter man kan gjøre som familie om man er hjemme også, sånn at man slipper å sitte opp på hverandre.

 

Har dere barna mye til vanlig? Om ikke er det vel ganske naturlig at de tråkker opp på dere når de først er der. En god ide kan kanskje være at dere som voksne er flinke til å gi hverandre pusterom. Som at faren tar med alle ungene på sykkeltur/trilletur, bading e.l., og at du kan slappe av hjemme med en bok. Og omvendt. Da får man mer overskudd senere.

[Anonym bruker]

vi har barna mye, i perioder mye mer enn 50% noen måneder, og noen måneder mindre, men også da en god del, temmelig åpen ordning, kommer an på skole, jobb, ferier, fritidsaktiviteter etc.

men når de er her er det fremdeles temmelig opp på oss. de leker aldri sammen, de leker aldri alene, de er aldri på rommene sine, de leker ikke ute, om ikke vi noen er med. det er ikke sant at de henger mindre på pappan jo mer de er her. skulle tro det var naturlig, men det funker ikke slik her hos oss.

[Aprilbaby07]

får dere noe ferie for dere selv da?

 

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, men i samme situasjon.

Vi får aldri ferie for oss selv.

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke HI, men er i akkurat samme situasjon. Vi får ingen ferie for oss selv. Avtalen er annenhver jul og påske og 2 uker på sommer, i tillegg til at vi praktiserer annenhver uke der det ofte er mer enn annehver uke.

Jul og påske er umulig for oss å planlegge de ganger barna skal være hos biomor. Som regel dukker det opp noe som gjøre at barna skal være hos oss likevel. Jeg synes det er i ferd med å bli ganske håpløst og det er et tema som er vanskelig for meg som "stemor" å ta opp. Jeg vil jo gjerne at barna skal være her, men jeg savner et sett med regler som ALLE skal forholde seg til.

 

Mannen min er grei å prate med om dette (til en viss grad). Han er ofte litt for lite konsekvent og gir etter for biomor for lett. Han mener nok jeg klager litt for mye (mener ikke å klage), men føler jeg blir holdt litt i tåka. Jeg er den siste som får greie på når de kommer og når de drar. Utover annenhver uke ordningen.

 

Noen tips??

(Gikk selvfølgelig inn i dette med vidåpne øyne og ikke misforstå, jeg ønsker å ha barna her annenhver uke og i ferier, men nå sklir det ut. Barna er også slik som HI beskriver; mye inne, krangler og lite selvstendige, henger liksom på oss voksne).

[Anonym bruker]

Som stemor får man nok fort reaksjoner om man sier det man mener om disse tingene du nevner her.

 

Jeg er ikke stemor, men skjønner deg godt!

 

Klart du skal være med å bestemme når ungene skal være hos dere. Du må jo også planlegge i forhold til det.....eller rettere sagt, det er jo sikkert du som må planlegge det meste. Sånn er det jo for oss kvinner, det er vi som sørger for å ha nok mat i huset, og at alt er som det skal være.

Jeg ville satt fram krav om å være med å bestemme dette, ettersom det også har betydning for deg. Dere er jo en familie, og da er det dere i fellesskap som skal ta beslutningene, ikke mannen (og eksen) alene.

 

Når det gjelder barn som henger mye på de voksne, så mener jeg at barn ikke har vondt av å kjede seg litt eller å være nødt til å finne på noe å gjøre selv. De trenger ikke å aktiviseres hele tida eller henge på de voksne, men de må få beskjed om det.

 

Som stemor blir du sikkert "uglesett" om du sender dem på rommene en stund, men det tror jeg stort sett alle mødre gjør av og til.

Det skal være lov for en stemor også å ha et normalt liv, med rett til å si fra i eget hjem.

[Anonym bruker]

Godt sagt!

[Anonym bruker]

Jaaaa.... det er slitsomt!!!!

Dette er nok ungene klar over også, dei vil nok gjere sitt aller beste for å sikre seg at de ikkje skal få tid saman. Det er også godt mogeleg at det går på tur, slik at dei av og til får tid for seg sjølve. Dei vil vel og markere sitt revir.

De som vaksne må her sørge for ein balanse, og når det vert for mykje sei klart i frå om at no kan dei gå ut, eller på rommene. Unger skal ikkje styre heimen, det er verken bra for ungane eller fellesskapet.

Det er viktig både for barn og vaksne å ha sine eigne grenser,samt det å vise respekt for andre sine. Det er og naudsynt for at folk som lever saman skal trivast.

 

Sjølvsagt skal ein ta godt vare på barna, å gje dei tid og omsorg. Men barn har og godt av å lære at dei er del av eit fellesskap.

[Anonym bruker]

Jeg er i en situasjon hvor det finnes mine,dine og våre barn. Og jeg liker heller ikke at noen av barna henger rundt oss hele tiden. Heldigvis de har sine hobbyer, venner, okupasjoner.

 

Av og til, ja, det er greit de er med oss, hengende rundt oss. Men at de skal være rundt oss hele tiden, det synes jeg ikke er greit. De er barn, vi er voksne, de trenger ikke kanskje å høre alt vi sier, trenger ikke å blande seg i alle diskusjoner vi har, der må være skille mellom barn og voksne. Så, jeg er enig med deg. Det er bare problem hvis barna sliter med å finne venner, og vil bare være med voksne.

 

Lykke til!