Ukritisk forhold til dåp!

[Anonym bruker]

Synes mange her inne har et ukritisk eller lite gjennomtenkt forhold til dåp. Ved å døpe barna deres, velger dere å "oppdra barna i den kristne tro". Er det det du planlegger å gjøre, når du bærer barnet ditt til dåpen? Kirken er ikke en seremonimester, synes jeg. Dersom man "bare" vil døpe barnet sitt fordi det er fint med en markering, og "da er det er det så fint i kirken", synes jeg det er misbruk av kirken og det den står for. Nå mener jeg ikke å si at man ikke kan være kristen uten å løpe i kirken hele tiden, selv kaller jeg meg personlig kristen, men har ikke vært på gudstjeneste på aaaaldri så lenge. Men jeg vet hva jeg står for og hva jeg ønsker å formidle til barna mine. Personlig kan jeg ikke stå inne for det foreldre og faddere skal stå for i en dåpshandling, og velger derfor å ikke døpe mine barn. De vil bli barnevelsignet, da jeg mener at dåp bør være en bevisst handling. Men det siste er jo begynnelsen på en helt annen diskusjon....

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg. Selv er jeg ateist og det er derfor jeg ikke har døpt barna mine. Vet jo at jeg aldri kommer til å oppdra dem som kristne. Men skulle de senere i livet føle at de tror på gud og slikt skal jeg ikke stå i veien for de valg de måtte ønske å gjøre.

 

Jeg har også kristne venner som døper barna sine og jeg syns det er helt rett av dem å gjør det. Det jeg har problemer med at folk som ikke tror, men gjør det fordi besteforeldrene vil det eller fordi kirka sin sermoni er så fin.

Jeg har også flere ganger blitt spurt om å være fadder. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg skal reagere på det. Greit at mine venner ønsker å døpe barna sine, men de vet jo også hva mitt synspunkt er.

Jeg har svart nei og har etpar ganger fått til svar tilbake at presten dems bryr seg ikke om at jeg ikke er kristen.. !!!!!

Men det er feil for meg. Jeg kan bare ikke stå der å lyve for presten, venner og familie. Men forstår ærlig talt ikke hvorfor så mange syns det er så lett.

[Anonym bruker]

Hei, jeg er prest og mor til to! Ukentlig har jeg samtaler med folk som bærer ungene sine til dåp. Mange synes det er vanskelig å si at de skal "oppdra i den kristne tro". Det er ikke fordi de ikke tror selv, men at de ikke vet hva en slik oppdragelse skal innebære i praksis.

De færreste av dem går ukentlig i kirken, men de føler seg knyttet til kirken ved livets store begivenheter og de har en tro, selv om de ikke synes at det er så lett å snakke om til andre.

Vi som er prester opplever ofte at folk tror mye mer enn det flok flest tenker om hverandre. Fordi man ikke tør å prate om sånt! Det å oppdra i den kristen tro er ikke nødvendigvis mer enn å synge aftenbønn. Selv plusser jeg på bordbønn, samt at mine barn ofte er med i kirka og spiser kjeks når mamma har gudstjeneste. Jeg har aldri opplevd å møte par som ikke har en gjennomtenkt holdning til dåpshandlingen og forpliktelsen. De som synes ansvaret er stort å bære alene får også trøst i det at ansvaret er delt på tre; menighet, faddere og foreldre! Dere skal overhode ikke tenke at folk flest har et ukritisk forhold til dåp, det er feil!

[firemerkersmør]

Jeg mener også at "kristne tro" har litt med kulturhistorie å gjøre. Jeg ser ikke på meg selv som kristen, men opplever at jeg lever i et kristent samfunn, og med kriste grunnverdier og "livssyn". Jeg mener dette er nok.

 

Desuten, hvis bare de som er personlig krsene skulle bruke kirken hadde vi ikke hatt flere enn 10 kirker her i landet. Det hadde jo vært trist. Jeg synes det er hyggelig å bruke kirken jeg.

 

Veldig fint innlegg fra presten over her.