Anonym bruker Skrevet 29. juni 2006 #1 Skrevet 29. juni 2006 jeg elsker stebarnet mitt og kunne gjort alt for henne! nå er hun bare 4 år også da så jeg er heldig:) og jeg vet at jeg aldri kommer til å elske mine biologiske barn mer enn henne!! kanskje kjenne en annen slags følelse,men guuud som jeg elsker henne-hun er så nydelig! jeg gir henne hele meg + enda litt til, jeg elsker å være stemor! måtte bare si det:-)
Anonym bruker Skrevet 29. juni 2006 #2 Skrevet 29. juni 2006 neeeeiiiii,jeg er verdens beste stemor altså,beklager;)
Gjest Skrevet 29. juni 2006 #3 Skrevet 29. juni 2006 Det er jo et ordtak som handler om at kjærlighet vokser når man deler den... Tolker det slik at hvis man er kjærlig mot noen, vil kjærligheten til vedkommende vokse seg sterkere. Man må bare tørre å vise kjærlighet. Enig med det i at det nok er lettere når man kommer inn i barnets liv mens det ennå er lite. Jeg har også vært heldig sånn. Men opplevelsen av å bære fram og føde et barn, å bli mor....for meg er det ikke sammenlignbart med noe annet jeg har opplevd.... det er som å få livet i gave. Høydepunktet på dagen er når klokka nærmer seg fire og jeg kan dra i barnehagen og hente vesla. Da dundrer hjertet som om jeg skulle være nyforelsket lottomillionær med alt å gi min utkårede:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå