Gå til innhold

Jenta har alvorlig kromosn feil, 25 uker


tjorven 1

Anbefalte innlegg

og jeg synes da hun burde få slippe...men jeg må jo søke siden jeg har kommet så langt..har heldigvis en jente fra før på 2,5, men mistet en i 15. uke der fødselen satte i gang og nå dette...

 

Må jo godkjennes av en nemd siden jeg er såpass langt på vei, bruker de lang tid på dette?

 

Gir de babyen noe så hun dør inni magen min eller etter at hun kommer ut?

 

Får jeg MASSE smerte stillende?? Da jeg fødte i 15 uke fik jeg ingen ting, nå var dette i bodø da men det foreløp som en vanlig fødsel og det er for j... når du ikke får en levende baby i premie...

 

Legen syntes det var rart at graviditeten var gått såpass langt siden denn kromoson feilen er stor og tyder på multihandikap..

 

Vel det er 3. gangen det går galt etter vesle jenta, på 2,5 så no galt er det jo...

 

huff dette er for j.... men det vet jo alle dere her inne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva for feil er det? Kan hun leve med det? Å fjerne henne hvis det er håp om at hun kan klare seg syns jeg høres forferdelig ut. Men det er klart at om hun kommer til å dø likevel blir det jo litt annerledes. vet ikke om det tar lang tid å søke, antagelig ikke siden det er et liv det er snakk om. håper du har tenkt deg om både ti og tjue ganger. Hun vil bli født normalt så langt ut i svangerskapet, og du får nok det av smertestillende som du ber om. Lykke til, det gjør meg forferdelig vondt. Har selv mistet min lille datter, hun døde like gammel som jenta di er nå. Vil gjerne høre hvordan det går med deg. Masse styrkende tanker og klemmer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjorven, noe så ufattelig trist..... Livet er ikke rettferdig mot deg.

 

Dette kan ikke beskrives. Jeg har selv to små engler på kirkegården som er født i uke 22. Mine gutter døde av seg selv, og vi vet enda ikke hva som går galt.

 

Det er et ufattelig valg dere må ta som må velge/ikke velge å avbryte... Jeg kan ikke forestille meg det.

 

Hva de gjør med den lille jenta deres i magen først er jeg ikke sikker på. Min kusine måtte føde sin datter som hadde store fysiske handicap levende og datteren døde kort tid etter fødselen, hun var ca 6 mnd på vei.. Kanskje de gjør det annerledes hos deg?

 

Da du skal føde nå, så får du det du vil av smertestilende. Men det vil allikevel gjøre vondt... Jeg fikk smertestillende i rumpa, tror det var paralgin forte av noe slag. I tillegg så fikk jeg to sprøyter med Petidin, et morfin stoff.

Jeg fikk ikke tilbud om epidural, kanskje du gjør det, men det vil nok allikevel gjøre vondt.

 

Sørg for å få den tiden dere trenger sammen med den lille babyen deres på sykehuset. Ta mange bilder. Vi ser på våre våre bilder mye, som terapi for oss selv. Det er så fryktelig endelig da man reiser fra sykehuset.

 

Ta vare på hverandre du og Tjorvenmannen.

 

Klemmer fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til anonym jeg har tenkt meg om litt flere ganger enn det, prognosene på akkuratr hva som skjer om hun blir født vet de ikke men hun vil ikke leve særlig lenge, de fleste med denn kromoson feilen ender i spontanabort, så det er utrolig at hun har overlevd så lenge.

Jeg er oppvokst med multihandikappede rundt meg så jeg vet hva det vil si, legene støtter dette 100% Så vær så snill ikke sett min avgjørelse i tvil, dette er ikke noe man tar lett på.

Jeg har en sparkende jente i magen som jeg vet skal dø...

 

 

Takk kjeære steinbukk, tror det er lurt med bilder ja...hun blir jo 26 uker før hun kommer ut, og det hjelper faktisk å ha fått et svar på hvorfor...

 

Regner med at nemda godkjenner i morgen og da får jeg en pille som forbereder kroppen på fødsel.. og ja så tror jeg jeg får noen stikk piller, det hele kan ta 2-3 døgn før vi er i gang.... Grusomt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, håper du får svar fort, siden du har bestemt deg.

Kjenn på sparkene og gi henne navn så fort som mulig.

Jenta mi levde i litt over 2 måneder utenfor magen. Siden det ikke er så lenge, er jeg veldig glad for at jeg viste det var en jente og at jeg hadde navn på henne inne i magen også. Ta vare på den tiden det blir selv om det føles mest som tung venting nå. Alle minner er jo verdifulle i ettertid.

Masse lykke til, både nå og etterpå. Bruk mye tid på den andre lille jenta di, eneste trøst du har nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nemda tok saken i dag og etter å ha snakket med sjfen på føden ,sjefen på ny født og sjefen på gyn, i tillegg til sjefen på riksen var konklusjonen enstemmig, ikke forenelig med liv. Fødselen blir satt i gang på tirsdag, har fått beroligende og sove piller som jeg kan leve p¨å i helgen...

 

Fy fader jeg tror jeg kommer til å klikke inni mellom...

 

Jenta mi, tror hun skal hete Ida Marie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ida Marie er et nydelig navn på en liten engel.

 

Den avgjørelsen dere har tatt er en fryktelig avgjørelse å måtte ta, jeg vet også mye om hvordan det er å leve med handikappede barn, og det er tungt. Jeg ville bare at du skulle føle at noen støtter deg 100% i den avgjørelsen som dere har tatt, for det gjør jeg.

 

Skjønner godt at dere har det kjempetungt. Selv om dere ikke kommer til å få oppleve babyen utenfor magen, har dere jo opplevd henne inne i magen, og de gode minnene skal dere ta med dere videre.

 

Kommer til å tenke på deg på tirsdag, og lover at jeg skal tenne et lite lys for engelen din den kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg beklager at det øverste innlegget mitt kom litt feil ut... jeg så ikke at det kunne sees som å trekke beslutningen deres i tvil før jeg leste gjennom det nå. Beklager så masse, nå fikk jeg skikkelig dårlig samvittighet.Det var jo ikke meningen i det hele tatt. Det er litt av en situasjon og litt av et valg du er i nå, og støtter deg hundre prosent. Så mange trøstende ord kan jeg ikke finne, men sender deg mange varme tanker. Tenner et lys for lille jenta di i kveld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så ufattelig vondt å høre om jenta di. Et valg man aldri skulle oppleve å ta... Hjertet mitt blør for deg og den lille prinsessa. Selv mistet jeg Linea nesten 24 uker gammel, hun døde bare plutselig, og vi vil aldri få noen grunn. Men heldigvis er jeg velsignet med to andre små også, så i sorgen finnes også glede. Du kan jo melde deg inn på www.englesiden.com. Vi er mange engleforeldre der nå som stiller opp for hverandre og støtter hverandre. Sender deg en stor og varm klem

Hilsen Gry

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, i dag er det tirsdag og mine tanker går til deg nå. Jeg var i akkurat samme situasjon for 3 mnd siden. I uke 34 i svangerskapet ble d oppdaget at lillejenta vår hadde den alvorlige kromosomfeilen trisomi 18. D var helt uventet og vi visste ingenting, dette tiltross for flere ul gjennom svangerskapet....Hun levde da vi fikk beskjeden, men døde i magen min 4 dager etterpå og ble født 4 dager etter det igjen. D er så ufattelig trist og meningsløst....finner ikke ord. Vi har mange fine bilder av tulla som var 1200gr da hun ble født + hand og fotavtrykk, og hadde en fin begravelse med nærmeste familie. Nå går tiden til å bli fortrolig med d som har skjedd og lære seg til å leve videre. Hun vil alltid leve i våre hjerter og minnene fra spark og bevegelse i magen vil jeg for alltid ha med meg. Jeg føler med deg og mine tanker går til deg og din familie!!

 

Vennlig hilsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde også en veninne som opplevde trisom 18 helt grusomt. Min veide 1080 g så hun hadde grei størrelse. hun var flott. har også tatt mange ul hele svangerskapet, men oppdaget det da ikke før jeg var 23 uker....hånd og fotavtrykk var helt nydelig... så fint å ha.....

 

vi kommer oss videre selv om det er så tungt så tungt...

 

Klem til deg, håper vi sees på første trimester før eller senere....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler med deg. Er vondt å høre slike historier, men dem finnes og det er godt at det finnes noen som deg... noen som skriver om dem. Jeg tror du vet best hva du gjør og ikke andre her i forumet som vil rette pekefingre og fordømme abort og slikt. Dette er nok en av grunnene til at jeg ikke vil si for mye i abortdebatter og være fanatisk opptatt av dette. Alle situasjoner er forskjellige og det er vel dette som lager verden så vakker, men så vanskelig og skremmende til tider. Håper du får gode råd, sympati, kjærlighet og støtte av dem som står deg nær, med eksperter og alt som kan hjelpe deg til å komme over en slik traumatisk avgjørelse...

 

Varme tanker og støtte kommer fra sørlandet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...