Stedattra mi sa til meg i dag at mora pleier å gi ho RIS!!!!

[Anonym bruker]

Ho er 8 år og synes det er flaut sier ho!! Og jeg ble helt ifra meg da ho sa det!!

Hva ville dere andre-som stemødre ha gjort med dette??

[libro2]

ta det opp med far i første omgang. snakk så med helsesøster el evt barnevern for å få veiledning. for går dere direkte til mor så kan ungen risikere å få svi for at hun har sladra. å garantert at hun ikke tør fortelle det til deg flere gang..

[ana baroma]

Snakk med far, det er han som må ta saken videre i samarbeid med deg. Enten rett til barnevernet eller via helsesøster. Hadde tatt det til BV direkte tror jeg for råd og veiledning. Må vel legge inn en bekymringsmelding om det. Men å slå barn er ikke lov i Norge. Og dersom barnet ikke lyver - så er det en alvorlig sak. Såvidt jeg husker, så ble en mann dømt til ubetinga fengsel for det for ikke så veldig lenge siden!

[Anonym bruker]

Oppfordre ungen med at "Det bør du si til læreren din". Kanskje er det sant, og kanskje ikke. Om det ikke er sant, og det at ho sa det har noe med hennes relasjon til deg å gjøre, så vil ho neppe si det samme til læreren.

 

Om det er sant, og ho ikke vil si det til læreren, så vil ho neppe sette pris på å måtte snakke om det til helsesøster, BV o.s.v.

[Maud]

Jeg synes du skal si til henne at du og pappa har snakket om det og at det hun fortalte er alvorlig. Voksne har ikke lov til å slå barn. Deretter må pappa'n snakke med mamma'n. Jenta må få vite at dere snakker med mamma'n og at dere tar dette på alvor. Dere må se hva som kommer ut av de samtalene og så vurdere hva dere skal gjøre videre. For meg virker det utrolig feigt å overlate ansvaret til læreren. Hvis ikke stemor og pappa tar ansvar for å beskytte jenta, hvem skal da gjøre det? Hvis det blir aktuelt med bekymringsmelding til barnevernet, bør dere være litt ekstra observante på hvordan jenta har det og hva hun forteller om det som skjer hos mamma. Et utsagn fra barnet om noe slikt er vanskelig for barnevernet å bygge på.

 

Det er veldig viktig at voksne som får høre slikt fra barn tar det på alvor. Hvis det er bare "tull" må jenta få høre at slikt kan man ikke si og hvis det virkelig forekommer, må jenta oppleve at de voksne rundt henne ønsker å beskytte henne mot slike handlinger.

[-Hengebuksvinet-]

Selvfølgelig kan det være sant om hun ikke vil dele det med lærer, kanskje var det et stort skritt å si de til stemor for akkurat dette barnet. Jeg mener at man alltid bør ta sånne ting på alvor, og hadde derfor tatt kontakt med barnevernet. De har erfaringer med lignende saker, og vet hvordan man bør gå frem videre. Hadde mitt barn sagt sånne ting om meg til tross for at det ikke har rot i virkeligheten, hadde det selvfølgelig vært trist. Men jeg synes likevel at man bør ta barnet på alvor, inntil det motsatte er bevist.

[Gjest]

greit å vite først da om det var en engangshendelse eller noe som har skjedd flere ganger...

 

en enkelt episode med et klask er vel tynt grunnlag å kontakte BV på, ville nok også foreslått at far prater med mor først og hører hennes versjon

[Anonym bruker]

Skilte far har en utrolig svak posisjon i forhold til hennes høyhet alenemora.

 

Han er overhode ikke i noen posisjon som lar ham si til mor at han først vil høre hennes versjon, for deretter å vurdere om han skal melde henne til barnevernet. Dette er trusler og trakasering (eller kan oppfattes slik), og kan føre til at han får se mindre til sitt eget barn.

 

Nei, er du bare far, må du jatte med mor, eller i hvert fall ikke provosere henne.

[Maud]

Ærlig talt, det kommer vel an på hvem biomor er?!

[Anonym bruker]

OK, det KAN jo være ei som

 

1) riser sitt barn

2) synes det er greit å bli meldt til barnevernet for det av eksen.

 

Slike biomødre finnes sikkert. De synnes det bare er hyggelig å måtte slutte å gi ris, plus kanskje få litt hjelp av både eksen og barnevernet til å sette grenser på en ordentlig måte.