Samvær med baby annenhver dag?

[Anonym bruker]

Far til mitt barn har ikke sett barnet i det hele tatt siden det ble født. Barnet er nå 7 mnd, og nå plutselig krever han å få ha henne annenhver dag, til forskjellige tider, fra 3 timer den ene dagen til 6 timer neste dag osv ettersom det passer inn i hans liv..

Vi bor ca 1 times kjøring fra hverandre. Dette mener jeg er helt uakseptabelt, da barnet er så lite og ikke kjenner han, og så skal jeg plutselig bare sende ungen til han annenhver dag.. Faste rutiner, sovevaner, trygghet og stabilitet kan vi jo i så fall bare glemme..

 

Hva mener dere? Er det dumt av meg å nekte med tanke på en evt rettsak? Dette er den eneste løsningen han går med på, han truer med rettsak og beskylder meg for samværssabotasje hvis jeg ikke skriver under...

 

Jeg har ingen tro på at et sånt samvær vil fungere for barnet... Dette kan da ikke være det beste for barnet.

[Anonym bruker]

For guds skyld,ikke føy deg det minste etter den mannen! Skriv ned alt han har sagt og gjort frem til dags dato,og ta godt vare på det! Han har ingen rett til å gå frem på den måten,han må jo mangle et eller annet oppi toppen som tror han kan komme og kreve noe sånt! Si at hvis han vil se barnet,får han innkalle til mekling,slik at dere kan prøve å bli enige om en evt. samværsavtale der. Han har ikke sterke kort på hånden da han ikke har vist interesse før nå,og så går frem slik han gjør. Så får du se om han tør å stille de samme vanvittige kravene med en mekler tilstede. Om han ikke gir seg,kan det jo gå mot rettssak,og da kan du nok føle deg trygg på at ikke får viljen sin. Noe samvær vil han vel antagelig få,men med forhistorien tviler jeg på om han får mer enn maks annenhver helg,eller annet tilpasset samvær etter barnets alder og behov. Er du glad for at vil stille opp da? Å si at du "saboterer" samværet er jo bare tull,det vet du vel selv at du ikke gjør. Han når ingen vei med å si sånt,ihvertfall ikke i en rettssal!

[Kjetil!]

"sende barnet"?? Hadde han tenkt at ungen skulle ta bussen åleine? Eller er det snakk om Noregspakke kanskje?

 

Nei, ungen kjenner ikkje faren. Og det er eit argument FOR samvær, ikkje mot.

 

Kvifor kan du gløyma faste rutinar om faren har mykje samvær? Eg kan iallfall lova deg at faste rutinar ikkje vert følgde dersom faren berre skal ha bittelitt samvær. Skal faren ha mykje samvær, er både ungen, du og faren på lengre sikt avhengige av at dei same rutinane vert følgde. Og slike ting kan fint skrivast i ein avtale, om ein ynskjer det.

 

Og kvifor meiner du at ungen ikkje er trygg hjå faren? Vert ungen mindre trygg på faren når han har lite samvær? Og kvifor er sporadiske og sjeldne samvær meir stabilt og trygt enn hyppige samvær?

 

Og kvifor er det gale at samværa skal passa inn i faren sitt liv? Det er då verre om han skal ha samvær som IKKJE passar inn i hans liv?

 

Ja, det er dumt å nekta. Om du ikkje har eit betre alternativ (alså eit anna forslag som gjev barnet god kontakt med far, men som tek betre omsyn til deg, til lang reiseveg og andre ting som er viktig for deg), ser eg ingen gode grunnar til å nekta han det samværet.

 

Eg ville ikkje ha gått med på så hyppige samvær sjølv, særleg ikkje med så lange avstandar (då ville eg heller ha samla samværa så dei vart sjeldnare og lengre). Men det har ingen ting å gjera med kor ungen er mest trygg.

[Anonym bruker]

Dette hørtes ikke bare bare ut.

Jeg hadde ikke gått med på dette om det hadde vært mitt barn. Vært litt i samme situasjon selv, og nektet. Var da i samtale med familievernkontoret og barneværnet (barneværnet grunnet litt andre ting også, men siden de lå vegg i vegg så passer det å prate med de samlet)

Og som de sa til meg, så skulel jeg stå på det jeg mente selv. Jeg kjente barna best. Og en står vanskeligere i en rettsak om en har godtatt ting en ikke er enige i. Da mener du at det er helt greit at barna er der. Så tenk litt lengre frem. Og tenk på hva som er til barnets beste.

 

Jeg synes ikke du kan levere barnet så mye til en person barnet ikke har sett før. Selv om det er pappan. Slikt bør begynnes med samvær med mor, far og barn. Er ikke dette mulig bør mor byttes ut med en annen barnet er fortrolig med. Er en heldig tar denne tilvenningen kort tid, men det kan by på problemer også. Far trenger også å bli kjent med barnets rutiner. For det er ikke fars rutiner som skal følges, det er barnets. Enkelte rutiner er annderledes hos far enn hos mor. Men de viktigste slik som mat, soving osv osv. bør være de samme, for at barnet ikke skal bli helt forvirret.

Er ikke far enig i dette, så er det bare å la han be om mekling eller evt rettsak. Hvem som da vinner er igrunn likegyldig, men du har gjort det du kan og stått for det du mener er riktig for ditt barn. Og utifra det du har skrevet blir kommer nok du best ut av dette.

 

Og en må ta og gi litt i forhold til samvær med far. Men han kan ikek komme og forlange at alt skal gå etter hans sin pipe. Hvertfall ikek når han ikke har vist interesse før nå. Men viser du litt vilje til å gjøre dette litt knirkefritt om du har mulighet til det. Kan det tjene deg i ettertid.

 

Ta en prat med familievernkontoret. Så får du noen andres synspunkter på dette også. Evt noen å støtte deg til. Helsesøster er også gret å snakke med.

 

Som noen over skrev. skriv ned alt du får av han i mld,, tlf samtaler osv osv... En glemmer så alt for fort. Små ting kan bli viktigere i ettertid.

 

Ønsker deg lykke til

[-Hengebuksvinet-]

å ordne opp i dette dere imellom, med mindre han er åpen for din argumentasjon. Derfor tror jeg dere bør satse på å sette opp en samværsavtale ved hjelp av fam.vern kontoret. De har tips både til hvordan en ev tilvenning bør foregå, og kan også ha innspill til når det ev er gunstig å trappe opp eller begynne med "vanlig samvær". Til å begynne med vil de nok anbefale at samvær foregår med deg tilstede, siden barnet ikke kjenner faren. Dessuten er det gratis.

 

Jeg tror det er ytterst lite gunstig at samværet skal foregå helt på farens premisser, og synes vel eksen din er ganske korttenkt om han mener at han har rett til å kreve samvær akkurat når det passer han. For å bli en god far må han nok begynne å tenke litt mer på barnets beste.

 

Men til slutt, egentlig så er det jo superpositivt for barnet at faren vil ha kontakt. Prøv å ikke la ditt og farens dårlige forhold og samarbeidsmiljø gå utover barnets kontakt med faren, men heller svelg litt kameler. Men sats på en tydelig samværsavtale, sånn at dere i fremtiden slipper å krange om hvordan dette skal organiseres.