HVOR GAMLE ER DERE?

[Anonym bruker]

Lurer bare på hvor gamle dere modne mødre er.

Føler meg litt midt mellom ung mor og modne foreldre her..

Inne på ung mor fikk vi et innlegg fra en moden mor som mente at alle unge mødre var alenemødre el noe i den dur. Fikk et inntryk av at hun trodde vi var dårligere mødre enn andre. Hva tror dere?

Prøvde ikke dere å få barn da dere var unge? Ønsket det?

Rekner med det er noen av dere som ikke fikk bar før dere var blitt "modne foreldre" fordi dere bare ikke greide å bli gravid tidligere.. eller?

Følte bare at det innlegget på ung mor var litt urettferdig jeg, så jeg kunne tenkt meg å høre hva mode foreldre generellt mener om oss unge, for jeg vil tro noen av dere har tro på oss.

Liker ikke å dra alle under en kam..

 

Jeg selv gikk gravid samtidig med ei venninne av mamma. Jeg 19 år, hun 39. Vi var begge gravid for 1. gang, og vi har gjort mye sammen, barna våre er lekekamerater, og jeg føler ikke at hun tror jeg er noe dårligere enn henne liksom...

 

[LilleGumman]

Jeg er 36 år og har nettopp fått min 3. datter. Jeg er nok at de yngre modenmammaene, her har vi nok alt fra 35-45? De fleste av oss var mye inne på BiM's modenmammasider og har fått en veldig hyggelig tone. Tror det å bli foreldre er noe folk må få gjøre når det passer den enkelte. Finnes nok fordeler med å være ung mor - og fordeler med å være moden mor. Og antallet alenemødre er nok sikkert omtrent det samme ;-) Synd at noen har vært moraliserende inne på ung mor. Synes disse sidene er best når vi tillater alles meninger.

[strikkballen]

Hei!

 

Er 41 og har nettopp fått barn nr 2. Tror absolutt ikke unge mødre er dårligere mødre enn oss "eldre", det skulle bare mangle. Det er ikke alder det kommer an på. Om det er flere alenemødre blant unge vet jeg ikke, men uansett - alenemødre er vel like gode mødre som andre.

 

Jeg prøvde ikke å bli gravid før jeg fikk min første for 3 år siden. Ønsket det faktisk heller ikke, ikke før jeg traff pappaen til de to gullguttene mine. Var nok for umoden og rastløs før. Så for meg passer det best å være "gammel" mor. Men generelt vil jeg kanskje tro det er en fordel å være litt yngre enn meg.

 

Så - jeg har stor tro på unge mødre! Og på eldre. Synes vi mødre bør støtte og backe hverandre opp uansett alder eller andre forskjeller.

[Anonym bruker]

Jeg har fått barn med ti års mellomrom, og jeg vil si at jeg er en langt bedre mor nå enn for ti år siden. Men det er ikke med det sagt at unge mødre er noe dårligere mødre. Men man får vel et litt annet perspektiv på ting når man blir eldre, og er tryggere på seg selv, både som individ og omsorgsperson. Mitt inntrykk er at hovedforskjellen mellom yngre og mer modne mødre, er at vi modne mødre gleder oss over barna på en annen måte. Kanskje fordi at tiden er i ferd med å renne fra oss. Vi har ikke 20 fruktbare år foran oss. Og sjansen for å få et friskt barn er redusert. Så det blir på en måte et litt større under!

[Anonym bruker]

Takk!=)

Godt å se at det ikke er alle modne mødre som har denne holkdningen. Ble litt nervøs tidligere. Tenkte på det denne personen hadde skrevet da jeg skulle på møte i barnehagen. I vår barnehage er det stort sett modne foreldre, er vel bare meg som er ung egentlig. Så jeg begynte å få et lite mindreverdighetskompleks, ble redd for at de ser ned på meg liksom...

HI

[Tokatter_USA]

Lurer på hvor "moden" den modne mammaen var? Jeg ser ofte på disse sidene at når unge mødre blir hetset, så tror de at det er de eldste som gjør det, men jeg tror at vi som er eldre (jeg er 42, for å svare på spørsmålet ditt), kanskje føler at vi kaster stein i glasshus hvis vi kritiserer når andre får barn. Det ville ikke falle meg inn å kritisere noen for å få barn når de er unge, særlig siden jeg vet at mange syntes jeg var for gammel da jeg fikk min.

 

Men ellers har jeg aldri tenkt på at noen er for ung eller gammel til å få barn. Jeg husker bare at jeg syntes det var rart da en jente i 9. klasse var gravid, da jeg selv gikk i 7. klasse. Jeg syntes det var rart å tenke på at noen så ung hadde sex! Det er lenge siden.....

Og da jeg var 16 slo det meg at min mor kunne jo faktisk få et barn til, og da lurte jeg litt på hvordan det ville føles. Jeg tror jeg trodde at det ville vært litt flaut. Men det var i en tid og på et sted der alle jeg kjente hadde foreldre som fremdeles var gift, alle hadde ett eller to søsken, og alle foreldre var omtrent på samme alder. ALLE i min klasse kom fra "A4"-familier - iallfall på utsiden.

 

Det er litt annerledes i våre dager.

 

Det ville ikke falt meg inn å se ned på noen fordi de er unge foreldre.

[Ronja65]

Jeg har vært både ung og gammel... Dvs 25 år første gang og 41 år 4:de gang...

 

Tror kanskje jeg tenker lit annerledes nå, ikke vet jeg om det er bedre. Det vil tiden vise:-)))...

 

Alder er uansett bare et tall... Vi ønsker alle det beste for våre barn...

 

 

 

 

[Anonym bruker]

hmm... ja kanskje var hun ikke så moden...

Synes i alle fall det blir litt feil å kritisere unge mødre, og kalle dem barnslige. Det finnes mange rundt 20 år som er meget voksne. Så det var litt drøyt å skjære alle under en kam på den måten...

[Anonym bruker]

40 år og mor til gutt på 2. Lå på føden med ei på 19 og ei på 38. De fleste av mine venninner med barn er unge. Eneste forskjell er at de er mer på byen enn meg, men jeg var ikke mye ute da jeg var ung heller....og så er jeg mer ute i naturen med barnet mitt. Det kommer av interesse ikke av alder tror jeg. Merkelig at det alltid er oss mødre som er gammel. Pappaen til gutten er snart 50, men får inntrykk av at det er jeg som er den gamle.

[Anonym bruker]

Var 36,5 år da jeg fikk jenta mi for 15 mnd. siden. Er en av de som bevisst har pusha grensene og utsatt det å få barn av div. årsaker. Var overlykkelig over at jeg ble gravid raskt, tok det ikke for gitt at det skulle være 'lett'.

Fordeler og bakdeler med å starte seint: Følte meg helt klar for det, tiden var riktig. Hadde fått gjort mye i livet, studert, reist, bodd i utlandet, fått realisert endel drømmer. Bakdelen med å vente såpass lenge er at man blir så innmari vant til frihet og at ingen er avhengig av deg og din tid i den grad et barn er. Man har hatt mange slike voksenår for seg selv/med partner. Det er en overgang, men en spennende en.

[Tokatter_USA]

Jeg var ganske lei av all den friheten, jeg. Jeg hadde "funnet meg selv", visste hvem jeg var og hadde bevist for meg selv at jeg greide meg på egenhånd i verden. Nå var jeg klar for å finne et annet "jeg", det "jeg'et" jeg ville være sammen med mann og barn. Jeg ser på det som en av fordelene ved å være eldre mor.

[AnnaLee]

Hei,

 

henger meg på strikkballen sitt innlegg, trodde først det var jeg som hadde svart - så likt meg er det :-)

 

 

Ingenting mer å tilføye - Amen :-))

 

[prekæs]

Er snart 44. Med barn på 24 år, 13år og 6,5 mnd. "Strikkballen" over her sa det jeg skulle sagt.

[Håp.]

Jeg er 37, pappa'n 39.

Vesla er 2 uker gammel.

Vi bare koser oss!

[moffi]

Jeg er 37 år, og tror ikke at alder har noe å si for hvor god mor man er. Derimot tror jeg at innstilling, evne til å lytte og at man trives med seg selv er viktige forutsetninger for å være en god mor. Disse egenskapene kan man ha i alle aldre. En ung mor tåler mer enn en godt moden mamma, men hun vet kanskje ikke like godt hvor grensene sine er som en moden vet?

[Anonym bruker]

HI her...

 

Jeg tror det er stor forskjell på det å være ung mor og det å være moden mor, men jeg tror ikke noen av delene kan sies å være bedre enn den andre?!

 

Man har andre verdier som moden mor, enn som ung mor, det er jeg sikker på. Men den forskjellen trenger ikke være noe negativt... Det er nok fordeler og bakdeler med begge situasjoner...

[Little Miss Naughty]

Jeg er 37 og pappa er 35.

Storebror er nesten 5 år og vesle jenta er 9 mnd denne uka.

 

 

[♥Snulder]

Jeg blir 38 til høsten, pappan til de 2 minste er snart 37.

[Northernlights]

Jeg ble mamma 1.gang da jeg nettopp hadde fylt 18, og siste gangen jeg ble mor var jeg 39. (Oktober i fjor)

 

Jeg har aldri sett på alderen som hindringen av å få barn, men det at man er moden nok til å ta på seg dette store ansvaret.

 

Jeg hadde ikke planlagt denne siste, og var bunn fortvilet da jeg fant ut jeg var gravid. Men det gikk over etterhvert som svangerskapet gikk reamover, og jeg ser i dag på denne lille attpåklatten som en stor gave og velsignelse.

 

Jeg føler forresten at unge mødre har mye mer tendensen til å kritisere oss eldre mødre, enn omvendt. Og det er synd, for vi har begge noe å lære av hverandre.

Men nå er jo ikke "alle" sånn, enten man er ung eller eldre mamma.

 

Så alt i alt, jeg bryr meg ikke så mye om alle andre. Har egentlig ganske så nok med meg selv og mitt. Men synes det er fælt når kvinner føder et barn de ikke er istand til å ta vare på, enten hun er ung eller gammel.

Så det er der kjernen ligger, synes jeg; Modenheten på mammaen. På klokskapen i forhold til dette livet hun har vært med på å skapt.

Og det går lite på alder.

 

=) det var mine tanker rundt dette

[marianne1231]

Jeg fikk:

ei jente da jeg var 19år

jente da jeg var 24år

og en gutt(16mnd),nå er jeg 39år

[hypersusmor]

Som jeg har skrevet før: Jeg mente at det bortimot burde vært skuddpremie på "gamle foreldre", men prinsipper er til for å brytes og jeg tror at for meg var det akkurat nå det var riktig tidspunkt å bli mamma på. Sannsynligvis ville jeg sagt det samme om jeg hadde fått barn for 10-15 år siden også. Jeg tror at hver alder har sine fordeler og ulemper.

 

Så til de harde fakta. Jeg er 38 og fyller 39 senere i år. Pappaen har akkurat fylt 49. Dette er vårt første barn og vi håper at vi kan få ett barn til om ikke så alt for lenge....ikke med en gang, da.

 

p.s. jeg har skiftet nick fra lise_67

[Anonym bruker]

Jeg har vært ung mor selv en gang for 16 år siden, og pappaen ung far for 20 år siden. Nå er vi blitt modne foreldre til en liten gutt, grunnen er nytt forhold og nye sjanser. Føler meg ikke annerledes nå enn for 16 år siden, så jeg synes det viktigste er om man er "klar" for å ta vare på et barn, enten man er gammel eller ung. Synes ikke noen har rett til å kritisere noen andre aldersgrupper, innen alle aldre vil modenheten være forskjellig. For meg var det riktig å få barn både nå og den gangen for 16 år siden.

[Viva_oslo]

Jeg er 41 og har en datter på snart 2. Ser at hovedinnlegger foreslår forskjellige årsaker til at man ikke har fått barn som ung, f eks at man ikke prøvde, ikke ønsket, eller ikke fikk til.

 

Selv ønsket jeg nok barn for ti-femten år siden - men så skal man jo helst finne en mann som også vil ha! Etter veldig mange avisartikler hvor (eldre mannlige) leger går ut og "advarer" unge kvinner mot å vente så lenge med barnefødslene, var det endelig en enslig artikkel som fortalte om hvordan mange menn ikke får lyst til å bli fedre før de er langt oppe i tredveåra... Ungdomstiden strekker seg jo lenger og lenger, og det som før var voksne menn på tredve, er nå fortsatt "gutter" som følger ungdomsmoter, spiller data, går på konserter og fester med kameratene, og de har slett ingen hast med å bli familiefedre... Dette gjelder ikke alle, men det gjelder nok mange. Siden mange menn også finner seg yngre kjærester, betyr det at ei jente på tjuefem som blir sammen med en på tredve, gjerne må vente i ti år før han vil bli far...kanskje....

 

Så har vi også det med alle skilte eller eks-samboende menn som har barn fra før, finner seg en ny, gjerne yngre kjæreste - - - og som vegrer seg for å starte med småbarn igjen. Dette er jo gjerne ikke det man diskuterer seriøst i den første forelska tida, men etter et par år inn i forholdet ser man kanskje at "oi, han mente det virkelig når han sa at han ikke ville ha flere barn"....

 

Ellers er det nok veldig store individuelle forskjeller som til en viss grad er større enn aldersforskjellen hos foreldre. Det er kanskje fordeler og ulemper med begge deler. Unge foreldre er kanskje mer rastløse, har lettere for å føle at de går glipp av ting (om ikke i babytiden, så kanskje følelsen melder seg når ungene blir åtte-ti år). Eldre foreldre har ikke alltid samme energi, og deres oppvekst ligger lenger tilbake i tid og er dermed mer forskjellig fra barnas. Men til syvende og sist er det nok ikke alderen som er den viktigste faktoren i hva slags forelder man er!

 

 

[lifa og Eline]

Jeg er 42 og pappaen til datteren min er 44.

Vi traff hverandre først for 7 år siden og giftet oss for snart 6 år siden og det tok litt tid før v fikk Eline på 6 mnd.

 

Jeg har akldri hatt ønske om å bli alene mamma så jeg var nødt til å vente på en jeg kunne tenke meg å dele livet med.

[Gjest]

Alder er bare ett tall!

Er nesten 41 år, har to barn på 4 år og 18 mnd.

Det var først da jeg passerte 35 at det ble snakk om at jeg skulle bli mor.Unge mødre har sine fordeler og eldre mødre sine. Har venninner fra 28 til 62 år uten at jeg synes det er merkelig. Det viktigste er at man klarer å gi barna masse kjærlighet, oppdrar dem med respekt og og lar dem utvikle egen integritet.