Mulig alt ordner seg..

[Anonym bruker]

Jeg og pappaen finner antakelig tilbake til hverandre igjen

Men vi kommer ikke til å flytte sammen på mange mnd enda, vil ikke forhaste oss.

Men "problemet" er at jeg har ikke råd til å være ærlig og gi beskjed til trygdekontoret hvis forholdet ordner seg og vi blir sammen igjen. Jeg må ha OS for å overleve!

Kommer jo til å ha like store utgifter selvom vi blir sammen igjen...

Hva synes dere om dette?

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon.

Vi er også sammen igjen, men jeg føler meg ikke trygg nok på forholdet til å flytte sammen igjen enda. Så hvis jeg går på trygdekontoret og sier at vi er sammen og at jeg ikke kan motta trygdeytelser lenger, så står jeg der med bare studielån, og en leilighet...

Det er jo ikke mulig, så jeg mottar det jeg har krav på så lenge vi bor fra hverandre. Tør ikke flytte sammen med han enda pga at han har hatt et alkoholprob, og det er for tidlig å flytte sammen enda. Derfor synes jeg at jeg ikke gjør noe galt sånn som jeg gjør det nå...

Men hvis dere flytter sammen, så vil jeg vel si at det blir litt mer galt...

Vet ikke...

Synspunkter?

[lurermegpå....]

Så lenge man ikke bor sammen har man vel rett på OS? Det har vel bare med adressa og gjøre. Men dersom mannen bor der, men ikke forteller det, blir det noe annet. Da er det juks...

Så lenge dere bor hver for dere, er det vel ok.

 

[Anonym bruker]

Det var det jeg også ville prøve å komme fram til... (anonym over)

=)

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det samme. Selv om reglene sier vel at man må si i fra dersom man har et kjærlighetsforhold???? Eller????

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg mente reglene var sånn at man måtte si i fra vis man ha bod sammen med noen 10 av de 12 siste månedene. noe som ingen av dere gjør. staten har vel ikke noe med hvem man har sex med, eller bruker fritiden med??

 

det blir i værtfall for dumt. så lenge dere ikke bor sammen kan det da umurlig ha noe og si

[Anonym bruker]

Reglene er vel egentlig sånn at om man har et forhold til barnefar, så mister man OS, uansett om man bor sammen eller ikke. Litt idiotisk spør du meg.

 

Så om vi skulle bli sammen igjen, føler jeg ikke meg som trygdesnylter for det... bare litt redd for å bli oppdaget, siden det på papiret er ulovlig...

 

Men uten OS har jeg jo ikke mulighet til å forsørge oss, så jeg har ikke noe valg.

[Gjest marie-s]

Vel, hvorfor må man da fylle ut et papir hvor de spør om hvilket personlig forhold du har til barnefaren. Og hvor mye dere er sammen?

Er man sammen er man jo automatisk 2 til å dele ansvaret og passet av barnet, så da kan man vel fint klare å ta seg en ekstra jobb?

[svima hege]

ei venninde av med mistet os fordi hu og barnefaren hadde blitt kjærester igjen... etter 2.5 år... de bodde ikke sammen,men de måtte flytte sammen fordi hun mistet all støtte og ikke hadde fått seg jobb enda... og nå skrabter forholdet fordi de flyttet sammen altfor fort..

 

men blir man samboer med noen som ikke er barnets/barnas far så kan man bo sammen opp til et år før man mister os... for å se hvordan forholdet går(fikk jeg fortalt fra trygdekontoret) .... litt i bakvent land at man kan bo sammen med noen opp til et år uten å miste os,men blir man kjærester med barnefaren igjen og vil gjerne prøve forholdet på nytt(noe som også er bra for barnet hvis man får det til å funke)har hver sin husholdning,hver sin leilighet,osv,osv så mister man pengene på flekken...

[Kjetil!]

Må ha OS for å overleva? Er du ute av stand til å leva av di eiga arbeidsinntekt? Burde du ikkje i så fall vore uføretrygda eller noko?

[svima hege]

jeg har os for å overleve fordi minste min ikke går i barnehage..... vet du om mange arbeids plasser som man kan ha med barna så begynner jeg med en gang jeg... gleder meg til å begynne på skole neste år for det er veeeeeeeeeldig kjedelig og gå hjemme hele tiden.. men gjør det fordi jeg syntes det er fortidlig for min sønn og begynne i barnehage nå... verre er det ikke...

[Anonym bruker]

Synes du svarer på så frekk måte, Kjetil!

 

Ja jeg må ha OS for å overleve! Jeg jobbet lite før snuppa ble født, så jeg har ikke fødselspenger. Hun er uansett for liten til å begynne i barnehage, så jeg er HELT avhengig av OS ja.

[vilja]

Kjenner jeg ble litt provosert, jeg. Sjelden jeg er kjip, men sitter altså her og jobber, som jeg ofte gjør på kveldene for å kunne gå fra jobben for å rekke barnehagens åpningstider og få litt kortere dager- og avsluttet med en liten tur innom her.

 

Jeg synes også det var for tidlig å sende barnet mitt i barnehage, men det er faktisk et luksusvalg å kunne gjøre det og heve os. De færreste par har økonomi til noe sånt.

 

Merker at jeg synes det er ganske frekt å si at OS er noe man trenger for å "overleve" i et sånt tilfelle hvor det er et aktivt valg (og et valg veldig mange mødre skulle ønske de kunne ta) som du beskriver. Jeg er ikke mot valget, men jeg synes det er en ufattelig god ordning, og den burde man bare være takknemlig for.

 

Selv jobber jeg ofte fra 20 til 23 mens barnet mitt sover for å kunne hindre de aller lengste dagene i barnehage. Men jeg er oppe 6, hjemme igjen (med barn) 1630/17. Gjør husarbeid fra 1930 (når barnet mitt legger seg) til 23 og finansierer altså deg og mange med deg som velger å heve OS selv om du er sammen med barnefar. Det er ikke lov, selv om det ikke er så lett å bli oppdaget, og jeg synes det er nokså uetisk også.

 

 

[Anonym bruker]

Så du mener altså at om f eks du og din barnefar hadde funnet sammen igjen når babyen var liten, så hadde du sporenstreks sagt fra til TK at du ikke skulle ha OS lenger, selvom dere ikke bodde sammen???

Det vet jeg ikke om jeg tror på!!

Hva skulle dere klart dere på da???

Du hadde riktignok sikkert fødselspenger, men allikevel..

Hva tenker du om du ikke hadde hatt det da???

Synes du skal tenke deg om littegrann før du svarer, og heller prøve å sette deg inn i situasjonen. Hva hvis det hadde vært deg??

 

Og tilslutt, jeg og barnefar er IKKE sammen, men kaaaaanskje........

[Anonym bruker]

Jeg kan fortelle hvordan min situasjon er da:

For litt over 2 år siden ba jeg faren til barnet mitt om å flytte ut pga at han drakk veldig mye. Nå er han blitt mye bedre, og jeg vurderer å gi han en sjanse igjen (så, vi er på en måte sammen uten å være samboere) men jeg tør ikke ta steget fullt ut og la han flytte sammen med oss pga drikkeproblemene. Vil se det litt an i tiden, kan jo få tilbakefall. Jeg er student, så jeg har ikke sjans til å klare meg uten OS eller en person å dele utgiftene med. Hva mener dere jeg skal gjøre da? Flytte sammen med en med alkoholproblem - og utsette barnet vårt for det, eller gå og si fra på trygdekontoret at jeg ikke ønsker å motta OS lenger, fordi jeg vurderer, LANGT FRAM I TID å la pappan flytte inn til oss igjen??

Jeg har valgt å gjøre ferdig studiene mine så lenge vi bor fra hverandre. Neste år er jeg ferdig å studerem, så da skal jeg uansett begynne å jobbe. Dere får si hva dere vil om meg, men jeg føler meg ikke som noen trygdesnylter, fordi jeg ER alenemor! Hvis jeg slutter å være det, vil jeg selvfølgelig si fra meg de ytelser jeg har pga den situasjonen.

[vilja]

til anonym 0851. Ja jeg hadde gjort det som du sier du ikke vet om du tror på. Jeg har vært i stand til å klare meg selv (ja, jeg hadde fødselspermisjon med lønn) og begynte å jobbe da den var over, som de fleste andre mødre. For meg er det helt uaktuelt å søke om os når jeg faktisk kan klare meg selv. Jeg betaler med glede skatt for de som ikke kan klare seg, men synes vel i alle fall når det gjelder det som blir mer i grenseland; man velger å være hjemme fordi man ikke vil ha barn i barnehage at man kunne være litt mer takknemlig og ydmyk. Norge er et eksepsjonelt land i så måte, og jeg synes på ingen måte det er selvsagt at man skal kunne være hjemme med os i flere år (noe annet for de som er i en situasjon som studenter halveis i utdanningen osv). Når det er sagt ser jeg jo at jeg har en mer anstrengende hverdag og det har hendt et par ganger at jeg skulle ønske jeg var hjemme finansiert av fellesskapet i stedet for å måtte ordne alt selv.

 

Det er ikke meningen å såre noen, men det må være greit å lufte synspunkter selv om de ikke er like behagelige for alle

[Anonym bruker]

Barnet mitt er for lite til å begynne i barnehage. Hva mener du jeg skal gjøre da????

[winneboo]

Jeg syns egentlig ikke det er så rart jeg da.

Om man flytter sammen med kjæresten(som ikke er far til barnet) så er det ikke hans oppgave å forsørge et barn som ikke er hans så tidlig i en prosess. Derfor passer det bra at TK har gjort det slik at vi faktisk kan beholde OS i ett år uten å måtte leve på den nye samboeren.

Men når det har gått ett år å samboerskapet blir sett på som stødig så er jo forholdet blitt mer alvorlig å det er mer naturlig at mannen da forsørger samboeren og barnet(dersom hun ikke har fått seg egen inntekt innen den tid)

Dessuten er det jo kjekt å slippe å måtte søke på nytt dersom det nye samboerskapet ryker etter noen uker\måneder.

 

 

Men om man blir kjæreste med barnefaren syns jeg det er på sin plass at man ikke lenger har OS. Da burde jo pappaen ha såpass vett i hodet at han får forsørge kjæresten og barnet han har med henne.

Selv om man ikke bor sammen.

Så jeg skjønner godt at reglene er slik som de er.

[Anonym bruker]

Mener du at barnefar skal betale dobbel husleie osv da????

Det blir jo helt feil det og.

Vi er ikke sammen ennå, men OM vi blir det, kommer vi ikke til å flytte sammen m engang.. tar ting litt rolig tilfelle det funker dårlig....

[winneboo]

Jeg skjønner problemet ditt og situasjonen men jeg er fremdeles enig i reglene. Om dere velger å følge de eller ikke er jo opp til dere.

 

At han må betale dobbel husleie er ikke TK oppgave å sørge for at han slipper. Han har jo vært med på å bringe dette barnet til verden å ønsker han å ha et kjærlighetsforhold til deg så burde han stille opp mer økonomisk syns jeg da.

 

Men som sagt jeg skjønner hva du mener å jeg holdt på å havne i samme situasjon. Helt til jeg skjønte at han ville ha i alt i pose og sekk.

Et kjærrlighetsforhold til meg men slippe å betale noe for datteren sin.

Sier ikke at eksen din tenker sånn da, men han her gjorde hvertfall det.

[Anonym bruker]

hvor gammelt er det da?

[Anonym bruker]

Det du skriver under på på tk er at du "ikke har et samboer- ellersamboerlignende forhold til den du har barn med. Jeg og pappan til barnet mitt er sammen. Men vi har ikke noe samboerlignende forhold fordi. Fordi vi har hvert vårt hushold, hver vår økonomi, sover ikke hos hverandre hver natt etc...

OG han betaler barnebidrag.