litt trist å se det men sant..

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske var det ville si å bli mamma før jeg fikk ungen min.

for da tror eg faktisk eg hadde valgt abort..

 

jeg tenker ofte, hvorfor fortalte ingen meg dette??

Det var ikke slik det skulle bli.. ikke har eg e spesielt vannskelig unge heller..

Jeg er 20 år, og har alltid vært flink med barn, har utdannelse med dette, jobbet i barnehage, vært dagmamma, og passet små barn siden eg var 10 år.

 

Har alltid hatt god tålmodighet.

Barnafaren og jeg har vært sammen siden jeg var 14 år.

Vi har bodd sammen siden jeg var 15 år.

Vi har opplevd mye sammen, og har det kjempe godt.

 

Vi har to biler, og super økonomi. Vi er begge utdannet, og har levd livet vårt godt. Vi eier hus, og et barn var liksom det som manglet..

 

men der tok vi feil.. vi tenkte veldig nøye igjenom at vi skulle få barn, snakket mye om det, og begge var enig.. Men livet ble ikke som eg hadde trodd. Det er bli mor er større enn man noen gang kan tenke seg. Man får et utrolig stort ansvar, man vet ikke om barnet er friskt eller ikke.. ingen garanti i det hele tatt. Tenk å være 17 år å få en hjerneskadet unge, du er bundet for resten av livet...!! Det er du forsåvidt med en frisk unge og, men ikke på samme måten..

 

Tenke eg bare skulle dele min erfaring med dere.

Det skulle eg ønske noen hadde gjort for meg.

Men ikke tro feil no, eg elsker denne ungen høyere enn alt, og vi stor koser oss sammen alle 3, men hadde jeg kunne valgt på nytt... vet det er utrolig stygt å si det, men dessverre

[Anonym bruker]

Hva mener du egentlig? Ville du heller ville valgt å gått gjennom livet uten å få barn da? For det er jo ikke noe lettere å være mor selv om man er eldre.

[Anonym bruker]

Det får eg nok aldri finne ut.

Men jeg hadde nok fått levd livet som en ungdom litt lengre.

Kanskje eg aldri hadde fått barn, hvem vet?

[Anonym bruker]

skjønte ikke helt jeg heller... har du et hjerneskadet barn?

eller mente du bare, TENK OM....

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt hva du mente, men jeg kan fortelle deg det at jeg fikk ei lita jente med funksjonshemning da jeg var 17 år. Vil ikke si hv fa slags syndrom hun har fordi det er veldig få i norge som har det syndromet, og jeg vil være anonym.

Hun er 6 år nå og den fineste og beste jenta i verden. Ville aldri valgt henne bort, hverken nå eller da jeg fikk henne og skjønte at jeg hadde fått et barn som kom til å kreve mer av meg enn et friskt barn.

[Miiia]

skjønte ikke detta jeg... har du barn eller vil du ikke fordi ungen kan bli hjerneskadet?

[Mandalas]

Syns ikke det var så vanskelig å skjønne innholdet jeg da.. Men leit at du føler det slik. Får håpe det er en periode som går over. Jeg har også tenkt slik iblant, at jeg ikke helt forstår valget mitt. Men kanskje ikke så ille at jeg har angret akkurat...

[Anonym bruker]

Du skal vite at du garantert ikke er alene om å tenke sånn. Det er ikke slemt eller stygt og det gjør deg ikke til et dårlig menneske. Jeg har alltid gledet meg til å få barn, vært trillepike og barnevakt fra jeg var 10-12 år. Elsker barn, og jeg fikk sommerfugler i magen bare av synet av ei barnevogn. Funnet på navnealternativer og klare retningslinjer for oppdragelse osv. Fikk en vakkker gutt da jeg var 23 som jeg eeeeelsker over alt på jord. MEN.. Det er faktisk tøffere, mer tårer, og mer slit enn man overhode kan forestille seg. JA - det er det beste og mest ubeskrivelige følelsen å få barn men jaggu hadde jeg ikke ventet ti år til om jeg visste hva jeg gikk til! Man er fullstendig bundet til barnet, må planlegge alt i forholdt til om det er mulig å ha med ungen, barnevakt, barnehageplass, hyling og raserianfall på kafeen, butikken, osv. Men som sagt, er jo en grunn til at det er omtalt som det vakreste i verden;det å få barn. Men det er hardt også!

[Gjest]

forstår hva du mener jeg. føler ikke det samme men kan se hvor de følelsene kan komme fra.

 

har barnet ditt funksjonshemning?

 

jeg fikk tatt blodprøver som ikke er lovlige i norge da jeg var gravid, disse kunne si noe om sannsynligheten for evt missdannelser og feks downs syndrom. tok disse da jeg gikk gravid i spania hvor dette er ren rutine. vet med meg selv at jeg dessverre hadde tatt en abort om de hadde bevisst alvorlige funksjonshemninger. etter å ha fått et funksjonsfriskt barn vet jeg også at jeg hadde gjort det riktige valget.

 

lykke til!