Til mannfolk her inne!

[Anonym bruker]

Jeg har alltid vært kraftig, fra jeg var liten av. Etter to barn er nok ikke kroppen helt som den burde. Har ikke vært fornøyd med meg selv utseendemessig ett sekund av mitt liv! Hverken før eller etter svangerskap. Jeg veier 100 kilo, er 168 cm, så man kan trygt si jeg er rund! Jeg vet at samboeren min elsker meg og vil dele resten av sitt liv med meg. Men jeg går stadig og tenker på om han heller vil ha en sånn "modell-jente". Det er fryktelig sårt for jeg føler at jeg må "gjemme" bort flesket mitt og blir veldig lei meg når vi er i nærheten av andre damer (alle er jo penere og har en mer sexy kropp enn jeg) og da tenker jeg at han fantaserer om de og mye heller ville levd et liv med de enn med meg.

 

Jeg er ganske god i senga (ettersom han sier). Tar mye iniativ, kommer med nye ting, elsker å "kle meg opp" for ham, forfører han og "spiller litt". Da tenker jeg ofte at jeg er en annen så jeg klarer å slappe av og nyte det. Jeg lager middag stort sett hver dag, rydder og vasker nesten alt i huset til han kommer hjem fra jobben, jeg leker med ungene, kommer med frokost på senga til han på søndager, er opptatt av at vi skal ha det fint og ryddig. Jeg har et godt humør og trekker stadig på smilebåndet. Sex og nærhet er veldig viktig for meg.

 

Tror dere det er sant som han sier at han virkelig tenner på meg? Er det mulig å elske meg? Om sambo hadde dratt fra meg, hadde jeg da vært fortapt? Finnes det virkelig en mann der ute som kan bli glad i meg og kroppen min?

[-Hengebuksvinet-]

tenke triste tanker. Mannen din er nok helt sikkert fornøyd med det han har, et fint ansikt og en fin kropp er ikke alt her i verden. Da jeg var yngre var jeg slank og søt, ser jeg i ettertid, men tror du jeg innså det da? Nå er jeg en del kilo tyngre, men har et bedre sexliv og et mye bedre forhold enn jeg noensinne har hatt før. Så jeg fanget altså gullfuglen etter glanstiden min. Han er også noen kilo over matchvekt, men jeg klarer ikke å se at dette skulle være noe problem. Så lenge vi er noenlunde sunne, og klarer å følge opp barna, jobb og hverandre på en god måte.

 

Håper du ikke underordner deg mannen din pga din dårlige selvtillit. For at forholdet skal fungere på lang sikt bør det være en viss balanse i det, ingen ting er mindre spennende enn folk som bare legger til rette for andre og ikke hevder egne meninger. Utfra innlegget ditt tolker jeg det som om det er selvbildet ditt som er det virkelige problemet, og håper mannen din ikke utnytter denne godheten din. Du behøver ikke å gjøre alt husarbeid og lage middag hver dag for at han skal være glad i deg, tvert imot vil mange menn etterhvert begynne å ta deg som en selvfølge om du dyrker dem på denne måten.

[Audrey Horn]

Et tips er ihvertfall og ikke snakke negativt om seg selv forran andre, det er veldig usexy!

Jeg får høre fra mannen min at han elsker meg og synes jeg er sexy, men jeg tror det ikke helt og sier at det og det er feil med meg. Da sier han noe som er sant: Fortsetter du sånn kan det hende jeg begynner å tro på deg!

 

Så fremhev dine vakre sider og overse de svake, begynn med noe som gjør at du føler deg sund, det hjelper ofte....!