Syn på barneoppdragelse - fasit eller ikke?

[Maud]

Jeg har lest litt av det som har vært diskutert under tråden om hvorvidt barn skal forstyrre samtalen mellom voksne eller ikke. Blir litt provosert av Jalla som mener at siden hun er førskolelærer så vet hun best. Du skriver at "Jeg vet mer om barneoppdragelse enn deg..." Hvordan vet du det?! Jeg synes det blir veldig galt å bruke egen utdannelse på denne måten og at det skal gi rett til å sitte med en fasit. Jeg må bare si at det er ikke meg som er anonym og som Jalla diskuterer med, men synes det blir en rar argumentasjon. Hvis vi først skal slå hverandre i hodet med utdannelser, så er jeg psykolog og har vel lest minst like mye utviklingspsykologi som deg Jalla og det er ikke alltid jeg er enig med deg. Tror imidlertid ikke at det nødvendigvis er jeg som har rett. Hva som er "rett" er veldig avhengig av hvem barnet er, hvem foreldrene er, hvordan omgivelsene ser ut osv. Oppforder derfor alle til å tenke på at det som passer for dem, ikke nødvendigvis passer for alle andre. Det er mange veier til Rom og det er mange oppdagelsespraksiser som gir lykkelige barn.

 

Må bare kommentere det du skriver om språkutvikling, Jalla. Der tar du faktisk feil. Det er forventet for normal utvikling at barn skal kunne bruke bevisste ett-ordsytringer når de er et år. Mamma og pappa er ordene som vanligvis er blant de første. Det stemmer at barn sier lydene ma-ma-ma-ma og pa-pa-pa tidlig som "pusteøvelser" og derfor har ordene mamma og pappa blitt valgt som betegnelse på barnets omsorgsgivere. Når lydene kommer (en gang mellom 6 og 10 mnd), sier ikke barnet mamma og pappa bevisst, men våre reaksjoner gjør at lydene blir mer og mer bevisste og ved 1 års alder sier de aller fleste mamma og pappa bevisst og kanskje også noen andre ord eller lydmalende ord (vov-vov, brum-brum osv).

[♥Snulder]

Hmm... utdannelse gjør ingen ekspert på barneoppdragelse! Det er erfaring som gjelder i dette temaet. Jeg er ekspert på barneoppdragelse av MINE barn. Har 5 barn og veit hvor jeg har gjort galt og hva jeg gjør rett!! Men påpeker at dette gjelder KUN mine barn. Deres barn kjenner jeg ikke, og dermed har jeg ingenting jeg skulle sagt om oppdragelsen heller:) Jeg ser i forhold til mitt stebarn at det mangler mye oppdragelse... Normal sådann... Men moren er for fri oppdragelse... Vel, vel... det får hun og vi svi for nå! MEN det er igjen faren sitt problem. Jeg gidder ikke krangle med dem om det så lenge jeg er sånn passelig fornøyd over oppdragelsen jeg har gitt mine barn.

[-Hengebuksvinet-]

og lik oppdragelse kan gi ulike utslag på ulike barn. De som må bruke utdannelsen sin for å underbygge argumentasjonen sin har vel allerede bommet litt, synes nå jeg. I hvertfall på en side som dette.

 

 

[Anonym bruker]

tja

utgangspunktet var vel Jallas bokstavtro lære....

regner med at det er flere av nyfamiliedamene her inne som har lest div barne/familiepsykologi...

kan jo være interessant å synliggjøre hvilke utgangspunkt folk har for sine ytringer...

noen har lest bøker først, og utviklet et passende syn etterpå (jalla)

mange har kanskje møtt virkeligheten først, og prøvd å forstå den gjennom å søke i litteraturen..

kan ikke se noe galt i å ha eller ta en utdannelse som har praktiske implikasjoner i eget liv, eller å ytre seg ut fra den på sider som disse:)

[Anonym bruker]

Førskolelærer utdanninga har mer estetiske fag (forming, musikk etc) enn barnepsykologi og pedagogikk.

 

Likevel innrømmer de fleste førskolelærere at de bare er hobbyfolk når det kommer til kunst og forming.

 

Men barnepsykologer, det tror de gjerne at de er.