Hvor er ansvaret til fedrene??

[Gjest marie-s]

Jeg ser at det er mye krangel mellom biomødre og stemødre her, men når skal mannfolkene stilles til ansvar? De har også et ansvar for oppdagelse, grensesetting osv i forhold til barna, også bør de vel ha gitt den andre parten en sjangse til å få avsluttet forholdet før de starter en ny familie? Og med det mener jeg at begge bør ha fått sjangsen til å snakke ut om sine følelser og muligens klare å finne ut hvorfor forholdet tok slutt.

Beklager, men det virker på meg som mange menn stikker hodet i sanden og håper problemene skal være borte når de dukker opp igjen. Hva med å be dem ordne opp på en sikkelig måte for en gang skyld?

[Maud]

Her er jeg helt på linje med deg! Det er først og fremst fedrene som har ansvar for at samarbeidet fungerer og dem sinnet burde rettes mot dersom det ikke fungerer.

[Anonym bruker]

Tror det er mange ytterpunkter man ser her inne. Det er to personer som har ansvaret for at ting skal fungere, det er mor og far. Å si at man skal avslutte forholdet før man går videre og starter en ny familie er sikkert vel og bra. Men det er jo ikke alltid sånn at man er ferdig i samme takt. Noen trenger flere år å bli ferdig med exen, mens andre er ferdig i løpet av et år eller mindre. Skal man da drite i å forelske seg bare fordi exen ikke er ferdig med deg??

 

Det er mange her inne som bærer på mye bitterhet og sorg. Dette kommer til uttrykk i hat og misnøye med nye partnere. Noen ganger sikkert veldig berettiget.

 

Med en gang det er barn inne i bildet, så har man et ekstra ansvar for å ivareta barnets interesser, ikke sin egne. Og det er veldig tøfft for mange.

 

Og bare så det er sagt, det er to personer som har hovedansvar for barneoppdragelsen. Det er mor og far. Men mamman til min stesønn kan ikke komme inn i mitt hjem og fortelle meg hvordan ting skal foregå her. Det er noe min mann og jeg må finne utav selv. Og jeg påberoper meg faktisk retten til å være en tydelig, oppdragende og kjærlig omsorgsperson for jr. Jeg blir ALDRI hans mamma, men heldigvis har mamman hans godtatt at jeg er veldig glad i hennes sønn.

 

Forholdet forøvrig mellom oss to er godt, fordi vi begge hadde samme innstilling. La oss være positive, og se hvor det bærer:-) Og DET kunne ikke min mann gjøre noe med...

[Gjest marie-s]

Jeg mener ikke det at begge skal nødvendigvis være helt ferdig med sorgen, men er det barn i bildet så bør man få en mulighet til å vite hvorfor forholdet tok slutt. Dette tror jeg skjer altfor sjeldent og det gjelder både gutter og jenter. Jeg tror den samtalen, uansett hvor tøft det kan være å måtte bli stilt opp mot veggen med alle "hvorfor" så hadde det nok bedret mange samarbeidsforhold.