Forhold uten sex :(

[Anonym bruker]

Lever i et ekteskap hvor sex-livet desverre er blitt et ukjent begrep...

 

Vi har vært sammen i 10 år, og mannen min har vel aldri vært den store sex-hingsten. Men de siste åra har det blttt verre og verre. vet nesten ikke hva jeg skal gjøre lenger. Har prøvd å prate om det, men forstått at dette er et ømfintlig problem for han og. Han har vært hos lege, men aldri henta tablettene han fikk. problemet hans er ikke reisning, men rett og slett lysta.

 

de siste åra kan jeg telle på en hånd de gangene vi har harr sex. Nå er det over et år siden sist (

 

Jeg prøver meg egentlig ikke lenger jeg heller, etter utallige avvisninger, og vi har vært nesten i skilsmisse flere ganger.

 

Selv føler jeg meg så trist, så stygg og fæl, og lurer på hva som er galt med meg. Han prøver å si at det ikke meg det er noe galt med, men et eller annet oppi hue hans.

 

Forrige helg gjorde jeg noe idiotisk. var på natcspill, og der var det en søt, pen gutt, som var kjempetrivelig, og utrolig flørtete. dette var så uvant for meg at jeg ble jo riktig sjarmert ja...

Vi havnet i senga... men bare i 5 minutter...for da forsto jeg plutselig hva jeg drev med, og fikk en grusom dårlig samvittighet.

vet ikke hva som gikk av meg, men mangel på nærhet, flørting, sex og slik gjør noe med deg... desverre...

 

Nå er jeg livredd for at mann min skal få høre om dette. Vet at det var en kjenning av han der. Han sier selv at han ikke vil si et ord.. Men, om de møter hverandre etter en fuktig tur på byen f.eks. så vet jeg jo at det ikke alltid er så lett å holde munn.

 

Skal jeg fortelle det.. eller ikke?? Jeg tok meg jo sammen, og kom meg ut av rommet fort som rakkern, men føler jo likevel at jeg har vært utro..

 

Gud, hjelpe meg, noe så vanskelig..

 

Hva hadde dere gjort?

 

hilsen en som går med en grusom vond mavefølelse nå... (

[Cat.68]

Fortell det!! jeg synes du skylder mannen din å være ærlig. jeg kan skjønne hvorfor det ble en slik situasjon for deg, men rettferdigjør den ikke. Men jeg trur ikke mannen din har vondt av å høre hvor mye den seksuelle separasjonen sliter på deg, samtidlig som det er det ærligste å gjøre. har inget annet råd å gi deg, en at dere søker proffesjonell hjelp enten hos en samlivsekspert eller sexolog!

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Har noe grusomt vondt i magen om dagen ja, og tenkt at det beste må være å si det. hadde det vært omvendt ville jeg ønsket det samme fra han...

 

Vi bor på et gudsforlatt sted hvor det hverken finnes samlivseksperter eller sexologer. Men det er jo leger her, vet at hun ene legen har jobbet en del med dette fra før. Men han liker ikke å gå dit, synes det er vanskelig å prate om det, så føler vi aldri kommer noen vei....

 

Tror innerst inne, at han vil reagere sterkt, men om vi får pratet ut om det, så kanskje han klarer å være en smule forståelsesfull på en måte...

 

Gud hjelpe meg, hva man kan stelle i stand....

[VilJegVil?]

Når forholdet ditt har skrantet så mye som det har gjort hadde jeg tatt dette opp med han. Fortalt om hvordan du føler deg og hva konsekvensen av det ble. Det er jo absolutt ingen unnskyldning for å være utro, men han skjønner hvordan stova er og kan velge å enten avslutte forholdet og la deg evt blomstre på ny, eller ta tak i problemene, godta det som skjedde og prøve å redde det som er igjen.

 

Søk gratis familieterapi i din kommune og ta det derifra.

Men ikke gå rundt uten å si noe. Han fortjener å få vite. Tenk om han skulle få vite.

Ta en tid fra hverandre og la han få følelsen av å savne deg.

Ha en "pause" uten at det betyr kroken på døren. 10 år er veldig lenge og man må ofte finne på noe i forholdet for å få litt gnist tilbake.

 

Har selv nulltolleranse for utroskap, men har også opplevd at mannen min hadde et veldig tøft halvår hvor det ble sex kun to ´ganger og null flørt Skjønner derfor trangen din til sex og flørt..

Jeg holdt meg unna i en uke og tok ikke tlf, ringte ikke osv.. Begynte å komunisere på en helt annen måte når jeg kom hjem igjen .

En litt ny start med andre "regler". Har det såå fint i dag, men merker vi at vi blir lei hverandre tar en av oss en helg på tur til familie eller hytta. Da er det godt å møte hverandre på søndagskvelden igjen.

 

Et lite spm.. ble det sex på de 5 min, eller rakk dere bare "rote".... Lykke til, men gjør det rette. Ikke hold han for narr..

[Anonym bruker]

Vi har snakket en del om dette, vi vet bare ikke hvordan vi skal komme videre. Og et problem til, er at det alltid er jeg som må ta det opp. Han nevner aldri noe om det, selv om det går 3 eller 4 mnd. Hadde han bare sagt at han savnet det, uten at jeg måtte spurt...

Vi har som sagt, nesten vært i skilsmisse et par ganger, men vi ønsker likevel at det skal gå. Vi er jo veldig glad i hverandre.

 

Selv har jeg også null toleranse for utroskap, og derfor ble jeg så overrasket over meg selv, at jeg lot meg styre... Ok, var full, ingen unnskyldning. Ok, fikk oppmerksomhet, ingen unnskyldning det heller. Og jeg angrer som rakkern.

 

Vi rakk ikke ha sex nei. Men rakk å få av oss buksene, og ta litt her og der. Så på en måte er det nesten sex det og da...Plutselig sa det "Pling" oppi hue mitt, og jeg bare løp ut...

[VilJegVil?]

Hvordan dere skal komme videre vet jo terapeuten. fortell han i morgen og oppdater meg på hvordan det går om du trenger noen å "skravle" med.

Lykke til og god natta..