det er først nå

[Anonym bruker]

at jeg føler at ting med min lille Skjønne gutt begynner å falle på plass,

 

jeg og min samboer fikk han 29 januar, i mørke tiden var det vanskelig,

 

lille gullet vårt tok opp mer tid i livet vårt enn vi hadde trudd, ble en hel

 

omvendig fra å være to stykker til plutselig å ha en som va avhengig av

 

meg døgnet rundt. men nå vet jeg at lille vennen min treng meg, å æ

 

fryde meg hver gang han smile, lage lyd eller bare ser på mæ for å

 

finne ut at- ok mamma e her:) har fått ernorm støtte fra min

 

helsesøster som var veldig opptatt av hvordan jeg hadde det og greier:)

 

så nu ska vi kose oss resten av sommeren. å til dere alene mødre der

 

ute...dere er virkelig unik, hadde ikke klart dette uten min samboer.

 

God Sommer alle sammen:)))

[FrøkenSprøken]

Takk takk!

Nå er vi ikke helt alene da, men pappan bor 60 mil unna, og er som regel mer til belastning enn til avlastning:(

 

Selvfølgelig er det tungt å være alene, men tror nok det for mange kan være like tungt å være to.

Vi som er alene kan legge oss når vi vil, spise hava vi vil (og når vi vil), og vi slipper å bruke tid på andre enn oss selv og babyen.

 

Vi slipper også å irritere oss over at pappan ikke tar nok jensyn eller "hjelper til" nok, og vi er FORBEREDT på å gjøre dette alene.

 

Tror heller vi skal beundre hverandre alle som en, for det er tøfft å være mamma for de aller fleste!

 

Flott at du nå har kommet deg ovenpå. Er nok ikke lett å ha fødselsdepresjoner. (Regner med det er en mild utgave av det du har hatt?)

[holmilla]

hei, måtte leite etter det æ hadde skrevet, så mange som har skrevet:) ja det e sant, det e nok tøft, men dem e nu skjønn:) ja hadde en liten deppe periode, var ikke noe særlig koselig, nu e det ferie om 2 uker, så det blir koselig:) gutten min hete Elias, å en fem måneder, begynne å kjennne han så godt nu, det e så artig:)) enn du?

[Anonym bruker]

heter du Kine?