Kan pappan kreve 50/50 omsorg?

[Anonym bruker]

Jeg vurdere å reise fra pappan, men 50/50 omsorgsdeling er ikke et alternativ for min del. Jeg vil ha omsorgen for jenta ( han skal selvfølgelig få sin del), men kan han kreve mer utover det å ha henne annenhver helg + en ukedag?

[Anonym bruker]

du kan ha foreldreansvaret alene og da må han gå rettens vei og d er visst ikke lett..d var d jg fikk beskjed om hvertfalll...

når du har ansvaret alene kan han ikke kreve noenting...

[Anonym bruker]

Hvis du ikke vil,må han gå rettens vei,ja. Og jeg har hørt at ingen dommere dømmer 50/50 omsorg,fordi det nettopp krever at man har et veldig godt samarbeid-og har man det burde man vel klart å komme frem til 50/50 fordeling på egenhånd?! Men ellers hvis det blir rettssak så kan de gå inn med sakkyndig og vurdere hver enkelt part sin bosituasjon,omsorgsevne,evne til å sette barnets behov først osv. Jeg har en venninne som har nettopp vært gjennom en slik sak,og dommeren synes det var så jevnt,at han hadde sagt "hvis jeg kunne ha dømt 50/50,så ville jeg ha gjort det nå"-men hun fikk tilslutt 60% og han 40%-og da hadde de faktisk hatt akkurat den ordningen frem til rettssaken-så...bortkastede penger altså! Hvis motivet hans for å se barnet er at han vil stille opp og ikke er økonomisk eller annet betinget,så synes jeg det er bra han er så engasjert. Hvorfor vil du ikke gi han det? Tror du ikke samarbeidet blir bra nok? Tror du ikke de er til det beste for barnet? Hvor gammelt er forresten barnet?

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke at du BØR gi ham det altså,jeg bare lurte på hvorfor han vil ha delt omsorg. Jeg skjønner veldig godt at du ikke vil,det hadde heller ikke jeg klart med mine. Mine jenters far har truet meg gjentatte ganger med delt omsorg-når han ikke har fått viljen sin i en sak-og skremt vettet av meg! Men det har jo bare vært for å få viljen sin. Jeg har også hørt av venninner at fedre kan gjøre det ved brudd,for å hevde sitt "eierskap" over barnet,og at de truer med det i sinne,sårethet osv,men at de aldri gjennomfører truslene. Be om en time på fam.vern.kontoret for mekling,og når dere er der,spør han grundig ut om hvordan han ser for seg samarbeid,oppfølging av barnet,hverdagen hans med delt omsorg osv. Hvis dette bare er trusler,har han sannsynligvis dårlige/mangelfulle svar,og da har han nok en dårlig sak. Hvis du absolutt mener at delt omsorg ikke er den beste løsningen for barnet,synes jeg du bør stå fast på det!

[Anonym bruker]

Hvor gammel er datteren deres? Har det ikke noe å si hvor gammel hun er og hvor lenge far og barn har bodd sammen?

Selv har vi en datter på ett år og bor fra hverandre, jeg er redd for å prøve å bo sammen med han for at det så skal gå dårlig, bli slutt også kommer et delt omsorgs krav fra hans side, men kanskje jeg tar feil? Kanskje han ikke kan få det uansett?

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg ikke vil gå med på 50/50 er rett og slett fordi jeg ikke klarer å leve uten henne, hun er 7 mnd og jeg syns hun trenger å bo sammen med mamma en god stund ennå. En annen årsak er at pappan drikker en del, og føler ikke jeg stoler helt på han. Det er også jeg som har hatt det meste av ansvaret hele veien mtp stell, nattevåk, aktiviteter o.l.

 

Vi har forøvrig delt foreldreansvar dersom det skal ha noen betydning for deling av omsorgen...

 

 

HI

[Anonym bruker]

Det har ingen betydning for omsorgen. Du har 100% omsorg.

Selv har jeg en holdning om at barn generellt ikke har godt av å bo 50/50, alle barn trenger ET stabilt hjem også kan de besøke den andre foreldren annenhver helg og en dag i uken etc.

 

Jeg bare lurer på om en far kan kreve 50/50 om han har bodd med barnet over tid, noe jeg ikke har tenkt å 'teste' ut.

[Kjetil!]

Sjølvsagt kan han krevja det. På same måte som du står fritt til å krevja at du skal ha omsorga åleine.

 

Og kva i inste svarte helvete er "sin del"?? Det er eit lite menneske du snakkar om, ikkje ein bankkonto, ein bil eller eit aksjeselskap som du skal dela med nokon andre!

[Gjest marie-s]

Nå vet jeg ikke om dere har vært gift, men tror reglene da er litt spesielle, så har dere det bør du sjekke det opp.

Om du ennå ammer så siser det seg selv at en slik deling ikke ville fungert.

[Anonym bruker]

Man ammer jo ikke for alltid.

[-Hengebuksvinet-]

og i de aller fleste samværssaker vil derfor moren bli den "vinnende" part. Kanskje kan vi si dessverre, siden mange mannfolk er minst like engasjerte i barna som moren. Men i ditt tilfelle ville det nok ikke vært gunstig med 50/50 uansett, i hvertfall ikke ennå. Kan dere ikke heller bli enige om en opptrapping når barnet blir litt eldre? Det er uansett viktig at pappaen får god kontakt med barnet allerede fra begynnelsen, men det sier seg selv at dette bør foregå på barnets premisser. Ta noen samtaler på familiekontoret, de har helt sikkert forslag til gode samværsordninger og ev opptrapping.

 

Når det gjelder din eks drikking synes jeg du bør prøve å vurdere den objektivt. Det faktum at han fester når han ikke har barnet bør ikke ha noe å bety for hans rett til samvær, så lenge han ikke har et alkoholproblem. Det viktige er jo at han ikke drikker når han har barnet.

 

Prøv å komme frem til gode ordninger dere i mellom, en rettsak vil ofte ødelegge samarbeidsmiljøet. Og det skader ikke å ta imot råd fra "profesjonelle".

[Anonym bruker]

Hvorfor må nesten alle her inne være så j..vla%#!# ensporede? Bare fordi det liksom er en ny trend at barn skal være så mye med pappaene sine,så betyr det ikke at alle fedre er kompetente til det! Selvsagt er det beste å unngå rettssak,men selv om det er det beste i noen tilfeller,er de SLETT IKKE det i alle! Hvis mor er usikker på far og sier at han drikker mye,og barnet er 7mnd,og han har stilt opp lite frem til nå-hvorfor skal mor være så forbannet "samarbeidsvillig" og på død og liv gå inn for nærmest delt omsorg. Til moren her oppe vil jeg bare si STOL PÅ MAGEFØLELSEN DIN! Jeg tror mange menn bruker barna mer bevisst mot mødrene i konflikter eller ved brudd-og krever masse samvær eller delt omsorg bare fordi de vet at de stiller sterkere nå enn før,og for å hevde sin "maktposisjon" over moren. Jeg tror ikke nødvendigvis fedrene tenker først og fremst på barnets beste heller,og har andre motiver for å kreve bla delt omsorg! Og for de som vil argumentere mot dette-jeg mener selvsagt ikke at dette gjelder alle fedre!!!!

[Kjetil!]

Så du meiner at fedre ikkje automatisk er kompetente foreldre. Men kva får deg til å tru at det er annleis med mødre?

 

No er det du som er einspora, ikkje Flyndrefanten.

 

Kven som helst kan seia det same som deg, med motsett forteikn:

"Eg trur mange kvinner brukar ungane meir medvite mot fedrene i konfliktar eller ved samlivsbrot-og krev (...) berre fordi dei veit at dei stiller mykje sterkare enn fedre (Dei har ofte foreldreansvar åleine og får hovudomsorg grunna eit forelda kjønnsrollemønster sjølv om dei ofte ikkje er betre omsorgspersonar og oppdragarar), og for å hevda sin "maktposisjon" over faren (Ja, den som har hovudomsorg sit i ein maktposisjon ovanfor den som har samvær. Diktat om korleis ting skal gjerast, og truslar om mindre samvær etc. er ikkje uvanleg). Eg trur ikkje nødvendigvis mødrene tenkjer først og fremst på barnet sitt beste heller,og har andre motiver for å krevja å ha omsorga åleine (Til dømes økonomiske grunnar, som tilfellet er med mange unge åleinemødre)!"

 

Og hadde nokon (til dømes eg) sagt noko slikt, som faktisk er mykje lettare å argumentera for enn dine påstandar, ville eg ha fått ein masse kjeft. Men eg seier ikkje slikt, for eg veit at det er tull å generalisera på den måten du gjer. Det hjelper lite at du slengjer på ei setning om at det ikkje gjeld alle fedre. Du gjev klårt uttrykk for at du i utgangspunktet meiner at mor veit best, mor har alltid rett og mor er den beste omsorgspersonen. Og det er jo berre tull.

[Anonym bruker]

Du høres ut som en fornuftig kar, du Kjetil!! heier på deg, jeg;-)

[Anonym bruker]

Vet du,Kjetil,jeg er den første til å kjempe for barnets rett til å se både mor og far. Men jeg har sett så mange tilfeller i det siste hvor det faktisk er fedrene som har vært "umulige"-og som nekter å samarbeide,bare kommer med krav,og som TRUER med å kreve økt samvær enda de slett ikke har stilt opp før eller tatt en like stor del av omsorgen for barnet-og det gjør de NETTOPP når konflikten er på det verste-ofte kun for å få et overtak i konflikten. Feks gjorde faren til mine jenter det når han ikke fikk de sommerukene med jentene som han prøvde å "kommandere" meg til å gi han,uten å ville diskutere eller forhandle-da sa han "nei,men nå er jeg så drittlei,så nå går jeg til retten og får delt omsorg!" Det er andre gangen han truer med dette,men truslene bare forsvinner og blir ikke snakket mer om så fort han får viljen sin i en annen sak-og da er det er svare slit å be han om å ta jentene noe mer enn det vanlige samværet han har. I de tilfellene jeg kjenner til,prøver mødrene så godt de kan å samarbeide og ha en god tone med far,mens han er den som "hevder sin rett" og eierskap til barnet ved å slenge ut trusler i hytt og pine.,så fort de ikke får viljen sin. SELVSAGT har jeg sett at mange kvinner nok misbruker sin "maktposisjon" også imot fedrene,men jeg er IKKE en av dem,og jeg synes det er like på trynet som om fedrene gjør det! Jeg bare sier at det er fullstendig uakseptabelt at fedre slenger ut slike trusler,om det så ikke er fordi de inderlig gjerne vil være så mye sammen med sitt barn. Da må de selvsagt kjempe for det,om de tror det er til det beste for barnet. Generelt tror jeg det å true den motsatte part viser tegn på svakhet og evne til samarbeid. Og ang HI`s sak,høres det ut som far,som drikker mye,kanskje burde vurderes grundig ang omsorgsevne.

[MyLittlePrincess]

TAKK!!!!!!!!!!

Den trengte jeg!!!

Klem

[MyLittlePrincess]

...den om ensporede j.... folk, altså...

He he...

[Anonym bruker]

Dersom dere har felles foreldreansvar kan far kreve 50/50, og da skal det MYE til for at han ikke får det. Jeg vet det, for jeg er gjennom en lignende sak nå, og faren behandler meg som dritten han har under skosåla, men barnet bra, derfor kan han også nå frem i en sak, noe jeg vil unngå, derfor bør jeg være klok å skille på sak og person, nemlig at det er MEG faren ønsker å ramme ved å oppføre seg dårlig mot MEG, og IKKE barnet. Kanskje noe å tenke over?

 

Jeg sier ikke at jeg ikke forstår dine følelser, men tenk på hva som er mest rettferdig for BARNET og ikke deg, selv om du ønsker han dit peppern gror!

 

Når det er sagt så er det nedfelt i lov at det beste for barn mellom 0-2 år er å bo fast hos EN person, for å ha en mest mulig trygg, stabil og omsorgsfull hverdag. Hvem av dere det blir, er en annen sak dersom dere har felles foreldrensvar, da kan han faktisk kreve 50/50. Om han får det, avhenger bla av tingene jeg har nevnt over, men det avhenger også av deres sak spesielt.

 

Prøv å skille på følelser og fornuft i dette tilfellet. Det prøver jeg, hver dag! Det er ikke lett, men tiden hjelper meg, og kanskje vil den hjelpe deg også? Lykke til!

[Kjetil!]

I kva for ei lov står det kor mange heimar ein unge under to år bør ha?? Og kva for ein paragraf?

 

Faren kan krevja delt bustad heilt uavhengig av om han har foreldreansvar eller ikkje. Men dersom foreldra bur saman OG har delt foreldreansvar, kan ikkje mora (eller faren) flytta med ungen utan faren (eller mora) sitt samtykke, eller ein dom.

 

I ein dom får ein ikkje delt bustad. Og eg skjønar ikkje heilt kva du meiner når du snakkar om kva faren kan krevja, og kva faren "får".