svigers er bedre

[moota m storebror&lillebror]

Jeg har kanskje et litt uvanlig "problem"..... Eller??

Samboeren min og jeg hadde vært sammen i litt over 3 år da jeg ble gravid. Begge mine foreldre som er skilt, og har nye samboere, var helt i hundre og vell så det, men svigers var litt tilbakeholdne og påsto bare at det måtte jo være minst tvillinger så enorm som jeg var.

Men etter fødselen og hjemkomsten og alt det der, har rollene blitt helt byttet om på. Svigers er helt supre når det gjelder jenta vår. Sitter barnevakt og besøker og stiller opp for oss. De leker med henne når hun er der og hun er liksom gullet i deres hverdag. De er en del av hennes hverdag og er en støttespiller for oss, også litt i oppdragelsen. Mens mine foreldre gidder (nesten) ikke ta kontakt med henne eller leke med henne. De bor ca 1 time vekke og er veldig sjeldent hos oss. Det er nesten som om de ikke syns hun er viktig. Til og med samboerne til mine foreldre er mye bedre med henne. Mine foreldre har 2 jente barnebarn fra før, men det skulle jo ikke bety at min jente er mindre viktig. Svigers har ingen barnebarn fra før. Nå er jenta vår blitt 13 mnd og det er vel først nå at hun virkelig husker mine foreldre mellom hver gang.

Syns det er så leit!!

Andre som har samme "problem"?

 

 

 

 

 

[2jenter1gutt]

Ja, samme probleme her. Bare at svigers bor så altfor langt unna. Allikevel er det dem ungene forguder mer enn alt annet. Men det er klart at når du bare ser barnebarn/besteforeldre ca to ganger i året, står jo ungene virkelig i fokus når vi endelig møtes. Men de som har mulighet til den daglige kontakten ikke gidder. Det er sårt, spesielt når det er mine foreldre som ikke bryr seg. Flaut vet du:(

Men det er foreldrene dine som taper på det. Ungene gjennomskuer ekte og tilgjort glede for å se dem, og går automatisk mot det ekte, og når de blir eldre, skjønner nok foreldrene dine hva de taper, når ungene ikke vil til dem.

Plei forholdet til dem som har lyst, og som engasjerer seg. De andre kan reise sin egen sjø. Det gjør de iallefall hos oss nå. Jeg har gitt opp, og funnet ut at vi har det faktisk bedre uten dem, og går mer opp i forholdet andre veien. Det gir ungene gleder selv om de er langt unna:)

Lykke til!!

[moota m storebror&lillebror]

Ja det er det vi også gjør. Jeg er så kjempeglad når svigers bare vil være en del av livets våres. Sendte faktisk idag mms med bilde av snuppa i det nye badebassenget til alle besteforeldrene hennes. Ingen svarte, men svigerfar min kom ned for han hjalp sambo med noe. Og han må hilse på henne og kose litt med henne med en gang han kommer 8)

Jeg tar vare på det, så får som du sier de andre bare gjøre som de vil. Det er de selv som taper på det. Jeg kommer aldri til å tvinge jenta vår til å være hos mine foreldre -som hun omtrent ikke kjenner- vertfall!

[Bruble]

Jeg har samme problem ja. Mine foreldre har bare sett jenta mi en gang og det var i fjor sommer rett etter at hun ble født. Siden da har det kommet en liten pakke til jul og en pakke til bursdagen nå i forrige uke. Er alltid jeg som ringer til de. Mine foreldre bor på Helgeland og jeg bor på Sørlandet. Jeg har en eldre bror med barn som bor i Bergen. Der har de vært både 3 og 4 ganger det siste året. Men når jeg søpr om når de kommer hit, får jeg bare til svar at det er for langt! Har de kjørt hele veien fra Helgeland til Bergen, kan de vel kjøre hit ned og?

 

Svigermor bor i samme bygd som oss. Og henne ser vi jevnlig. Snupp får støtt og stadig en liten ting fra henne:) Det samme får snuppas 4 søskenbarn. Både de som bor i området og de som bor et stykke unna. Svigermor reiser hit og dit for å treffe barnebarna sine. Hun har skikkleig gått inn for Bestemor rollen:) Synes det er så godt at noen av besteforeldrene bryr seg, De andre får egentlig bare seile sin egen sjø. Vil de ikke ha kontakt med barnebarnet sitt, så neivel. Jenta mi har ikke møtt dem, sånn at hun husker dem.

Så for henne er det bare et sett med besteforeldre. (Sambos far er død, svigermor har en ny samboer som fungerer som bestefar:) )