Dere andre med muslimske menn...

[linda_82]

Har dere konvertert til Islam?

 

Hvorfor gjorde dere det? (ja, jeg vet...dumt spørsmål ) )

Jeg mener...ble det forventet at dere konverterte, eller noe dere gjorde før dere møtte mannen?

 

Og har dere lært om islam, og virkelig satt dere inni religionen, før dere tok det store skrittet?

 

Jeg er nysgjerrig i dag skjønner dere.... ;o)

 

Min mann er muslim, men for meg har det aldri vært noe press fra familie eller venner om at jeg må konvertere. (ikke som jeg vet iallefall...) Familien hans er utrolig åpne...de er bare så herlige.

 

Jeg kunne aldri konvertert pga press fra andre. Om jeg noen gang gjør det, så er det fordi jeg mener inni mitt hjerte at det er riktig.)

 

Forøvrig synes jeg det er veldig hyggelig at det har blitt litt mer liv i kulturmøte debatten. )

[er det muuulig]

mannen min er muslim....men praktiserer ikke.....jeg har dermed ikke konvertert....jeg føler meg egentlig veldig lite "troende".....men jeg er veldig for hans synpå veldig mye...og han har åpna mine øyne i forhold til veldig mange situasjoner.....takk og lov for det!!!:-)

 

familien til mannen er ikke noe særlig praktiserende....jeg vet at ene søstra hans her oppe ber....men det er kun hun....ingen andre...

[Anonym bruker]

Niks. Men så er han ikke så veldig praktiserende heller. Har ikke hengt meg så mye opp i at han er muslim, det er i grunnen mer plagsomt at han er fotballidiot.

[elic]

signerer denne.

 

min mann har sagt at jeg kan konvertere når jeg er klar for det selv.min har ike praktisert islam på mange år.

han søsken er ikke særlig praktiserende de heller..men de faster og går til moskee.når de føler for det og de ber ikke fem ganger om dagen...

 

Jeg følger en del av deres kultur..m tanke på klesstil,hilsning..osv

 

jeg trives i ekteskapet og vil ha det slik..med hans regler som mange av dere muligens vil kalle det.

men for meg er dte ikke det..jeg vet bare at han vil mitt beste .og få mer respekt av andre.Mange sier jeg er en ikke typisk norsk dame å jeg er stolt av den jeg er blitt.

For jeg vil ikke bli sammenlignet med mange andre kvinner som kan lett bli misforstått og prøvd seg på bare pga klesstil og oppførsel.Dette er blitt veldig viktig for meg da det lett kan bli misforståelser og unødvendig krangling mellom oss som ektepar.

[hegebil]

Hei, he, som jeg skulle sagt det selv! Religion spiller liten rolle i vårt ekteskap. Jeg er ateist, han ikke-praktiserende muslim. Fotballen ligger ham nok vel så mye til hjertet, ja...

[elic]

hehe.....her i huset er det nok fotballen som står han nært å ja.han er helt hekta...)

[pebbels]

Mannem min er praktiserende muslim. Jeg har ikke konvertert på ordentlig. men lever stort sett etter islam, og hvis jeg er nødt til å sette en merkelapp på meg selv. så er jeg muslim.

 

Jeg leste mye,blandt annet koranen før vi giftet oss, både fordi jeg var nyskjerrig og fordi det er viktig å skjønne hvor han kommer fra.

 

Men jeg ville aldri konvertere fordi han sa jeg måtte. Han måtte velge meg, slik jeg er , ikke den jeg kanskje kunne bli en gang i fremtiden. Og tro er en meget personlig sak. Han har faktisk ( ifølge islam) ike lov til å tvinge meg til å konvertere, det er en sak mellom meg og gud.