HJELP Sønnen min er så destruktiv

[Anonym bruker]

Uff, nå er jeg virkelig fortvila her. Sønnen min på fem år er så innmari destruktiv. Han ødelegger rett og slett ting med vilje. Ikke av ondskap, egentlig, han "bare gjør det" liksom. Når jeg prøver å spørre ham hvorfor, så har han egentlig ikke noe svar annet enn "jeg vet ikke mamma, jeg bare ville det".

 

En ting er uhell, som å miste noe i golvet så det går istykker. Men dette er ikke snakk om det. Det er snakk om å klippe istykker ting, tråkke på ting, krote på andres tegninger, tegne på vegger o.s.v I dag toppet det seg virkelig, mens jeg var på badet med lillesøstra hadde gutten tatt ned et maleri (lerret) fra veggen og stukket hull i det med et grillspyd. Han hadde sikkert stukket 10 - 15 hull.

 

Jeg blir så bekymra og lei meg. Vi har prøvd det aller meste nå, fra å snakke rolig men alvorlig, til å "kjefte" og sende på rommet. Ingenting virker. Visst blir han lei seg og ber om unnskyldning, men det stopper ham ikke fra å finne på noe nytt en halv time senere.

 

Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn, eller hva som kan gjøres for at han skal slutte. Han ødelegger jo så veldig for seg selv også på denne måten. Jeg har snakka med barnehagen om det, og det er et problem der også, men de tror absolutt ikke at han har Ad/Hd eller noe sånt. Dette handler bare om impulskontroll.

 

Både jeg og faren er jo helt utslitte til tider, og hjemmet vårt blir ikke slik vi vil at det skal være, forDI vi bruker alt for mye tid på kjefting, og "gjeting" av ham.

 

Jeg blir så redd for at det skal være noe i veien med ham, at han skal bli venneløs, eller skal ende opp som ungdomskriminell. Jeg får dårlig samvittighet overfor ham fordi jeg lurer på hva jeg har gjort galt i oppdragelsen, og jeg får dårlig samvittighet overfor dattera mi fordi broren jo får all oppmerksomheta.

 

HJELP...

 

[Expat]

Du kan lese masse om de forskjellige ADHD-typene her, det er flere en de som er hyper, vet du!

http://www.newideas.net/add_types.htm

[Anonym bruker]

Hei fortvila mamma

For noen år siden passet jeg en gutt ukentlig for å avlaste foreldrene. Han var akkurat slik du beskriver. Vi kunne bygge en snømann i timevis og når vi var ferdig, sparket og slo han snømannen i stykker. Gutten hadde en veldig fortvilende oppførsel, som førte til mye negativ tilbakemelding fra oss voksne. På bunn var gutten en fantastisk snill liten kar. I løpet av det året jeg passet gutten mener foreldrene han fikk noe endret oppførsel og vi ble pærlevenner. Jeg kjeftet aldri på gutten, men når han gjorde noe uheldig forklarte jeg gutten hvorfor dette ikke var lurt i en vennlig tone. Vi var også fysisk aktive, der vi klatret over gjerde i stredenfor å gå inn porten, vi krøllet avispapir for å kaste det hardt i veggen, vi trampet i søylene, vi fekta med sammenrullet avispapir, sprang fort nedover bakker, hoppet fra en høyde, tøyset og lo.... Tanken min var hele tiden at gutten trengte å oppleve positivitet, ha det kjekt og få bruke energien sin. All aktivitet var gøyal, kanskje litt annerledes og maskulin vil noen mene. Dette gjorde at han fekk tatt seg ut og fikk et frirom fra kjefting og negativ tilbakemelding. Hjemme vart han mer harmonisk. Dette var kanskje et lite bidrag.

[Anonym bruker]

Hei!Jeg vet akkurat hvordan dere har det,har likedan problem med min femårige sønn.Han har et fryktelig sinne og ødelegger ting og vil ikke snakke om hvorfor han gjør det.En gang så åpnet han bildøra i fart fordi han ble så sint og ikke fikk viljen sin.Når jeg forklarer at det er farlig så sier han bare at han ikke vet hvorfor han gjorde det.Nå sist var vi i en butikk i et annet land og vips så var han borte,fikk heldigvis tak i ham der han bare gikk nedover gaten blant masse folk,det han sa var grunnen var at han måtte ha frisk luft.Jeg forklarte at det er farlig og at han kunne ha blitt borte for meg og at det er mange slemme mennesker i verden.Han kunne bare slå og sparke dem sa han, så det hjalp ikke noe.Foreslår at dere tar kontakt med BUP og får råd og veiledning der.Jeg er så fortvila mange ganger at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,så jeg skjønner dere godt.

[Anonym bruker]

hei du

 

jeg skjønner godt at du er fortvila....det er vanskelig å svare deg når man ikke kjenner gutten men ut i fra mine erfaringer, har jobbet litt med barn, så kan det være at han har et stort behov for "å bli sett"? hvor gammel er lillesøster? han kan kanskje kjempe om din oppmerksomhet? barn har som regel ikke lyst til å dele på den bestandig... for en som er 5år så sviver verden i bane rundt ham og ut fra hans behov..... kanskje det ville hjelpe å sette av aleneturer for mor og sønn? hvor dere "utragerer" litt i sammen? løpe, leke ol på hans primisser??

 

det kan jo også være at han fasinert over hvordan ting blir og hva som skjer med ting når han ødelegger dem? kanskje han burde få sitt eget lille verksted hvor han kan utfolde seg litt. finn noen gamle ting som han kan ha der, og gjøre som han vil med... kanskje en ødelagt radio, osv? skryt av han når han er flink å bare gjør dette i "verkstedet" sitt. hvis han fortsetter å ta andres ting å ødelegger så tror jeg det er viktig å gi han minst mulig feedbakk på det.... bare fjern tingen fra han og ikke prat til han om rett og galt. han vet nok at det er galt. husk at negativ oppmerksomhet er også oppmerksomhet.

 

kanskje du får en fritenkende kunstner eller en håndtverker i familien når han blir stor:)

 

lykke til