Trenger tips- råd og synspunkter

[kruse knallkul]

Mine to jenter på 6 år og 8 år krangler som bustene fyker. Den eldste driver med psykisk krangling og erting på den minste mens den minste er direkte fysisk i ertingen/kranglingen, dvs hun slår. Det er ingen som er bedre eller værre enn den andre. Vi holder på å gå fullstendig i oppløsning av denne kranglingen, vi har prøvd nesten ALT for å få slutt på det. Til og med vært til psykolog på helsestasjonen for å få tips. Vi ser snart ingen annen utvei enn å skille oss og ha vær sitt barn, noe min mann og jeg ikke ønsker.

Ungene har begynt å bli preget av det med masse vondt i magen og de, spesielt, ser stresset ut. Vi foreldre er utslitt.

Vi har problemer med barnevakt for ingen vil passe begge samtidig.

Herremann når jeg skriver dette så høres det helt for ferdelig, men mine barn er jo også to nydelige skjønne jenter som har veldig mye godt i seg. Men desverre så har alt sklidd ut og det er nok sikkert vår feil som ikke har skjønt hvor tingene bar tidligere. Men, men jentene sier de hater hverandre og for meg så betyr det at nå må noe skje.

 

Jeg har fått en plan, men jeg vet ikke om jeg er fullstendig ondskapsfull da og trenger noen synspunkter evt erfaringer fra andre som har søsken som deler rom.

Jeg har bestemt meg for å rydde ut av det ene soverommet, mer eller mindre alle lekene skal ut (de skal få velge seg et par favoritter) og flytte den andres seng inn slik at de må dele rom. Jeg har bestemt meg for at de skal få dele rom hele sommeren. Jeg sa det til de i går og de syntes jo dette var helt topp. Jeg vet at de synes det er topp nå, men det blir jo veldig kjedelig når de er på krangling og må gå inn på samme rom og bli enige. Kjedelig når de har besøk av venner for da må de ta hensyn til hverandre.

Huff ble litt langt og teit skrevet men får håpe dere skjønner tanken min.

 

Er det noen som synes at jeg drar dette alt for langt? De har alltid hatt eget rom og er vandt til det, men jeg vet ikke om noen annen måte å prøve å få dem til å bli hyggelige med hverandre og å dele ting med hverandre (noe de ikke gjør i dag). Er jeg en grusom mor???

[Anonym bruker]

Dette innlegget er det veldig vanskelig å svare på. Dere må for all del ikke flytte fra hverandre for å løse et problem som handler om kommunikasjon.

 

Jeg tror ofte at denne type problem handler om ikke bare de 2 jentene, men om kommunikasjonen også mellom foreldrene og foreldre/barn.

 

Jeg tror ikke at å tvinges til å dele rom er løsningen, for dette handler ikke om å tvinges til å like hverandre, men om å lære å respektere hverandre.

 

Jeg tror den eneste løsningen er å bruke positive hjelpemidler, og nå som dere er slitne bør dere få hjelp utenfra til det. Lykke til.

[kruse knallkul]

Hei og takk for svar. Jeg er helt enig at det ikke bare er jentene som er problemet, men hele familien. Skal ikke legge skjul på at når vi foreldre er på det tretteste så blir det litt knurring og sure svar til hverandre og det er ikke fritt for at ungene har sett og observert det.(heldigvis krangler vi voksne ytterst sjeldent) Vi prøver og prøver så godt vi kan men vi føler oss totalt misslykkete som foreldre. Har prøvd å finne ut hvor vi evt kunne fått hjelp, men det ser ikke ut som om det er så mye hjelp å få så lenge vi ikke er mishandlere eller rusmisbrukere. Har jo fått litt hjelp på helsestasjonen ved at vi fikk gå til psykologen i 8 mnd og minstejenta som da var det største problemet fikk snakke med henne. Huff nei er fortvilet nå. Men har ryddet det ene rommet nå og holder på å gjøre det i stand. Jentene synes i går da jeg tok det opp at det var helt topp å dele rom, så jeg prøver det. Det andre rommet lager jeg til et lekerom som de kan få benytte når de ikke krangler eller er frekk i munnen mot meg. For du skulle bare hørt alt de (spesielt minsten)kan lire av seg til meg (andre som har hørt det er sjokkert) og det er ikke slikt språk eller slik vi snakker til hverandre her hjemme så det er ikke her hun har lært å oppføre seg slik.

[storpia!]

Det er visst en ekspert på barneoppdragelse i kveld kl 21 på gullsmokken. Du kan jo spørre henne?

[andemora]

Hvis det finnes et tilbud som heter Dinosaurskolen i nærheten av dere ville jeg ha anbefalt å melde seg på dette. Ungene lærer seg å takle vanskelige situasjoner og foreldrene lærer seg teknikker for å takle hverdagen og tunge situasjoner i forhold til ungene. Spør på helsestasjonen de kan sikkert henvise dere videre.

 

 

[kruse knallkul]

Takk for tips dette skal jeg sjekke opp i.

[bever]

Vil bare si at dere er ikke mislykket, og du er ikke grusom. Dere gjør jo alt dere kan for å endre situasjonen!!!

 

Hva utløser kranglene - hvordan unngå situasjonene, og ikke minst hvordan få jentene til å reagere tvert om? Loggføre kranglene, snakke om dem etterpå når temperaturen har lagt seg.

Hva med time-outs? Premiering for å ikke krangle (noe spesielt, ikke nødvendigvis ting)?

Får dere dem til å snakke om hvorfor de krangler når de tydelig syns det er vondt?

 

(Min 3 år eldre bror og jeg kranglet også hele tiden, helt til han dro i militæret.)

[Ella28]

Hei! Tror du jentenes oppførsel kan være et "symptom" på hele familiens situasjon? På at du og mannen din er slitne,har glemt å prioritere dere selv,komme dere mer ut,at dere har kommet i et negativt mønster med hakking/småkrangling? Barna speiler ofte oss foreldre,og det føles som en ekstra belastning,men kan også være det som tvinger oss til å se på problemene til slutt. Kanskje de prøver å fortelle dere noe? Har dere ingen mulighet for avlastning,så søk hjelp for å få det-og legg det frem slik du la det frem her-at hvis dette ikke blir bedre,så kan det gå mot et brudd. Jeg tror dere kan få hjelp selv om dere ikke er rusmisbrukere,bare dere er åpne om hvor ille situasjonen er for dere. Lykke til!

[kruse knallkul]

nå har ungene lagt på samme rom et par dager og så langt har det gått som en drøm. Ikke krangler de og de leker sammen hele tiden. Nå håper jeg bare at dete er starten på noe fint og ikke bare et blaff.