Noen her som har femti/femti samvær?

[Anonym bruker]

Og hvordan fungerer det hos dere? Blir ungene utrygge og føler at de ikke hører til noe sted? Andre erfaringer?

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Hei, jeg er stemor til en jente på 3 1/2 år. Hun bor hos oss annenhver uke (50/50).

Samboern min og eksen hans gikk fra hverandre da lillemor var 1år og har hatt denne ordningen siden. Dette har fungert veldig bra for alle parter. Hun er en blid og fornøyd jente. Siden hun var så liten, så husker hun ikke at foreldrene hennes bodde sammen.

 

Når noen spør henne om hvor hun bor, så sier hun at hun bor sammen med mamma på stedsnavnet og sammen med pappa+mitt navn på stedsnavnet der vi bor. Vi bor ikke langt unna hverandre.

 

Vi har samskjørt hele tiden med f. eks bleieslutt, nå er det smokkeslutt som står for tur og bytte fra sprinkelseng til stor seng. De faste rutinene er like og kommuniserer veldig bra med moren. Vi er fleksible hvis det evt skulle være en helg som vi kan bytte med hverandre.

 

Jeg har termin i september og dette er mitt og samboern sitt første barn sammen. Moren til lillemor er behjelpelig når fødselen nærmer seg. Hvis fødselen starter den uken lillemor er hos oss.

 

Det beste med denne ordningen er at barnet får se begge sine foreldre like mye. At faren også får ha barnet sitt i ukedager og ikke bare helger. Hos oss fungerer denne ordningen veldig bra. Hva som skjer når hun begynner på skolen det er det ingen som vet enda, for det er en stund dit enda. Jeg vet i hvertfall at samboern min gjerne vil ha henne mer, men det vil sikkert moren hennes også.

 

Her har vi levering og henting på søndager.. Alt yttertøy, sekk, matboks går mellom, mens annet "innetøy" går ikke mellom. Har funnet ut at det er lettest å gjøre det sånn. I starten gikk vist alt mellom, men samboern min synes det ble så styrete.

 

Lykke til:)

[Maud]

Vi har ikke 50-50. Det er to grunner til det. Den første er at gutten vår var veldig liten (5 mnd) da pappa'n traff en annen. Da var det ikke aktuelt med så lang tid hos pappa, jeg ammet fortsatt. Etter det har vi ikke gjort om på samværet. Den andre grunnen er at jeg har en jobb der jeg snakker med mange barn. Først og fremst barn som ikke har det bra på en eller annen måte. Noen av disse barna har naturlig nok foreldre som ikke bor sammen. De som bor like mye hos begge foreldre snakker om at de ikke føler at de bor noen steder, at de savner venner når de er hos den ene, at tingene deres stadig er der de ikke er osv. Barn har det vel aller best når foreldre bor sammen og alle samværsløsninger har noen ulemper. Jeg mener etter det jeg har hørt at 50-50 er en løsning som tar mest hensyn til foreldrene. Den er ideell i den forstand at barnet får like god kontakt med begge foreldrene, men etter min oppfatning er ulempene større. Hvis det skal fungere, må foreldrene samarbeide bra og bo i nærheten av hverandre slik at det praktiske ikke skaper problemer og slik at vennene alltid er innen rekkevidde. Dette gjelder nok mest barn i skolealder og oppover og blir stadig viktigere når barna blir eldre. Har en venninne som vokste opp med 50-50 og som sier det var en lykkelig skilsmisse for foreldrene. Da hun var 15 mannet hun seg opp til å si at hun ville bo et sted. Hun fikk velge selv og bosatte seg hos mamma siden pappa hadde familie og ikke ville savne henne like mye.

 

Når dette er sagt, er det vel alltid slik at barn tror det de ikke har er bedre enn det de har (det gjelder vel ofte oss voksne også). Jeg spør stadig gutten min om han vil være mer hos pappa enn han er nå og er åpen for å gjøre et forsøk på å endre samværet dersom han over tid ønsker det. Samtidig tror jeg det er viktig at foreldre styrer dette. Blir ganske utrygt for barn å skulle ta så viktige avgjørelser alene.

[Anonym bruker]

50-50 her, bor 5 min fra mor...

Det fungerer kjempefint, men tror nok også det er best for foreldrene, selv om mor og far bor nesten i samme gate...

Ser på det som en uro i livet, selv om altså samarbeidet rundt er bra:)