ER det bare meg som ikke får mannen med på igangsetting?

[Anonym bruker]

Hintet om dette, og sendte han et par linker med gode rådom hvordan sex kan sette fødselen i gang.

Det vil han ikke. Han har ikke tent på meg siden uke 30, og nå tror jeg han virkelig synes det er ekkelt med hodet stangende der nede og rapporter om hvordan kynnerne presser nedover. Og så er det jo ikke nødvendigvis så enkelt å komme til, måtte selvsagt bli bakfra, for magen er virkelig i veien for han, det har jeg forstått fra uke 30, og nå er den ikke akkurat mindre.

Men blir så lei meg, for det kan jo gå både 6 og 8 uker før neste mulighet. Har jo ingen garanti om å komme i orden i løpet av bare et par uker.

[Anonym bruker]

Naivt å tro at sex gir garanti for at fødselen kommer i gang. Dessuten kan du jo hende at din mann faktisk er mer verdt enn å bli "brukt" til dette.

 

Utrolig så mye tåpelig man skal lese før øya detter ut...

[Anonym bruker]

enig med deg anonym.sånn er det bare med sex på slutten .og hvor lenge etter fødselen tror du at du klarer å ha sex?med nattevåk,gulping osv.

[Maika&Laika]

Hallo for noen svar!

 

Det er da ikke en særlig kul følelse at mannen ikke tenner på en, det må dere kunne sette dere inn i? Ang. om det er naivt å tro at sex skulle sette i gang fødsel: Dette er vel et av de eneste verserende "triksene" som fagpersonell bifaller. I sæden finnes prostaglandin, som også er i modningspillen man får ved igangsetting.

 

Jeg er da også spent på når/om sexlivet normaliseres igjen, hvorfor er det så rart å lure på?

 

Så til svaret på ditt spm: Vet ikke, har ikke prøvd! Kanksje mannen din kunne trenge litt info om gravide og sex? Det er jo ikke sånn at penis bænger inn i babyhodet, akkurat!

 

Lykke til, den kommer ut til sist!

[Anonym bruker]

Du kan jo bare ikke si at "sånn er det bare med sex på slutten" utrolig trist holdning da! Og enda tristere å skulle mene at nattevåk og gulping skulle være et hinder etterpå, det er klart det blir et problem med en slik holdning til det, men jeg er overbevist om at en med positiv holdning fra begge parter kan man opprettholde et godt sex liv fram til barnet kommer, og gjennoppta det så fort det er medisinsk forsvarlig:-)

 

Men det er klart, man skal jo ta hensyn til at den ene parten ikke har lyst lengre, selv om man kan bli frustrert...

Kansje HL burde prøve å gjøre det litt mere romantisk enn å kalle det reint pliktløp for å sette i gang? lokke og lure og prøve å "glemme" hele babyen for en liten stund vil kansje funke bedre?(ikke nevne gravide plager,kynnere ol når man ligger der og prøver å få opp stemningen)

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Fra hovedinnlegger:

 

Romantisk nytter det ikke å være, for han rett og slett ønsker ikke sex. Og hvordan forføre,-- bare jeg kaster et blikk på elefanttrusene mine har jeg lyst til en ting: lage bål i hagen med dem (kommer kanskje til å gjøre det også). Er ikke blitt feit, og er i god form tross lange måneder. Klart jeg har fått noen ekstra kilo, men ikke noe å snakke om.

 

Men de siste ukene har jeg hoppe høyt hver gang det lille hodet stanger mot endeholdeplassene mine, og han har helt forstått hvordan hodet sitter festet der nede, og er vel ikke dummere enn at han vet at om livmormunnen er begynt å åpnes, da er faktisk det lille hodet rett innenfor, til tross for fostervannet, er det jo helt i enden av denne sekken.

Så det er rett og slett at jeg er kjemperedd for at det skal bli enda mindre sex etter at jeg har restituert meg - enn det var før jeg ble gravid. Har opplevd dette med tidligere ektefelle (har et barn som er 12) Ikke mer sex, og det varte i år. Det er ikke et hyggelig minne å ta med seg i livet, og er vettskremt om at dette skal skje med mannen min nå. Er kjempe lei meg og redd, jeg.

[Anonym bruker]

Hvis dere ikke har hatt sex på flere uker (fra uke 30 er jo faktisk over to mnd) så forstår jeg mannen din godt som ikke plutselig vil "hoppe i høyet".

 

Vi har hatt sex jevnt i hvert fall et par-tre ganger i uka hele graviditeten, ikke alltid hatt like lyst pga kvalme og vondt her og der, og mannen pga følelse av å stange i babyen, råmelk som kommer ut på upassende tidspunkt osv. Men hvis man har humor, og opprettholder sexlivet og aksepterer forandringene som skjer med kroppen underveis, er det ikke noe problem å ha sex helt frem til fødselen. Mener bare at da må det ha eksistert et sexliv de siste mnd før igangsetting også, hvis ikke er jeg nok på mannen din sin side.

 

Lykke til uansett i hvert fall:)

[Anonym bruker]

Fra hovedinnlegger:

Skal jeg være ærlig, så var det vel ikke det å få satt igang fødselen som var hovedsaken for meg. Trodde vel at jeg kunne bruke dette som et argument for å ha litt sex før fødselen, jeg mener: at dette skulle kunne få han på gli. For det har vært et sant helvete å ha så lyst på sex med mannen sin hver dag og så ikke møte annet enn en som snur seg vekk, enten sover eller har stått opp.

 

Var ikke slik da vi i sin tid møttes, og hadde trodd dette skulle bli et "lykkelig" svangerskap.

[Happy Ignorant]

Mannen min orket ikke sex de 3 siste månedene i forrige svsk. Vet hvor fryktelig sårt dette kan være! Gikk 10 dager over termin, og prøvde å hinte litt, men det var ikke sjangs til å få han med på noe sånt. Tror ikke det ville vært særlig lurt å presse han heller.

Som et plaster på såret kan jeg fortelle deg at han tok helt av etter at barnet var født. Vi klarte ikke å vente 6 uker. Men det går fint å ha sex tidligere med kondom, så lenge du føler deg klar for det.

 

[Anonym bruker]

Litt utenfor emnet dette svaret her men... Jeg må først og fremst si at jeg også har det på samme måten, føler meg skikkelig ekkel når samboeren min ikke tenner på meg lenger. Det er jo ikke så enkelt å komme til nå heller... Er i uke 37 nå, har hatt det sånn noen uker nå.

 

Når det gjelder igangsetting er ikke nødvendigvis sex det eneste. Ei venninne av meg har satt seg på rompa i trappa og akt nedover i begge svangerskapene - riene kom en halvtime etterpå. Stimulering av melkeproduksjonen kan være en SISTE mulighet(hørt mange skumle historier om det...) Te av bringebærblader skal hjelpe. Det finnes andre metoder hvis du er veldig utålmodig...

 

 

[Mathias`mamma]

Hele svangerskapet har vi kun hatt sex et par ganger vi...og det er ikke lenge siden. Tror det gikk ca 28 uker før vi hadde sex. Vi snakket lenge om det, og det viste seg at det ikke var det han ikke hadde lyst på meg, men han turte rett og slett ikke, Var redd for å gjøre noe feil liksom. Jeg tror de fleste menn fortsatt tenner på kona/samboeren selv om de er gravide. Det sies jo at mange finner det veldig atraktivt! Men jeg har en følelse at ikke alle menn fulgte med under froplantningslære og seksualundervisning på skolen, og det er jo ikke de som kjenner babyen inni kroppen sin så de har nok mange tanker og ideer om hvordan ting er uten at det nødvendigvis stemmer. Prøv å prat med mannen din om dette, anbefaler jeg. Selv om han skjønner at han ikke treffer babyen, så er nok frykten der likevel.

Og som svar på overskriften din: Jeg får ikke med meg mannen på noe som helst av igangsetting. Igjen fordi han er redd noe skal gå galt dersom jeg føder for tidlig.

[Happy Ignorant]

Bare en kommentar til dette med menn og forplantningslære/sexualundervisning; Tror nok de fleste menn vet like godt som oss at de ikke stanger i babyen under samleie. Men i og med at kroppen vår er såpass forandret, kan det jo være lett å få litt vrangforestillinger under akten. Må selv dekke til magen når vi har sex, for å "glemme" babyen litt.

Tror det er veldig psykisk for både menn og kvinner dette her med sex og graviditet, ikke nødvendigvis mangel på viten.

Men for all del, man kommer langt med kommunikasjon. Ikke minst er det viktig for den som blir avvist å få forståelse for hvor problemet ligger.

[Meggy B - har født!]

Mannen min har foreslått "den naturlige måten" som han kalte det, eller sex for å få fortgang i ting når terminen nærmer seg og heldigvis syns han fremdeles at jeg er sexy selv om magen buler. Klart han tenker litt på at det ligger en baby inni der og at det kan dempe litt på sexlysten, men hva gjør man ikke for å slippe å gå lenger enn man trenger på slutten når begge er slitne og veldig klar for baby! Det er jo ikke sikkert det funker, men jeg tror det er litt viktig at mennene tar hensyn og gir oss damer litt oppmerksomhet også når vi ikke føler oss så veldig "hot"...it takes 2 to tango!

[Anonym bruker]

Ville bare legge til noe her. Man må jo ikke ha samleie for å kose seg litt ekstra. Om det er slik at mannen din er redd for babyen og at han ikke helt vet hvordan han skal forholde seg så kan dere jo kose dere sammen på andre måter. Vär kreativ, oralsex eller bruke hånda...ikke krev noe av han i förste omgang...kanskje dette vil gi litt futt i han? Tror ikke det er så ofte mannfolk avslår sånne tilbud. Og om dere klarer å slenge med en orgasme på deg på kjöpet så er jo det også med når det er snakk om igangsetting. Men for all del ikke press han, det gjör bare vondt värre...Og pröv å ikke tenk på at han ikke tenner på deg, det er jo ikke sikkert det er saken. Og ikke tenk igangsetting heller...ungen kommer för du vet det.

Vi hadde foresten sex bare noen uker etter födsel og det gikk helt bra. Bare vente til renselsen er ferdig... og för det er det jo fremdeles som sagt MANGE måter å väre intim på...dette fikser du...

 

Lykke til, vär sterk:)

(om ikke dette funker heller så får du hvertfall onanere litt da får å få bort det värste trykket)

[Klukkhøna]

Tror faktisk frekke "anonym" driver og støtter sine egne innlegg jeg! hehe busted!

[Klukkhøna]

Meg igjen:) har det forretsen på samme vis her, han vil ikke, jeg vil masse... er noen uker siden sist ja. Han sier så trøstende "det ekke deg det er meg...." prøver å respektere ham men ja, det er fryktelig å ikke ha "stående tilbud" er vant til å få når jeg vil ha...

[Anonym bruker]

Her i gården er det vel heller jeg som har satt en stopper, ikke partner. Alt føles liksom en del tyngre, og utholdenheten er ikke det den en gang har vært.

Men ville bare si at jeg leste her inne et sted litt tidligere, at om sex skulle "funke", så var det snakk om morgen og kveld i minst 3 dager... Å den ble litt for hard å tenke på.. Iallefall med en partner som går på jobb klokka 06.00....

[fillyfjonka, nr.3 i oktober]

Nei du er ikke den eneste gitt. Her er det full streik fra hans side. Det ble ikke akkurat bedre av at han var med på ul på tirsdag og fikk se hvor langt ned hodet egentlig ligger (ble litt sjokkert selv). Så jeg må nok finne på noe annet=)

[feliksen_05.09]

Jeg har en morsom bok som heter Girlfriends guide to pregnancy, or what the doctors wont tell you. Den er hysterisk. Hun vil gjerne ha alle verdens kvinner med på å forandre 6-ukersregelsen til 3-måneders-regelen (minst). Jeg støtter dette fullt ut, sist gang jeg fødte gikk det i alle fall tre-fire måneder til jeg klarte å forholde meg til mitt eget underliv og å ha seks. Hele tiden mens jeg ammet var det ubehagelig fordi man blir tørr som sahara der nede av amming, og mye styr med stikkpiller og glidekremer... så først etter at jeg var ferdig med ammin, etter ca 7 måneder ble det skikkelig sving på sakene.Trror også det har noe med et barn som krever mye av deg fysisk er mye på deg, man får veldig mye kroppskontakt med en baby, og for mange holder det lenge. Resten av tiden vil man helst ha kroppen sin for seg selv. Så det er ikke alle som ønsker å hoppe i høyet umiddelbart etter fødselen....

[leni*10.07.06*]

klarer dere ikkje å bruke nick når dere skal kritisere andre sine innlegg..syns d er dårlig. her skal man jo kunne spørre om alt og fortelle om alt uten å føle seg dumme.men anonyme skal dere være..redd vi skal se at dere og spør om ting av og t ?dessuten syns eg at d er en stor feil og tenke at man liksom ikkje skal få tid t sex etter fødsel.. synd

[olivia71]

Kjære deg.

Støtter veldig det som ble sagt helt til slutt her om at det finnes flere måter å være god mot hverandre og ha sex på enn samleie. Man må respektere at den ene parten ikke vil, selv om det føles sårt... Vi har ikke hatt sex på månedsvis, pga. bekkenløsning - det gjør bare så f... vondt i bekkenet etterpå at det er ikke noe verdt det i det hele tatt.

 

Når du er klar for det etterpå er helt umulig å si. Noen blir gravide etter 6 uker, andre venter 3-4 mnd. Regn med at du nok blir mer sliten og har mindre overskudd til sex de første ukene når søvnmangel og amming 24/7 tapper det meste av kreftene. Men da vil du sikkert heller ikke føle savnet... Mannen din vil nok sikkert få igjen lysten på deg, det kan være at det blir motsatt en stund. Ting går seg nok til tilslutt, tror det viktigste er at dere prater om det.

 

Si at du blir lei deg, si at det ikke er igangsettingen som er viktigst, men ikke tving på han noe han ikke vil være med på... Om ikke annet får du iallefall forklart følelsene dine.

 

Klem