2-åring og når noen nære dør...

[Vona]

Et så lite barn har jo ingen mulighet for å skjønne døden, men hva gjør en når oldemor blir syk og dør? Å ikke si noe om det, bare plutselig ikke snakke om oldemor lenger, vil jo være som at oldemor aldri har eskistert!

 

Min bestemor, som altså nå er død, bodde i nærheten av oss, så vi traff henne ofte. Synes det er så vanskelig å vite hva jeg skal si til jenta mi. Hun kommer også til å snakke om oldemor og spørre etter henne...

 

Noen som har vært i lignende situasjon og har litt peiling?

 

Hilsen meg,

[Anonym bruker]

Bare si at oldemor har reist opp til himmelen og der vil hun bo, det går ikke an å besøke oldemor mer, for nå bor hun i himmelen og pek opp for å vise hvor himmelen er.

 

Min oldemor døde da jeg var 2år og jeg husker henne bare bittebittelitt, husker at det var noen som sov på stua de siste dagene hun levde, men hun for nok ingen stor sorg, jeg var i barnehagen selv når det var begravelse. Hun er så liten, så hun tar ikke skade av det, samme hva du sier egentlig.

[Gjest]

Jeg ville sagt det som du tror. Tror du på himmelen så sier du det. Sier du at hun bor under jorda på kirkegården (på en hyggelig måte, du trenger jo ikke nevne kroppen som råttner og spiser på kraniet og sånt) og at hun vokser opp i alle blomster og trær så kan du si det. For all del, si noe.

[Vona]

Ja, det var gode tips! Jeg kan jo si noe slikt, ja. Er litt redd for å si noe "feil" og skape traumer hos henne, men det skal vel godt gjøres...

 

Takk! :-)

[Hufsla]

du kan vel ikke si så mye feil, men ikke bruk ord som at hun har sovnet inn eller hviler eller slik som vi bruker ellers.

[mammaen til Thomas]

Har ingen erfaring selv, men tenkte på en ting. Det finnes jo diverse bøker om det og bli storesøster osv. Det finnes vel noen liknende bøker om døden også vil jeg tro. Kan jo ta en tur på bibliotektet og spørre. Hvis hun liker og lese kan du jo si noe underveis. Om det finnes og om de evt er egnet til en 2 åring vet jeg ikke.

Jeg synes også du bør si noe, og de andre forslagene som er kommet er kjempe flotte. Lykke til!

[Nicolina]

Min far døde nylig, og min datter på to mistet sin kjære og nære bestefar. Hun var med i hele prosessen og selvsagt i begravelsen.

 

De få dagene min far lå på sykehuset snakket jeg mye med henne at mamma var lei seg for at bestefar var så syk, og da han døde sa jeg rett og slett at nå er bestefar død. Han kommer aldri mer tilbake, han er død og borte. I begravelsen snakka vi om at bestefar lå i kista, og at det var hans "hus" nå, og at det skulle være nede i jorda. Kirkegården ligger rett ved der vi bor, og vi er der ofte. Plukker blomster og pynter med og ordner litt der. Vi har mange bilder hjemme, og ser ofte på dem. Jeg snakker med henne om ting hun og bestefar gjorde sammen. Og hun sier selv "Min bestefar syk, dø, borte no, æ ælske min bestefar" Så noe har hun virkelig fått med seg av dette. Hun har faktisk forstått mye mer enn det jeg trodde.

 

Så mitt råd/tips til deg er å snakke om oldemor, besøke gravsted, se på bilder. Og si det som føles naturlig for deg, om oldemor er i jorda eller himmelen. Begrepet død er abstrakt og en to åring har ikke mulighet til å skjønne det, men det viste seg at min to åring som sagt skjønte mye mye mer enn det jeg hadde trodd. Så bruk begrepet "død" ikke sovnet inn og slikt. Og det er lov å vise at du er lei deg for at du mistet bestemora di. Sorg er vondt.

[Gjest]

Fine tips du har fått. Var en trist tråd dette her, og fikk noen tårer i øyenkroken ja. Tenkte jeg skulle lese selv, slik at jeg kan være forberedt.. Er ikke noen som ligger for døden her enda heldigvis,men det kommer jo.

Dere finner nok ut av det.

[Vona]

Å ja, jeg sitter også med tårer i øynene nå! Var en trist, men fin historie. Barn skjønner ofte mer enn en tror!

 

Jeg har prøvd å snakke litt med henne i dag om oldemor. Jeg har ikke brukt ordet "død", men jeg kan vel liksågodt bruke det da det jo er det som er tilfellet. I morgen er det begravelse + at vi etterpå skal i huset hvor min bestemor bodde, så da blir det veldig naturlig å snakke mer om det.

 

Uff, sorg er vondt, ja. Gruer meg til i morgen.

 

Takk for mange gode råd!!

 

Klem,

[Anonym bruker]

Vi prøver å lære våres at døden ikke er farlig og det er helt vanlig Helt naturlig på en måte samtidig som det er trist,og at vi kan prate om det..

Kom inn på det da katten hennes døde da var ho 2 år og ho husker det enda nå er ho 3.5 år

Ho husker at katten fikk med teppet sitt opp til himmelen og at Gud er oppe og passer på Katten og katten har det bra der sammen med Oldemor osv...

Nå er ho ivrig samler på alle dyr ho finner og putter det i et akvarium i plast og de dør jo etterhvert og ho mener de har det bra i himmlen.

Så de forstår mye ja.

Jeg jobber med syke døende mennesker og for meg er det å dø naturlig akkurat som å bli født derfor vil jeg også at min datter skal ha samme syn på det og at døden ikke er farlig.