JEG eksisterer nesten ikke lenger....

[Anonym bruker]

slik føles det iallefall ofte. Jeg elsker mitt barn, men jeg kunne så inderlig ønske at jeg hadde litt tid til meg selv.

Vesla er 11 måneder og jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har vært alene og besøkt venner. Jeg har ikke vært ute på byen i det hele tatt siden før graviditeten. Når kvelden kommer er jeg så sliten at jeg bare sitter der foran tven helt død. Hvilket liv!!! Skal det være slik? Jeg bor rett over gaten for mine foreldre, men de orker ikke så mye. Vi er der borte nesten hver dag, men de avlaster meg ikke. De mener de gjør det da... De mener de avlaster meg når jeg er der sammen med henne og de kanskje holder henne litt og koser med henne. Men det er jeg som gjør stort sett alle bleieskift og mating. Så jeg vil ikke kalle det avlasting at de koser med henne.

Er det jeg som har for store krav og forventninger?

Er det slik det er å være alene?

[Anonym bruker]

Dersom du ikke har noen som kan avlaste deg, så kan du be om hjelp sånn at du ikke sliter deg totalt ut. Om ikke foreldrene dine kan ha Vesla et par timer eller noe av og til - så må finnes det andre. I verste fall kan barnevernet kanskje hjelpe.

 

Hvor bor du da?

[Anonym bruker]

Jeg bor i Ålesund.

 

[Snuppa!]

hei! jeg er alene med ei jente på 14 mnd,føler meg også innmari sliten iblant,er jo vi som har den hovedansvaret for snuppene våre. Men jeg vat at amathea har avlastning for barn over 1 år,ellers så kan du prate med helsesøstra om sånt,hun skal vite en del om det med avlastning og sånn. Jeg bor også i Ålesund hvis du ønsker å ha kontakt med noen andre i samme situasjon.

[Mamsen in tha house]

Hei.. Jeg bor også i Ålesund.. Du kan jo prøve avlastningsfamilie. Jeg kjenner ei som har hatt ungen sin på det og ungen stor trivst. Når du blir sliten, merker ungen d for. Når jeg bodde i trondheim et halvt år var jeg fryktelig sliten, hadde familie 50m fra døra, men de synes de hjalp meg mye når de kjørte jentungen i barnehagen, Men vi kan heller ikke kreve for mye, det er tross alt våres unge.

Nå når jeg har flyttet hjem til mamma hjelper hun meg mye. Har vært fryktelig sliten i det siste så jeg har trengt mye søvn. Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten mamma..

Har ikke faren snuppa di da?

[Anonym bruker]

En kan ikke forvente noe av foreldrene egentlig... de har ingen plikt på seg om å ta seg av barnebarna. Men jeg synes nå de kan stille opp litt, slik at de blir godt kjent med barnet...

Mine foreldre stiller opp så mye de bare får lov til. Noen ganger må jeg si nei når de spør om å få ha henne med på hytta ol. For jeg vil jo være sammen med henne så mye som mulig...

[Snuppa!]

Koselig at det er andre fra Ålesund også her inne da