Overdreven respekt for biomor, noen andre?

[Samosa]

Føler mannen min har en helt latterlig respekt for biomor. Dette er direkte ødeleggende for oss, og jeg vil bare lufte det her for å finne ut om kanskje jeg overreagerer.

Historien er at hun truet med null samvær osv, dersom har ikke gjorde det og det, som feks å betale regninger for henne i lang tid etter bruddet osv. Hver gang det er en konflikt kommer truslene om inndragelse av samvær osv. HElt latterlig, begge to er svært oppegående mennesker...

Men jeg føler dette har ført til at hun har enorm makt over mannen min.

Nå er vi nesten der at om hun knipser med fingrene, så stiller han.

Hun gir han konstant dårlig samvittighet, og han må stille med en gang det er greit for henne. Resultatet blir at han gjør så, for han er livredd for at dersom ikke... Ja, dere skjønner. Jeg forstår han på mange måter, men syns alikevel det er så latterlig. Det går ofte ut over våre planer, og det er slitsomt for forholdet at han må slippe alt han har i hendene for hennes skyld (for det blir jo ikke for barnets, føler jeg da...)

Noen andre der ute som kjenner seg igjen, el kanskje en biomor som kan forklare litt...?

 

Thanks

[Anonym bruker]

var litt sånn tendenser hos oss også, mannen min hjalp eksen med oppussing, søknader, selvangivelse osv under påskudd av at det var direkte eller indirekte hjelp til barna. Etterhvert gled det over av seg selv, og når det har vært oppblussinger, har jeg sagt til han at han får velge familie. Hvis han gjenopptar familielivet med eksen sin igjen, så ser jeg det slik at han velger bort vår familie. Da trekker jeg meg ut. Men det går forbausende greit, eksen holder seg i bakgrunnen og mannen springer ikke akkurat ned dørstokken hos henne lengre:)

[Maud]

Jeg er biomor, men kan dessverre ikke forklare. Jeg tror det er viktig at mannen din setter foten ned, men han må nok finne ut av det selv. Hjelper lite at du ber ham om det. Kanskje de burde ta seg en tur på familiekontoret for å trekke opp linjene for samarbeidet på nytt. Der vil hun også få høre at hun ikke kan nekte barna å være sammen med pappa'n sin. Det står nemlig i barneloven at barn har rett til samvær med begge foreldre. Hvis eksen hans er en sånn som liker å kreve og true, blir det nok bare verre og verre hvis han fortsetter å innfri hennes krav. Da vil hun tro at det er sånn "det skal være". Det blir sikkert bråk når han begynner å si nei, men etter hvert roer det seg forhåpentligvis.