Jeg synes han er en dårlig far.....

[Anonym bruker]

Hadde virkelig gledet meg til at jeg og min samboer skulle få barn... Vi har prøvd lenge og mistet flere ganger før vi endelig lyktes. Nå har vi en NYDELIG tulle på 2,5mnd. Jeg storkoser meg med henne, og livet har gitt en ny mening.

Et stort skår i gleden er det allikevel... Jeg er så utrolig skuffet over pappaen......

 

Jeg må gjøre alt.... Han skifter maks en bleie i døgnet (og det er kun om jeg spør).. Spør jeg om han vil stelle sier han bare " vil og vil.... men kan godt"... Så han gjør det kanskje et par ganger i uka fordi jeg sier det er hans tur. Om jeg skal gjøre noe i huset og ber han passe på henne ligger de alltid å sover når jeg er ferdig.... Han gidder ikke prate med henne i det hele tatt... Ser på henne og "prater" et par min når jeg er der, så skrur han på TV'en eller legger hun bort...

 

Han sier han er glad i henne og at han synes det er koselig med barn osv, men han viser INGEN oppriktig glede over henne.... Jeg må passe på medisiner, jeg må vaske klærne hennes, jeg må sørge for at hun blir badet av og til, jeg må sørge for at vi har bleier, klær osv.....

 

Jeg er bare skikkelig lei meg.................., begynner å grine hver gang jeg tenker på det.......................

 

Hva skal jeg gjøre?? Jeg har prøvd å snakke med han om det.... Men ingen bedring. Han sier bare at jeg er så mye flinkere og gir hun til meg med en gang hun gråter.... Jeg har jo lyst å gå ut av og til og å vite at hun har det koselig hjemme... Klarer ikke det. Vært ute en gang, det eneste jeg tenkte på var at hun lå alene uten noen form for stimuli eller prat.....

[Anonym bruker]

Ja, jeg synes jeg kjenner igjen mye av det du skriver jeg også. Jeg føler at jeg i stor grad har ansvaret for dette, huset og alt alene. Det er liksom så lett for gubben å "skli" unna ansvaret. Han har alltid noe viktigere å gjøre.... Det er kjipt. Har prøvd å snakke med ham, men han skjønner ikke helt hva jeg mener.

[Luca]

Det må jo være veldig trist å ha det slik, men tror ikke slike pappaer nødvendigvis ikke er glade i barna sine. Tror de bare er utrolig bortskjemte og ganske umodne jeg

 

Så det er holdningen som må endres, han er nok glad i datteren sin:-)

[Expat]

Du må la han få stelle hjemme mer, helt klart! Like bra å gjøre det nå som hun er liten og ikke husker fra tolv til middag... Litt realitetssjekk er bra, vetdu!

[Anonym bruker]

Ja, enig med deg, Luca. Det har jeg følt hele tiden, han er bortskjemt, og gjør ikke mye for fellesskapet. Jeg skal ikke svartmale ham helt, men han er liksom ikke så interessert, og ser heller ikke hva som bør gjøres selv. Dessuten har han jo alltid så mye viktigere ting å gjøre. -Som å lese nyheter på internett!!!

 

Jeg tror også han er glad i dattera si, og kjempestolt.

[Rut Bram]

Lag en liste over hva som skal gjøres hver dag, og la ham få ansvaret for endel av dette, kanskje han ikke skjønner hvor stor jobb det er? Lag en "dagsplan" med måltider, sovetider, trilletur, leketid, etc. så kan han få velge seg en aktivitet han gjerne vil "ta over". En annen variant kan være å overlate en fast del av stellet hver dag til ham - at han for eksempel får ansvaret for ettermiddagsstellet/kveldsstellet hver dag. Tror det er veldig viktig da at du ikke blander deg når det er hans "tur", og at han får lov til å finne ut av hva han skal gjøre og hvordan selv.

 

Begynn med en fast aktivitet noen ganger i uken selv (trening f.eks?) sånn at du kommer deg ut av huset og han får lov til å være alene med barnet.

 

Tror det er kjempeviktig at du lar ham, eller forsiktig tvinger ham til å ta over en del av ansvaret. Kjenner andre der det begynte som hos dere, og etter noen mnd skar det seg fullstendig med forholdet.... Pappaen har LIKE MYE ansvar som deg, og er LIKE FLINK, hvis han bare får slippe til.

[Rut Bram]

PS - at han tar stellet et par ganger i uken som du sier, ville for meg vært FULLSTENDIG uakseptabelt. Pappaen SKAL ta del i dette HVER DAG!!!

[Mockanin]

Jeg vet at det for enkelte menn er litt vanskelig å vite hva dem skal "foreta" seg med en liten baby.Dem føler seg klønete og blir veldig usikkre, kanskje er dem redde for å gjøre noe galt også.

Som oftest så snur det seg så fort babyen blir så stor at h*n gir tilbakemeldinger på at man prater, koser og gjør noe med dem.

Det kan også gå noe lengre tid før det endrer seg.

 

Ikke kan dem si noe om hvordan dem føler det til noen heller, "for hva må ikke andre tro"?

 

Vanskelig å si om det er som dette din mann har det.

 

 

[Expat]

For å gi deg konkrete eksempler: Jeg var bare hjemme i to mnd (Tyskland er annerledes), mannen min tok de neste fire uten lønn (jeg tjener mer). Andre måneden ba jeg han om å gjøre noe for meg og han sa "jammen jeg har jo jobbet i hele dag?" Trodde han tulla, ellers hadde jeg pælma han ned fra balkongen. Men, den første ettermiddagen etter å ha vært hjemmepappa har vi et festlig bilde av ham, håret til værs, skjorta havveis nedi buksa, svart under øynene... Han hadde tenkt å få gått på fisketur nå som han hadde "fri" HAHAHAHAHA...

[Anonym bruker]

HAr det på samme måte her i huset...men jenta vår er snart 7mnd og pappan tar mindre og mindre ansvar...blir så fortvilt, hva skal en gjør da? sier til han hver dag at nå kan du få skifte bleie, har du lyst til å gi henne mat, kan du passe henne mens jeg lager midddag, kan du være så snill å stå opp i natt, i morgen tilig sånn at jeg får sove...men nei da...senest i dag tili klarte ikke han å stå opp, han var så trøtt, hadde ikke sovet i natt...han sov temlig godt kl 1 da jeg ga henne mat, kl 3da jeg ga henne smokken og kl 6da hun ville opp...han har enda ikke stått opp en morgen, eller natt...lagt henne 2ganger,men det var pga at jeg måtte jobbe. skifte bleie gjør han ikke, for jeg kan det mye bedre..sant nok,men jeg gjør det hver dag,hadde han tatt litt ansvar hadde han også klart å skifta en bleie...skulle sett badet da han skiftet bleie for første gang på mange mnd, bæsjebleien på gulvet (uten å brette den sammen)våtservietter slengt over alt, bæsj på foten til jenta og over alt...

 

Det at han ikke "tørr" er bare tull...han gidder ikke...han bruker å spørre meg om jeg skal noe i morgen f.eks...da sier jeg at jeg kunne godt tenke meg en tur på shopping,kafe uten jenta en times tid,men når morgendagen er kommet stikker han bare av, tatt han mange ganger i å bare sitte med sine foreldre å drikke kaffe hele dagene...kunne ikke han tatt me jenta da?? han har ALDRI tatt henne med alene noen plass..jeg må til og med ha henne med på på butikk når han er hjemme å gjør helgehandel, tenk om han må på do da.....herregud...

 

du skal vite det at det er flere som har det som du....vet ikke hva man skal gjøre, føler jeg har prøvd å sagt til han hvor skapet står,men det preller fort av, om det i det hele tatt har festet seg noe...

 

tror det er mødrene til disse ferdrene man skulle tatt i nakkeskinnet...moren til min sambo har vertfall gått hjemme med ongene hele tiden..minstesøstra til sambo er 12år, og har enda ikke vært en natt borte fra mora...mora diller å daller så gale med sa ongene sine at jeg har ikke sett maken...jenta på 12år nekter å spise eple om ikke mora skreller det og deler det opp i biter...klarte slikt selv jeg da jeg var 12....faren hans ligger stort sett på sofan når han har fri...løfter ikke en finger hjemme...

 

jeg har grått mange tårer siden lillejenta kom til verden...sagt til meg selv at nok er nok..bedrer det ikke seg snart, så kaster jeg han på dør...jenta mi skal ikke vokse opp med en ulykkelig og trist mor...

 

ble langt,men det er så følsomt tema dette her for meg, når jeng først begynner å skrive så må jeg få tømt meg..hehe....

 

håper det bedrer seg for deg...du må vertfall sette hardt mot hardt...det bedrer seg ikke av seg selv..det trodde jeg i starten...men det blir verre om du ikke gjør noe med en gang...

[Anonym bruker]

Tror egentlig dette er ganske naturlig jeg. Mannfolk vet ikke helt hva de skal gjøre og tror at mammaen har hovedansvaret. Og helt ærlig, så har de jo det nå i starten.

Men du kan ikke kalle han en dårlig far. Han er nettopp blitt en far og er nok usikker på hvilken rolle han har i alt dette. Det blir nok bedre skal du se... Ikke bli lei deg i alle fall! Han blir nok mer og mer sikker

[Anonym bruker]

Hei Hovedinnlegger her! Takk for svar, spesielt til deg anonym! Liker ikke å høre at andre og har det sånn, men allikevel godt å vite at jeg ikke er alene.....

 

Mange sier her at jeg må slippe han til og la han få lov osv.. Gjør ikke annet jeg.. Prøvd å ikke si noe for å se om han tar initiativ, prøvd å spørre om han har lyst, prøvd å nærmest kreve hjelp osv.... Samme respons.....

 

Han tror det er så enkelt med sånne små og så lite arbeid.. Og det er jo klart det er om man kun legger hun bort eller skrur på TV'en... Men hun blir jo ikke noe klokere av det....

 

Jeg vil at min datter skal ha det bra, at hun skal få respons når hun "prater" med oss osv..... Og akkurat nå føler jeg at hun blir forsømt i hans ansvar.................................... =(

[Anonym bruker]

Jeg har det heelt likt!!! jeg blir og lei meg...

[EvaL]

Det er mange menn som er slik, de syns rett og slett ikke det er så morro å være foreldre til en liten baby. Det blir noe helt annet som en annen her sa, når barnet blir større og gir litt mer respons tilbake.

 

Mannen min har ved hvert barn vi har fått sagt at han med glede skulle ha hoppet over barnets første leve år.... for som han sier så føler han seg da kun som en service stasjon der mat og bleieskift er alt som skjer. Når barnet blir større derimot skjer det jo masse morsomt syns han.

[Anonym bruker]

EvaL: hvorfor skal menn slippe unna med å gjøre kun det som er morro, jeg synes ikke det er morro å å gå hjemme hele tiden fordi mannen min ikke har lyst til å hjelpe til...skal mødrene slite seg fullstendig ut pga at de synes det er kjedelig det første året... ??

 

dessuten om de syns det er kjedelig med babyen det første året kunne de jo gjort husarbeid og avlasta oss der istede...men vi med menn som ikke tar ansvarfor ungen sin, har også menn som ikke gjør så mye ellers i heimen som regel...

 

...

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Helt enig med deg ...Anonym!!!

[EvaL]

Har jeg sagt at de skal slippe unna? Nope, bare forklarer hva enkelte menn føler. De har rett og slett ikke det samme forholdet til et spebarn som mange mødre, men dette har en tendens til å bedre seg jo større barnet blir.

 

Men hjelpe til skal de selvsagt gjøre, og husarbeid osv burde de være vant til å hjelpe til med også før barnet blir født.

[Anonym bruker]

kan jeg bare spørre dere som sliter med dette: hvordan er sexlivet? eller parforholdet sånn generelt nå etter at du ble gravid/fødselen? sånt kan ha kjempemye å si for hvordan disse mennene oppfører seg som fedre...

[SurreGuri]

Vet du hva, veldig mange menn er slik mens barna er så små, det var min også! Han visste ikke helt hva han skulle gjøre med sønnen vår, han sa hele tiden "gjør det du, jeg er så redd for å skade han" Slik er han til tider enda, men han kommer seg mer og mer for hver dag. Nå er lillegutt 7 mnd og han er kjempe glad i han. Diller og Duller rundt, men han gi han ikke mat eller skifter bleier så ofte, men det er mye fordi jeg selv gjør det automatisk. Jeg tror det er lurt at du bare overlater henne til mannen din med en liste over hva han må gjøre som de oppe her sier, mannen din må få en mulighet til å være alene med henne og bli kjent med henne, du skal nok se at han etterhvert begynner å vise mer interesse, ikke for å snakke om når hun blir større og løper rundt.

[Anonym bruker]

Her er det dårlig med sex liv..hans likegyldenhet til hjemmet har ført til at jeg ikke tenner på han mer...sist vi hadde sex, begynte jeg å gråte...ikke av glede..

 

mener du vi skl ha sex med mennene våre bare for å få de til å hjelpe til...tror ikke det får min til å stå opp om natten, sover som en stein etter sex han....

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger igjen!

 

Ja, jeg håper veldig at det bedrer seg når hun blir eldre... Gjør det ikke det, blir det hvertfall ingen søsken, snufs.... Men han synes kanskje det blir mer moro etterhvert...

 

En som spurte om sexlivet... Jo, det er greit nok. Jeg har holdt litt tilbake en stund da jeg revnet MYE... men nå er det på vei tilbake. Men jeg har jo ikke like lyst lenger da... Preger jo sexlivet og at jeg er lei meg pga ham om dagen...

[Anonym bruker]

Er dere unge?

Mannen min har en datter fra tidligere, og det han husker fra da hun var liten (altså spedbarn) var at han synes det var veldig kjedelig. Hun gjorde ikke annet enn å skrike, spise og sove, sa han. Da han fikk henne var han ikke mer enn noen og 20 år gammel. Han hadde fortalt meg dette lenge før jeg ble gravid med vårt barn, og var i grunn forbedt på at det skulle bli litt sånn som du beskriver det hjemme hos oss også når vårt barn ble født. Men, nå er han mer delaktig. Han koser seg masse meg barnet vårt, og har gjort det helt siden hun var nyfødt. Han har litt mer erfaring, vet hva han skal gjøre, og har blitt en del år eldre og voksnere tydeligvis. Han sier det selv også, at nå synes han det er skikkelig morsomt med baby i huset, noe helt annet enn sist.

Det er kanskje ikke noen trøst for deg akkurat nå, men jeg tror nok at han ettersom babyen deres vokser og blir mer aktiv, så vil han også se hvor kjekt det er med slike små. Bare gi han litt tid! Fortsett å be han om å hjelpe deg! Jo mer erfaring han får, jo mer kommer han til å like det. Tror jeg da!

[Anonym bruker]

Begynn å involver ham allerede nå!

Han må ta henne etter hver amming, rape, sove på han, gå tur ..

Han må ta kveldsbadet med stell og pysj hver dag, så du får litt fri og han litt tid med henne. Sett krav.

Menn liker å få en oppgave og noe konkret.

Annenhver bleie feks..

Dette kommer etterhvert. Han er usikker og egoistisk, når hun blir større og krever mer oppmerksomhet kommer pappa noki til å smelte..

For at han skal få ettt forhold til babyen må du la ham få litt tid med henne. Gi ham babyen, og ta en dusj eller ett bad.

Les avisen og gi ham babyen..

[femmermam]

tror ikke han er noe dårlig far, bare usikker. de fleste damer tar det så naturlig hvordan vi skal behandle en baby,men det mange men sliter med er vel at dei føler seg usikker i forhold til hva dei skal gjør. En baby på to md er jo ikke så mye våken og er jo ikke så aktiv. Tror du skal ta slappe av, det kommer nok når han får mer respons fra henne når han steller og snakker til henne. Min mann som no har 5 døtre var slik dei første md med alle, men ta det igjen no, kjenner vel ingen eg som er sååååå stolt og glad i jentene sine. det er gjensidig for dei henger i buksa på hann den md hann er hjemme.er et sandt h.. når han skal reise ut..

[Gjest]

Leit høre å høre hvordan du har det. Han er nok glad i barnet deres og stolt (som du selv nevner), men mange fedre reagerer slik når de er usikre. Vi mødre forbreder oss mentalt i mange månder og har et mer instinktivt forhold til barnet. Kanskje det er en fordel at du tar deg en tur ut og lar pappan styre showet. Er vel ikke slik at det er noen fare for barnets velvære(?), men han gjør det kanskje på en annen måte...og det må vi tåle. Lettere hvis du ikke er der kanskje? Da tør han kanskje å ta kontrollen, eller han er jo tvunget til det Begynn med småturer og øk etterhvert. Og det med å lage en dagsplan (som står nevnt tidligere i et innlegg) er en kjempgod ide Dette får du til! Men det er viktig å gi klart signal om hva som gjør deg fornøyd - i for hold til å innvolvere seg i barnet.

 

Og det blir nok bedre når barnet blir eldre.... Har hørt av flere fedre at de syns de får bedre kontakt med barnet når barnet nærmer seg 5-6 mnd. Da har de lissom mer å bidra med og barna gir mer tilbakemeld - mer komunikasjon (som de kan forstå...hehe) Vet ikke om det er noen trøst, men jeg håper det blir bedre for dere...