Hva har jeg gjort....har det helt jævlig

[Anonym bruker]

I helgen gjorde jeg alvor ut av tankene jeg har hatt i 4-5 mnd nå, jeg fortalte samboeren hvordan jeg hadde det og så at jeg ønsket å flytte. Vi har en nydelig sønn på 1 år sammen og har totalt vært sammen i over 7 år. Den senere tiden har jeg følt at alt kansje ikke er helt 100% og at han kansje ikke er den rette. Han er en alle tiders fyr og far, men jeg savner den helt store kjærligheten.... Nå sitter jeg igjen og er helt fortvila og usikker på om jeg har gjort det rette. Sliter med tanker som hvordan det skal gå med vår uskyldige lille gutt, hvordan det skal gå med en helt knust og skuffa eks? Jeg har forferdelig dårlig samvittighet, føler meg veldig egoistisk og kansje jeg til tider lurer på om jeg egenlig har gjort det rette. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men kansje flere som har følt det slik som meg og at det går over med tiden? Jeg har ikke turt å snakke med omgivelsene enda for vet at de kommer hvertfall til å synes jeg er egoistisk.

 

Trenger synspunkter.

[Anonym bruker]

Hei:) uff,synest litt synd på deg jeg!

Jeg har også kjent det noenlunde som du har det. Tok med meg ungene å flyttet. Har fått ny type og et barn med han. Han er kanskje ikke den helt store kjærligheten denne nye typen min heller,men finnes egentlig den store kjærligheten??

Jeg var dypt forelsket i en type etter min første,men fikk ikke han. Forstod litt senere at det nok ikke lå så dypt likevel.

Er normalt at følelsene går litt i berg og dalbane. Kanskje da du fortalte det til sambo hjalp litt,kanskje han har vært for lite oppmerksom mot deg?

Nei,det er ikke lett dette. Men gutten din kommer til å klare seg helt fint uansett.Blir litt vanskelig til å begynne med,men så blir det en vane for alle,tok ett par mnd for oss.Og det er mye lettere å gjøre det nå mens gutten er så liten,da har han ingen minner om noe annet.

 

Jeg ønsker deg iallfall lykke til og håper det ordner seg bra for deg:)

[Anonym bruker]

Jeg har det som deg. Dvs, jeg har ikke tatt spranget ennå, men hadde kanskje tenkt å gjøre det ikveld. Nå ble jeg plutselig usikker.

Har en alle tiders gutt og han er flink med vår lille jente. Men jeg er ensom i tosomheten, og han er så opptatt av penger og aksjer at han ikke enser at vi er her innimellom.

Lykke til i alle fall, fortell gjerne mer om hvordan det går med deg, skal tenke på deg!