Er forholdene deres rosenrøde?

[Gjest]

Hehe litt av en overskrift dere.

Med det mener jeg altså. Merker dere at dere har problemer i deres forhold som venninnene deres ikke har som er gifyte med norske menn?

 

Dette er ikke for å kritisere....jeg er selv samboer og har barn med en iraker.

 

Men føler det går litt trått til tider, og jeg er lei. Men er jo utrolig glad i han også da:)

 

Er alle dere forhold rosenrøde og idylliske eller sliter dere også litt?

Fint om noen vil dele erfaringer:)

[I`II (never) fly away]

Må nok innrømme at vi sliter litt, kanskje ikke mer enn andre, men helt klart om andre ting en vanlige hel norske par gjør. Om husarbeid, barnepass, der han f. eks ikke er delaktig i heletatt. og samtidlig mener at jeg skal levere barn, og hente barn, i barnehagen, rydde og vaske og ha et prikkfritt hjem, ved siden av en fulltids jobb....

[Ompalompa]

Jepp, tror vi har flere eller i hvert fall annerledes utfordringer enn helnorske par. Husarbeid er en greie, men det er en utfordring å finne ut hvor man skal bli boende, i hvert fall i vårt tilfelle. Tror det er sant at like barn leker best....

[KatrineS]

For oss er det en belastning at han må gjennom så mye før han kan fortsette sine studier (norskkurs, engelskkurs, evaluering av graden han har, osv), og han blir frustrert, og vi har lite penger. Dessuten er det vanskelig å vite hva man skal gjøre når hans familie har det vanskelig økonomisk, og vi tross alt lever mye bedre enn de. Kunne ønske han slapp å bekymre seg for sin familie.

 

Men tror ikke vi har mer problemer enn de fleste andre. Han gjør mer husarbeid enn meg, og vi er enige om hvor vi bor.

[Mulatica]

Jeg tror først og fremst vi har annerledes utfordringer enn par der begge partene er norske. Det vanskeligste for oss er at vi har forskjellig hjemland, med tanke på at den ene har familie, nettverk og gode/relevante jobbmuligheter i ett land der den andre er en fremmed. Vi har til nå bare bodd i Norge, men leker med tanken på å flytte til den Dominikanske republikk. Kanskje et tredjeland vil være løsningen for oss?

 

Husarbeid og barnepass fordeler vi mellom oss, sånn at begge to bidrar ca like mye tilsammen. Språk- og kulturforskjeller er ikke så store for oss, men selvfølgelig ser vi forskjellig på ting.I det store og hele tror jeg at forskjellene mellom oss og diskusjonene vi har dreier seg mer om at vi er to forskjellige personer enn at vi kommer fra to forskjellige land. Vi har det veldig bra sammen, jeg føler meg elsket og respektert - og jeg ville ikke ha byttet han mot en nordmann for alt i verden!

[bow]

Jeg er gift med en mann fra Bangladesh og jeg tror faktisk jeg vil påstå at jeg og mannen min har et rosenrødt forhold. Vi har vært sammen i 10 år (gift i 8 av de) og vi har det kjempebra. Vi er enige om barneoppdragelse. Vi har felles penger og ingen av oss har noen oversikt hva de går til og når det gjelder husarbeid så gjør vi begge det vi har tid til og resten får ligge ;-) I tillegg har vi samme livssyn, interesser, humor og masse annet. Jeg synes jeg er heldig som har et så godt forhold og føler aldri at gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet.

[oui-oui]

Jeg er gift og har ett barn (snart 2 :-)) med en latinamerikaner, og tør påstå at forholdet vårt er ganske rosenrødt. I alle fall når jeg lytter til mine norskgifte venninners frustrasjoner, da føler jeg at jeg har vært veldig heldig. Til tross for at mannen min kommer fra en temmelig macho kultur og er vokst opp med en altoppofrende mor + hushjelp, så deler vi alle oppgaver hjemme, og han er akkurat like opptatt av og omsorgsfull overfor sønnen vår som jeg.

 

Vi har bodd i et tredje "nøytralt" land i flere år før vi flyttet til Norge, og det tror jeg var en grei måte å starte forholdet på. Hvis jeg skal trekke frem potensielle uenighetskilder, så dreier det seg om familieforhold og viktighet av disse, men det er ikke et stort problem. Som nevnt i et av svarene her, så tror jeg det går like mye på personlighet og bakgrunn som på kultur.

 

Vi krangler selvsagt som alle andre, men vi er veldig like når det gjelder ting som betyr noe, og der føler jeg at hele hemmeligheten ligger. kanskje litt pretensiøst å tro at man har funnet "hemmeligheten" etter bare 7 års samliv, men litt optimistisk må man vel ha lov til å være? ;-)

[*gurimallaika*]

Noen dager er veldig rosen røde, mens andre er et mildt sagt helvete. Det varierer veldig.. Har pratet en del med venninnene mine og vi har mye av de samme problemene. Men de har sluppet å gå igjennom alt tullet med UDI og det sleit veldig på meg. Hadde da ingen å prate med.

 

Hos oss så er det det økonomiske som sliter mest på forholdet. Det å aldri ha nok penger og å se regningene vokser. Gleder meg til jeh får skattepengene. Skal da bli ajour med all sånn små gjeld. Jeg påvirkes veldig når det dreier seg om penger. Jeg blir veldig ustabil og blir fort amper, og ikke en enkel person å leve i lag med.

 

Når det gjelder husarbeid så er det han som gjør mest til tider. Men han har ikke gjordt så mye i det siste. Tror han driver med en sitte stille aksjon nå under VM... Men jeg skal for all del ikke klage ved tanke på alt det han har gjordt i heimen tidligere.

 

Han kan skifte bærsjebleier, men foretrekker å sende Tobias over til meg da. Det samme når det gjelder å lage mat til Tobias. Jeg og Tobias spiser veldig sjeldent samme mat som TobiDad fordi han bruker så mye chilli i maten sin. Når det gjelder barnepass så er det ikke ofte han har han uten om hverdagene. Han må veldig ofte levere Tobias i bhg. Moren min henter han også 1 til 3 dager i i uka litt avhengig av hvilke vakter jeg og TobiDad har. Jobber jeg seint og det er TobiDad som henter kan det være at han må legge han. Men når helga kommer så skal han til en kompis på fredagskvelden, og lørdag og søndag spille fotball. Så det blir ikke mye tid for meg selv eller sammen med familien i helgene. Han har sagt at jeg kan få lov til å være med på og gjøre akkurat det jeg vil, men da må jeg ha med meg Tobias, og det blir slitsomt. Han klager over at jeg ikke har mere kontakt med venninnene mine, men de har unger de og.. Og når helgen kommer så er jeg trøtt og sliten.

 

Jeg merker godt at vi kommer fra forskjellige planeter, men det gjorde moren og faren min og. Og begge de er norske og kommer i fra Oslo.