Alenemor .....igjen! sukk

[Hannemor]

Så sitter jeg her igjen, alenemor for 3 barn denne gangen. Og selvvalgt denne gangen også.

Føler meg så tom invendig i dag, første helgen alene med minsten. Savner en armkrok, savner en venn og savner en skulder å gråte på.

Men etter 6 år med alkoholproblematikk, bråk og stebarn-konflikter, orket jeg ikke mer. For denne gangen byttet han offer for sinne sitt, og skjelte ut jenta mi på 13. Og det med en grovhet som ikke hører hjemme overfor barn.

Jeg elsker denne mannen, men vet at jeg ikke orker å gå sammen med ham lenger. Vi kan ikke prate sammen uten at det blir bråk eller diskusjon, med tilhørende trusler om å reise.

Så begge går rundt med saker på hjerte som ikke blir pratet om, i redsel for reaksjonene.

Orker ikke miste fler venner pga hans sjalusi. Eller pga av hans sinne, som også viser seg i sosiale sammenhenger. Både overfor egne og andres barn.

[Anonym bruker]

Hvordan i all verden har du holdt ut med denne mannen? En mann som kjefter og smeller, ikke bare på deg men barna dine, som drikker og er sjalu og hissig...vær glad han ikke har gjort mer enn å bare kjefte på dere, tenk om verre var at han tok ut tempramentet med å slå!

 

Nei, synes du gjorde rett i å gå fra han, uansett om du elsker han eller har barn med han. Det er en vond tid første tiden alene, men det vet du sikkert fra tidligere erfaringer, men du kommer til å få det så mye bedre når du endelig har kommet over han. Du slipper å bekymre deg for drikking og kjefing og det som verre er.

 

Ønsker deg all mulig lykke i framtiden og håper du tar tiden til hjelp og kommer over han istede for å gå tilbake med halen mellom bena.

 

 

[Anonym bruker]

Å? Det har da virket SÅ bra i innleggene dine på mine, dine og våre barn........

 

Jaja, godt du kom deg fra han da. Ingen fortjener å bli behandla slik.

[Hannemor]

Haha...ja men var ikke mine, dine våre barn som var problemet. Og har fremdels ikke problemer med hans barn. Prater med han eldste på msn nesten hver dag.