dere som samsover med barna deres og bærer rundt på dem hele tida

[*Minnie Mus*]

hvordan orker dere???

Har dere ikke behov for litt alene-tid dere?

Ofrer dere dere virkelig helt for barna deres hele tida??

 

Hvordan får dere tid til å være kjærester, hvordan får dere til å ha sex når ungene ligger sammen med dere? Lukker dere bare øynene for barna, el lar dere være å ha sex?

 

Dette er ikke et angrep på dere som har valgt å gjøre det sånn overhode, jeg hadde bare ikke klart det selv. Jeg er såpass ego at jeg vil ligge ved siden av sambo og vite at hvis lysten er der, så kan vi ha oss litt!!!

Tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg måtte ha ungene med meg hele tida, selv om jeg elsker dem over alt på jord....

[Gjest]

Definer "bære rundt på hele tiden". Vi har en nyfødt på 15 dager, og han er der vi er. Idag henger han i babybjørnen sin hele dagen faktisk. Vi samsover ikke hele tiden, men en del ettersom han sliter med vondt i magen og blir litt roligere av å sove nær pupp. Hvilken aldre tenker du på?

[Anonym bruker]

vil fraråde deg å ha gutten så mye i bæresele når han er så liten, Nancy! det er ikke bra for hoftene når de er så små. Bare et godt råd, ikke kritikk!!

[Gjest]

Fikk bæreselen av min mor som er barnefysioterapeut . Tror det går bra, jeg.

[Anonym bruker]

...men om det er en babybjørn du har så er det ikke anbefalt å bære så små lenge ad gangen i de.....

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke jeg "ofrer" noe for barnet mitt selv om vi sover sammen og bærer mye. Dette har vært et narurlig valg for oss fra begynnelsen.

 

"Alenetid" får vi når barnet sover. Og det har aldri vært til bekymring at sexlivet skulle måtte endres selv om vi samsover. Dårlig fantasi har vi ikke:) Vi er like gode kjærester om barnet er i umiddelbar nærhet eller ikke. Dette er et valg vi begge har tatt som foreldre, og som passer oss veldig bra.

 

Jeg kunne aldri tenkt tanken på "å gå på veggene" ved å være i nærhet til mitt barn (skriver det ikke som kritikk, men som jeg opplever det selv:))

[Anonym bruker]

Åh, Gode Gud jeg er så enig med Hovedinnlegger.

 

Jeg har ALDRIG sovet sammen med barnet mitt.

Selv om han hadde kolikk i 3 mnd.

Aldrig har jeg båret han i sele heller.

 

Ha ble båret i armene når det var ille, men sove skal han gjøre alene. Sånn er det med den saken,

 

Venner han ikke til uvaner. Har sååå mange veninder som sliter med dette.

 

Og når ungen var 3 mnd la vi han på eget rom.

 

Resultatet:

 

En unge som fra han var 3 mnd sover i ett strekk fra 19 til 08.......fantastisk.

 

Orker ikke bære rundt på ungen nei.

Ungen er trygg, og blid, og normal på alle måter!!

 

Men for all del, de som driver med denne bæringen og samsovingen.....vel bekomme.........

[Gjest]

Etter 10 år som kjærster og samboere før gutten kom, har vi tid å bære et års tid....

[Kakeåndsen]

Tja, tid til å være kjærester? Snuppa legger seg klokka 19.00 i egen seng og sover der til tolv ett, litt ettersom når hun våkner. Etter det samsover vi, og det er utrolig koselig.

 

bærer ikke rundt på henne hele tiden heller da. Det gidder hun ikke.

 

Når det gjelder sex? Senga er vel ikke akkurat det eneste stedet det går an å ha sex vel? Litt fantasi har man da.

[mamaria]

Jeg synes heller ikke jeg ofrer noe, og jeg bærer ikke hele tiden. Akkurat nå "henger" minstejenta i sjal på pappaen sin. Det jeg absolutt ikke ville ha orket er å høre babyen grine uten å respondere. Med tanke på samsovingen så synes jeg faktisk det er koselig å ha dem i senga så det blir heller ikke et ork. Og så er det mer praktisk med tanke på nattamming, dyner som sklir av osv. Storebror har eget rom med egen seng klar, men der vil han ikke sove. Den dagen han er klar for å flytte ut vil han flytte ut, men det skal skje på hans premisser og etter hans behov.

[Anonym bruker]

Er veldig enig med HI her. Samsoving er forresten farlig også ifølge krybbedødforeningen. Så jeg synes foreldre som samsover med barna sine er DUMME som tør å gjøre det. Sorry at jeg kaller dere dumme, men vil dere virkelig ha barn som ikke lærer seg og sovne selv? Og tenk hvis dere legger dere oppå barnet, eller barnet blir overopphetet, skummelt synes nå jeg. Dette med samsoving er så idiotisk at det er helt utrolig at folk gjør det.

Ble noen provosert eller? HIHI

[Anonym bruker]

ikke en veldig bra barnefysioterapaut tydeligvis

 

det er bare ikke bra å være med barna 24 timer i døgnet, kanskje de første ukene men ikke om natten

[Anonym bruker]

Babybjørn skal brukes bare kort tid i gangen. hjelpe meg for en fysioterapaut? skjerpings!

BB støtter bare i skrittet og er altfor tøft for små rygger. Sjal feks støtter opp hele barnet, som når du bærer det.

[Anonym bruker]

hønseføtter, det e rjo ikke det det er snakk om men at det er en bjørnetjenetse for barnet at den ikke får noe våken alene tid

[-pixie-]

Hei!

 

Vi samsover og bærer mye. Men tulla sover også litt i senga alene, eller i vogna si. Men vi bærer henne ofte til hun sovner for så å legge henne ned. Noen kvelder legger hun seg forholdsvis tidlig, da er det jo litt voksen-tid.

 

Men i all hovedsak så er det mye viktigere for meg at jeg har en trygg og fornøyd unge. Derfor velger jeg å gjøre det som må gjøres for å ha det. Da vi valgte å få barn var vi klar over at det ville bli en periode vi måtte sette våre behov litt til side, men jeg synes jeg får tid til meg selv også - hver dag.

 

I tillegg er vi flinke til å gjøre ting hver for oss for å komme oss litt vekk. Eller vi får noen i familien til å se etter tulla et par timer for å gå på kino eller gå ut og spise sammen. I sommer skal vi på festival en dag, da blir snuppa med på dagtid, og så passer mamma henne på kvelden. Jeg drar hjem og legger meg der sånn at jeg kan sove med henne.

 

Tulla er oftest med der vi er, i går var hun i utdrikningslag:o) Det gikk helt fint, vi gikk hjem i ti-tiden for da ville hun legge seg. Hun sover smålurer innimellom, derfor var det masse tid for meg å nyte maten og et hyggelig lag (selvfølgelig minimalt med alkohol på meg).

 

Når det gjelder sex, så har vi to store gutter på 12 og 14 i huset. Vi er derfor vant til å være kreative på den biten. Det finnes alltid en luke der ungene er ute og tulla sover:o) Ikke noe problem det! (Jeg fikser ikke å ha en baby som tilskuer, da bare flytter vi henne så hun sover et annet sted;o)

 

Bare spør hvis det er noe mer du lurer på, ikke noe problem det:o)

 

 

 

[-pixie-]

Ja, og vi bærer ikke hele tiden. Hun leker på gulvet også, det liker hun. Men vi tar henne opp når hun gråter. Nå ligger hun forresten og pludrer ved siden av meg i sofaen. Bare koselig det:o)

[(-;)]

Jeg er ingen ivrig samsover - det gjør vi bare når ungene trenger det (dvs nr.1: så å si ikke, nr.2: 0-3 mndr og 11-15 mndr). Men det jeg vil svare deg på, siden du virker så fryktelig ettbarnsk, er at det er forskjell på barn.

 

Vi hadde nok et sånt barn som du. Hun sov fra 19 til 8 fra hun var ca 3 mndr, hun også. Ikke fordi vi la henne aleine på eget rom, for det gjorde vi mye seinere, men fordi hun var den typen barn. Sånne sovebarn er faktisk ikke så veldig vanlige, så vi har vært veldig heldige!

 

Lillebroren er en annen type. Han har ligget på rommet til storesøsteren siden han var ca 16 mndr, men først nå (20 mndr) sover han natten gjennom, eller i hvert fall 19.30-5.30.

 

Vi har ikke behandlet barna særlig forskjellig - bortsett fra at vi har respondert ulikt på ulike behov som de har hatt. Og den ene ER et murmeldyr som elsker sengen sin, mens den andre er en fryktelig lystig morgenfugl med mindre godt sovehjerte, som dessuten har vært mye plaget med tett nese/ører om natten.

 

På sitt eget, ene barn, kjenner man IKKE alle andre barn...

[Sophie juli 2005]

Først til deg som bærer 15 dager gammel baby i babybjørn så lenge av gangen: det er ekstremt belastende og skadelig for små rygger!!! Kun korte perioder av gangen i begynnelsen (akkurat som med bilsetebruk) og så kan man øke gradvis. Bruk bæresjal, slik som foreslått overfor.

 

HI: vi har alle ulik terskel for hva som er "for mye" og "for lite", også når det gjelder mennesker og nærhet. Det som er godt for noen, kan være klaustrofobisk for andre. Så det finnes ikke noen fasitsvar på spørsmålet ditt, utover at slikt er individuelt og at alle må få ta de valg som er riktig for en selv. Det vil si: riktig for deg, er ikke nødvendigvis riktig for meg :-)

[Gjest]

Jeg samsover og bærer. Men det er jo ikke dermed sagt at barna mine er klistret til meg 24 timer i døgnet. Jeg og min samboer har nok av tid sammen. Jeg velger å ikke dele meg opp, som i "kjæreste", "samboer", "mamma"... Jeg er jo alt på en gang og det funker dårlig å sette av tid til å være det ene og det andre, iallefall for meg.

 

Jeg og samboer prøver å ta vare på hverandre i små øyeblikk i hverdagen, det er ikke nødvendig å måtte ha ei helg alene for å kunne finne tid til hverandre. Jeg sier ikke at en helg uten barn er noe man klarer seg uten, det er selvfølgelig godt å "rømme fra hverdagen" for ei stund nå og da, og bare være to voksne, det jeg ville fram til var at dette er ikke noe vi må gjøre hver gang vi ønsker tid til hverandre. Vi må ikke fjerne oss fra ungene for å se hverandre.

 

Og nei, selv om vi har valgt en levemåte som for andre kan virke barnesentrert, så ofrer vi oss ikke for ungene. Måten vi lever på gjør at vi har balanse i familien. Og når det gjelder sex: Det finnes da andre steder en senga, om man ikke er komfortabel med å ha kosen der ungene sover. ;o)

[*Minnie Mus*]

har selv samsovet litt når begge sønnene mine var nyfødte-3 uker gamle... men etter det... nei takk... og jeg lar ingen av sønnene mine skrike i evigheter... prøver først med smokken noen ganger og går ikke det tar jeg han opp (yngste på 2,5 mnd). Eldste får trøst, men roer seg etter det og trenger aldri å ta han opp av senga. han er snart tre og har aldri hatt prob med søvn etter han ble 5 mnd og vi tok skrikekur light på han...

 

[Halloween-mamma]

 

Jeg er alenemor, så naturlig nok har jeg ikke særlig annet valg enn å ha gutten med meg 24/7

 

Men det er ikke slik at babyen er klistret til meg heller.

 

Vi samsover, ja. Jeg legger meg med ham når han skal legge seg, og står så opp igjen. I løpet av kvelden må jeg som regel inn en gang for å amme. Så ammer jeg en gang eller to, samt skifter en bleie, i løpet av natten. Jeg synes det er greit at jeg slipper å stå opp for å gjøre dette.

 

Men i løpet av dagen varierer det veldig hvor mye jeg bærer og hvor mye han leker for seg selv. Han er veldig aktiv med nye ferdigheter for tiden, så han har egentlig ikke så mye tid til å være i ro. Jeg synes det er herlig å kunne la vognen stå hjemme når vi bare skal rusle en tur i nabolaget. Inne kan jeg gjøre husarbeid med babyen på ryggen. Eller bare ha ham på hoften hvis han vil være oppe litt, og la ham følge med på det jeg gjør på.

 

For meg er det mindre slitsomt å ta opp babyen når den gråter enn å skulle underholde babyen eller på andre måter overtale den til å slutte å være misfornøyd.

 

Men jo, jeg skulle gjerne hatt mer alenetid. Sånn sett er det veldig slitsomt å være alene med barn! Jeg er alltid forberedt på å slippe det jeg har i hendene hvis babyen trenger meg. Noen ganger, når jeg er veldig trøtt og sliten, eller hvis jeg er stresset pga. andre ting, er det VELDIG frustrerende! Men dette tror jeg ikke er spesielt for dem som samsover og bærer, slik har nok alle foreldre det iblant