Trøbblete 11 åring

[Anonym bruker]

Vet at jeg burde lagt dette inn på BarnetMitt 9-12 år, men det ser ut til å være svært liten aktivitet der inne så jeg forsøker her i stedet.

Trenger synspunkter fra dere på dette da jeg er i ferd med å rive håret av hodet på meg selv snart.

 

Problemet er sønnen på 11 år. Han har alltid vært en snill og grei gutt. Så og si aldri vært noen store problemer med han. Så snur det seg tvert.

Nå hører han ikke etter når man snakker til han, gjør stikk motsatt av hva vi sier og reglene våre blåser han veldig ofte i. Når vi tar dette opp med han så sier han at han skal skjerpe seg, men det holder max i et døgn så er det den gammle visa. Dette begynte for alvor i fjord høst etter at han begynte i ny gruppe og base på skolen (klasserom eksisterer ikke). Da kom han sammen med flere han tidligere ikke har gått i samme klasse som. Flere av disse er nå de guttene han er sammen med både på skolen og på fritiden. Jeg vet av egen erfaring og ut fra det jeg har sett tidliger at flere av disse guttene er bråkmakere som har liten respekt for autoriteter. Nå har sønnen min blitt en av dem. Eier ikke respekt for noe. Gjør heller som kompisene gjør i stedet for å høre på oss. Jeg vet at dette er gutter som titt og ofte har med melding hjem fra skolen, det forteller dem jo selv, og straffen dem får er en kveld på rommet.

I går ringte rektor meg. Min sønn og en annen hadde tatt fra en 3.klassing noen svettebånd som sto Brasil på. Disse var denne gutten veldig glad i og ble lei seg og fortalte det hjemme. Jeg så jo at sønnen min hadde dette, men trodde faktisk at det var noe han hadde fått av faren sin, (Han bor hos faren annen hver uke) så jeg tenkte ikke så mye over det. Jeg vasket det til og med. Som sagt, rektor ringte meg i går. Skolen legger vist ikke så mye vekt på dette her. Men moren til han andre gutten hadde bedt om at rektor tok hennes sønn til en samtale på kontoret, noe jeg ville at hun skulle gjøre med min sønn også.

Jeg har ikke sagt noe til sønnen min om at jeg vet om hva som har skjedd. Har tenkt å vente å høre hva han sier når han komme hjem fra skolen, for jeg spør jo hver dag hvordan det har vært på skolen.

Jeg aner rett og slett ikke hvordan vi skal gripe dette ann. Mannen min ble jo drit forbanna når jeg fortalte han dette, og mente at gutten skulle straffes skikkelig. Han har flere eksempler fra sine skoledager på kamerater som begynte som dette og som i dag er kjeltringer. En av dem har tom. rømt til Australia. Faren til sønnen ble også fly forbanna og hadde vel mest lyst til å legge han over knærne hørtes det ut som.

Jeg spurte rektor hva vi kunne gjøre. Hun mente at å snakke med han og forklare han at man ikke kan gjøre sånt og at dem som 5.klassinger er store og skummle for en 3. klassing. Det var det hun også skulle gjøre på kontoret.

Vi er alle sammen lei av å kjefte, straffe og snakke til gutten vår. Det når jo ikke inn. Og vi er alvorlig bekymret for han og fremtiden hans. Han sier ikke vennene sine i mot. Gjør heller som dem selv om han vet at det er galt. Standard svaret hans når vi spør hvorfor han gjør disse tingene er: vet ikke. Jeg er lei av å høre at han ikke vet hvorfor han gjør ting.

Vet at han tidligere har forsøkt å si disse vennene i mot når det har gjeldt ting, har overhørt det, og dem har ikke brydd seg noe om hva han har sagt. Han har blitt overkjørt.

 

Vet at det høres ut som om jeg forsøker å rettferdiggjøre sønnen min, men det er ikke meningen. For jeg mener at han skal kunne tørre å handle ut fra egne meninger og våre regler når han vet at ting er galt.

Han har blitt helt forandret, dette siste skoleåret har som sagt vært verst. Det er vanskelig å nekte han og være sammen med disse guttene også i og med at han trener fotball sammen med dem og vi kjenner flere av foreldrene. Har forsøkt å forsiktig ta opp med noen av foreldrene hvordan ting er, men dem bare avfeier det og ler av at ungene gjør mye galt. Nå hører det også med at disse foreldrene ikke var mors beste barn når dem var barn og er sånn passe "spesielle" nå også (vil ikke komme inn på hva, men jeg ønsker ikke å ha så mye med dem heler og gjøre egentlig)

 

Kan noen gi meg tips til hva vi kan gjøre??

 

Hilsen en fortvilet mor

[Ella28]

Det høres ut som om sønnen din har kommet ut for noen andre barn som har negativ påvirkning på han,og at han ikke klarer selv å stanse den negative påvirkningen.Det høres ut som han har en god oppdragelse,og kjenner reglene for rett og galt,men at han ikke vet hvordan han skal fri seg selv fra disse barnas påvirkning,selv om han vet at det er noe galt med deres oppførsel og handlinger. Han er jo fortsatt et barn,og reflekterer ikke på samme måte som oss voksne enda,derfor er vel barn så mye mer påvirkelige enn voksne. Hvis han får stadig mer "input" fra disse barna,tenker jeg at jo lenger det får foregå i fred,jo mer "normalisert" blir denne nye,gale oppførselen hos din sønn. Jeg tenker også at det han kanskje trenger nå,er noen sterke,solide og trygge voksne (foreldre) som kan vise han hvilken vei han bør gå,og som kan hjelpe han å sette de grensene han ikke klarer å sette selv. Jeg synes man må kunne kutte kontakten med dårlige venner på sine barns vegne,så lenge dere også har prøvd å samarbeide med foreldrene og ikke nådd fem her heller. Dere bør være fullt mulig å forklare for deres sønn også-at de andre barnas oppførsel er faktisk ikke deres ansvar,men når dere har sett hvilken negativ påvirkning de har hatt på deres sønn,og han ikke klarer å sette grenser selv,må dere rett og slett gripe inn. Siden de går på fotball sammen,blir det vel snakk om kutte all kontakt ellers,og da blir det vel et ubehag for dere i forhold til de andre foreldrene,men det må man vel bare stå i? Eller synes du det er en umulig løsning?

[Ella28]

Det ble visst noen skrivefeil i innlegget,men håper du skjønte det allikevel:)

[Anonym bruker]

Skjønnte hva du mente ja :-)

 

Jeg uttrykte meg nok litt klønete når jeg sa at jeg hadde snakket med foreldrene til de andre barna. Man har jo hørt og sett deres reaksjon på det barna deres har gjort. Og når man har fortalt dem om episoder man selv har hatt dem og evt. andres barn (når man vet at dems barn har gjort det samme) så er det ikke annet enn latter.

Jeg har den oppfatningen av at enkelte foreldre skal være så innmari "kompis" med ungene sine, i stedet for å være en konsekvet forelder.

Ene mammaen har jeg en del med å gjøre og hun er faktisk i den tro om at sønnen hennes alltid forteller henne sannheten. Jeg har forsiktig forsøkt å spørre henne om hun er sikker på det, og jada det er hun han vet jo at han får et "helvette" dersom han gjør det. Vel det " helvette" er ikke annet enn kjeft og en kveld med innestraff.

 

Jeg er egentlig litt redd for at dersom vi straffer sønnen vår for mye og for hardt, så har det motsatt virkning. Synes ikke vi gjør annet enn å kjefte og straffe for tiden.

[Tjolahopp]

Siden du allerde har en dialog med rektor, ville jeg bedt om et møte - du og rektor, kanskje sammen med exen din også. Ville fremlagt saken og sagt at dere trenger skolens hjelp for å bryte den negative påvirkningen av sønnen.

 

Så tror jeg at det er viktig i en slik fase å ikke hakke for mye på sønnen (ref. exens behov for å straffe ham). Kanskje dette heller er tiden for mye omtanke, kjærlighet, gjøre ting han liker sammen, friske opp andre kontakter (familie, kanskje - venner), rose ham for det som han er flink til (det er sikkert noe :-).

 

Jeg ville gjort noen slike forsøk først. Skulle alt strande,og du ikke får til en endring, så ville jeg alvorlig tenkt på timeout. Flytt et annet sted, bytt skole, ta 3 måneder i Spania eller et eller annet. Jeg vet ikke hva som ligger innenfor dine muligheter. Men det er jo ikke noe som er mer viktig enn akkurat å få barna på rett spor, så der ville jeg ikke nølt om dine første tiltak ikke bærer frukter.

 

Lykke til!

[Ella28]

Det blir jo en helt annen taktikk å kutte kontakten. Du kan jo prøve å se det slik at din sønn er utsatt for negativ påvirkning,og klarer ikke å stoppe det selv. Hvis han satt og så på en voldsfilm,eller prøvde å røyke,ville dere vel fjerne disse tingene straks og forklare han at slikt er fullstendig uakseptabelt,hvis han ikke klarte å vurdere dette selv? Jeg tror at jo større de blir,jo flere blir fristelsene og fallgruvene,og jo mer klare og sterke må vi foreldre være,og vi må kunne stå for det overfor omverdenen. Så hvis dere skulle kutte kontakten mellom barna,vil dere kanskje måtte stå for det overfor de andre barnas foreldre også. Jeg har gjort det med noen barn i gata vår,de får ikke komme hit lenger fordi det alltid blir en bråkete og negativ lek når de er her. Jeg møter stadig foreldrene deres,og hilser pent,og de har nok virket litt "korte" eller småsure til tider,de får jo sikkert høre av barna sine at jeg har snakket strengt til dem,og sendt dem hjem herfra,men det må jeg bare blåse i. Sønnen min har også sett at jeg har snakket strengt til hans kamerater,og jeg har da forklart han at hva de gjør hjemme kan ikke jeg styre,men når de er her,har de å oppføre seg. Og jeg har bedt han holde seg unna flere barn,som jeg synes mangler oppdragelse. Ellers merker jeg det fort på min sønn,han forandrer seg VELDIG ettersom hvem han leker med.

[Anonym bruker]

Huff, jeg skjønner at du er engstelig.

Sånn hadde jeg det også med gutten mi n tidligere.

Men der viste det seg jo at han hadde adhd.Men før han fikk diagnosen og begynte på medisin, så flyttet vi og han byttet skole.Allerede da så vi vesentlig forskjell på gutten.

Etter 1 år flyttet vi tilbake til gamleskolen hans.Da krevde jeg at han skulle gå i parallell klassen.

Sa rett ut at dersom ikke det skjer så kommer ikke gutten tilbake.Hadde på forhånd snakket med gutten min og forklart dette. Og han var til dels enig.

Nå i ettertid er han kjempeglad for det.

Ikke at det er noe vondt i de andre barna, men de er litt av den typen du beskrive og min sønn sammen med de, så blir han en klovn som de får til å gjøre mye rart.

Nå skal de på ungdomskolen og jeg satt sammekrav." gutter han IKKE skal gå med.Og det tok de hensyn til.

 

Det virker som om disse andre guttene kansje har fått ett slags"grep" på gutten din.Ikke med vilje, men ved at din sønn gjerne føler at han blir "stor og tøff" når han er med de.

Du sier at det startet da skolen begynte å jobbe i "baser" og han kom på base med disse guttene.

Hadde jeg vært deg, så hadde jeg krevd å få ett møte sammen med lærer, rektor , deg og far.

Jeg hadde krevd at det ble gjort tiltak for at gutten ikke skulle tilbringe så mye tid med kompisene i skoletiden.Evt at han ble flyttet til en annen base.

At han aldri tilbringer tid med disse andre er vel umulig å ungå, men du har lov å si fra når det gjelder skole osv.De skal ta hensyn til deg og din sønn og gjøre det de kan for at han skal på den undervisning og arbeidro han kan få.

Fortsett å snakk med han(ikke til han), vi at du bryr deg men vær samtidig klar på hva du krever av han og hva du godtar av han.

Prøv å få interressen hans over på andre områder hvor dise andre ikke er, som f.eks en annen fritidsaktivitet.

 

Vet det ikke er lett og ikke sikkert det fungerer for dere, men det var nå noen små tips fra meg...

 

Lykke til:-)

Jeg er sikker på at han er en nydelig, snill og grei gutt som bare trenger hjelp til å komme på ratt spor igjen.

 

 

 

 

[Gjest]

Som en annen sier, bryt kontakten med det dårlige miljøet.

I den alderen er det viktigere enn noen gang å bli akseptert av vennene. Ofte, som i dette tilfellet, går det for langt.

Er det en mulighet for at dere kan søke han over i den gamle gruppen på skolen? Evt. en ny gruppe som påvirker han litt bedre?

Få han ut av det dårlige miljøet, så går det nok bedre.