Overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

Jeg har ei svigermor som er utrolig gammeldags i forhold til meg. Kanskje ikke så rart, da jeg er yngre, har dobbelt så mye utdanning, og er fra et sted med ca 100 ganger så mange innbyggere som henne.

 

Jeg er veldig opptatt av mine barn. Har lest mye spedbarnsbøker, har mye barnepsykologi i utdanningen min, og har passet barn halve livet. Så jeg føler jeg har litt jeg skulle ha sagt.

 

Da førstemann var nyfødt, brukte samboeren all(!!!) sin fritid på å snekre på hytta deres. Svigerfar hadde lovet å hjelpe oss med å koble til vannet på vårt nye bad, men tok seg aldri tid, slik at det ble mye våtservietter på småen de første månedene. Jobben tok for øvrig et par timer når den først ble gjort.

 

Mens samboeren bygde hytte for dem, slet jeg vettet av meg på å pumpe og flaskemate småen, som ikke var helt "i orden". Ingen hjelp å få til for eksempel flaskevask eller handling, til tross for at de bodde på gården vår. Det eneste de ville, var å sitte barnevakt, og dette maste de om fra dag 1. En gang tok svigermor vogna, og skulle ut og trille, uten å si fra til meg, mens småen hylskrek, fordi han var sulten.

 

Jeg var klar og tydelig på at flaskene skulle varmes kun en gang, men da hun satt barnevakt, brukte hun samme flaska om igjen og om igjen til den var tom.

 

Jeg likte ikke at søskenbarnet på tre år, fikk bære småen (han var jo tross alt mitt første barn), og sa nei, hver gang hun prøvde på dette. Da ba treåringen alltid bestemora om lov, og fikk konsekvent ja, selv om jeg fortsatt satt der.

 

Jeg er opptatt av bordskikk, og en gang sa jeg nei, da småen ville ha ny brødskive uten å spise opp den første: Han hadde valgt pålegget selv, og dette var noe han likte godt. Da sa bestemora etter 2 minutter: "Kom og sett deg hos meg du, så skal bestemor smøre på ny mat til deg".

 

Slike episoder har det vært en million av. Jeg setter grenser, hun motarbeider, og jeg sier fra at jeg ikke synes det er greit. Når jeg sier fra, sier hun max: "Jaha", og er ferdig med å diskutere. Mens jeg sitter der som den trykk-kokeren.

 

Det var disse besteforeldrene som introduserte TV, brus, høy barnestol osv, ofte lenge før jeg mente det var riktig. De bruker egne skjeer i munnen på barna, selv om de vet at jeg hater det. De begynte også å mase på småen om at han måtte ønske seg to-hjulssykkel, da han var to-tre år, selv om jeg hadde sagt vi ville vente. Gutten var for øvrig superglad i "treårssykkelen" sin, og skjønte ingenting av dette maset.

 

I tillegg irriterer det meg at de mobber egne barnebarn for kropp og utseende. De kommer med nedsettende ord og uttrykk, spesielt til det ene barnet. Og de driver alltid og skal si at småen ikke skal få is og lignende, når det blir satt fram, helt til han er på gråten. De eier jo ikke empati!

 

Det er i og for seg ikke så farlige ting de gjør, og barna koser seg jo stort sett sammen med dem. Men jeg synes det er ydmykende, når de trasser meg rett foran øynene på barna, og ønsker ikke at barna, eller andre, skal se meg bli behandlet slik. En annen ting, er at jeg er stolt over å oppdra barna mine på en moderne og kunnskapsbasert måte.

 

Vi har etterhvert fått en sinnsykt dårlig tone sammen, bare på grunn av slike ting. Synes dere jeg overreagerer?

[Anonym bruker]

Du overreagerer ikke synest jeg. Det er ikke bra at barnets mor blir så respektløst behandlet. Min personlige mening, er at å undergrave morens rolle er en skandale. Du sliter nok stakkar... Håper det ikke går for hardt innpå deg, noen er bare enerådig.

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd lignende.

Snakk ut om hvordan du føler det ovenfor din mann/samboer.

Forstår ikke han, ikke nøl ta kontakt med familievernkontro - det er helt gratis - vi fikk utrolig god hjelp der ang den problematikken!

Begrens omgangen med svigers, og vær der kort i slengen.

Overse ting så godt du kan!

 

Ikke deg det er noe i veien med, nei!

 

Medsøster

[Anonym bruker]

Forstår av innlegget ditt at dere bor på gård, og med flere generasjoner på samme tun. Hvis det er tilfelle, så synes jeg ikke at du overreagerer. Skal jeg si min ærlige mening, så skulle det absolutt ikke vært tillatt å bo sånn, det blir for tett! Var selv på nippet til å havne i en sånn situasjon en gang, i min ungdom, men bl.a. opplegget med å nærmest bo under samme tak som svigermor var en tung vekt på vekten som avgjorde at jeg trakk med ut av hele forholdet.

 

Du må først prøve og snakke med mannen din. Håper virkelig du møter forståelse der. Etterpå tror jeg at dere to må ta en skikkelig oppvask med svigermor/bestemor. Det kan være større sjanse for at det hjelper, dersom hun skjønner at dere to er enige og står samlet "mot henne". Skriver "mot henne" i hermetegn, for som du også sier, det er ikke så veldig farlige ting hun gjør, men ja, noe aldeles vanvittig irriterende at dine meninger ikke blir respektert.

 

Det er merkelig med en del sånne damer, altså, de klarer ikke å se at andre, og da kanskje spesielt yngre, kan f.eks. oppdra barn til å bli flotte mennesker. De tror så fullt og fast på egne ferdigheter, at de ikke klarer å fatte at andre har minst like gode, og kanskje bedre ferdigheter. Trist. Er redd for at en skikkelig konfrontasjon er eneste løsning.

 

Det bør jo også være håp om at en konfrontasjon vil kunne åpne også svigermors øyne, og gjøre henne oppmerksom på at svigerdatteren hennes egentlig er ei flott og flink dame. Det kan godt hende at en slik ordentlig konfrontasjon er det som trengs for at svigermoren din skal få øynene opp for deg og hva du virkelig står for og kan. Det blir nok vondt med det samme, men la henne få litt tid for seg selv etterpå, så bør det kunne gå seg til.

 

Lykke til!

[-Hengebuksvinet-]

Har du sagt nei, betyr det nei uavhengig av hva svigermor sier. Om ikke du er konsekvent i reglene, blir bare barnet forvirret. Og at et nei betyr ja om bestemor er der, er absolutt ikke gunstig. Hadde det vært jeg som opplevde dette med treåringen hadde jeg bare tatt babyen rett ut av armene på treåringen, og sagt: "Hørte ikke du at jeg sa nei". Og videre om bestemor gir sjokolade etter at du har sagt nei, hadde jeg tatt den fra barnet og sagt klart fra om at du har sagt nei.

 

Så hadde jeg sagt klart fra til svigermor om at hun må slutte å motsi deg, og at det er du og mannen din som har det avgjørende ordet i alle saker omkring barna. Om hun ikke klarer å la vær å motarbeide deg, må dere ev begrense besøkene hennes.

[Anonym bruker]

du overdriver ikke i det hele tatt.vet at dette er tøft for deg ,har vært i lignende situasjoner selv.selv synest jeg at det forholdet jeg har til svigers er kjempetøft å for mye å "bære" for en person.en periode i livet mitt vurderte jeg å gå fra sambo pga henne.tenkte å gå fra den mannen i livet mitt som jeg elsker over alt på jord,tenk at hun kan ha så mye makt.kom fram til at hun ikke skal få "knekke"meg og at jeg skal være sterk.

 

stå på !!vær sterk!!og tenk at det er mange i samme båt.

[Anonym bruker]

Stakkars deg, jeg kjenner dette godt igjen.

Hun er tydeligvis vant til å ha makt og være matriaken i familien.

Dette må du sette en stopper for!

Folk behandler deg sånn som du lar dem behandle deg.

Vær på tå hev og krev respekt.

Som de over her sa, ikke la henne slippe unna med bagateller.

Jeg har selv en flink, men gammeldags bestemor til mine barn.

Hun er vant til å styre og vet alt bedre enn meg.

Men jeg har gitt klar beskjed, hvis hun kommer med nedsettende kommentarer om barnebarna , da tar jeg henne med en gang!

Jeg er sjefen over mine barn, og velger det som er bra for dem.

Vi tar opp ting etterhvert både jeg og sambo.

Tar opp ting på en saklig og rettferdig måte.

"jeg liker ikke at du snakker sånn til Lise etc"

Hvis du mener at babyer skal ligge og skrike, kan du ikke passe sindre.."

" Sånn liker vi det, det er vår sak"

Men mye preller av, så da må man bare fortsette å vise at du vet best!

Det er ikke deg det er noe i veien med, det er hun.

Makan til repektløst menneske. Stå på!

[Anonym bruker]

Så trist!

Men det er virkelig deres eget tap.

Mon tro om dere gidder å besøke dem på gamlehjemmet og hjelpe til om noen år?.. neppe!

Bare overse dem, hvis de er sånn så er det bare godt å bli kvitt dem. Har slike foreldre selv, de brydde seg akkurat like lite om oss barna som barnebarna. Ikke noen skuffelse her, er man egoister hele livet, slutten man ikke når man er blitt besteforeldre.

Håper du kommer over dette, barna dine er heldige som har ett sett bra besteforeldre da. klemmer

[Anonym bruker]

Vil bare takke for alle svarene. Tror de vil hjelpe meg til å kunne reise hjem med hevet hode etter besøk hos svigers.

 

: )