omsorgsrett, foreldrerett og juss

[Anonym bruker]

noen som er god på juss og begreper her?

mannen min har delt omsorg/samvær... (50%) for sine to barn, men han har et slags foreldreansvar for det ene barnet, mens mora har dette ansvaret for det andre barnet. Hva kaller man det, rent juridisk, og hva innebærer det ?(bortsett fra skattefordeler og stønadsmuligheter som enslig forsørger)..

 

mannen min sier at han f.eks kan bestemme hvilken skole barnet skal gå på, og siden han sikret seg "retten" til det eldste barnet, er det naturlig at det yngste barnet også faller inn i samme mønster som det eldre hva gjelder skole osv...så fra hans side var det et bevisst/taktisk valg å ha "foreldrerett" for det eldste..

 

Og så lurer jeg på, hvis man blir skilt, er det fortsatt slik at mor får foreldreretten, eller må man gå ut fra at det blir 50% fordeling?

Hva hvis man flytter til en annen by, kan man risikere å miste foreldreretten da?

 

 

 

 

[-Hengebuksvinet-]

foreldrerett, dvs at begge skal underskrive for å f.eks få pass, melde barnet inn i et trossamfunn mm. Mor får automatisk foreldrerett ved fødsel, men for at far skal få foreldrerett må man signere på noen papirer. Denne foreldreretten har ofte liten praktisk betydning i hverdagen, frustrerende nok for mange helgepappaer. Det er den som sitter med hovedomsorgen, dvs har 60% eller mer av omsorgen for barnet, som har mest å si for beslutninger som angår barnas hverdag.

 

Utfra det du skriver (skattefordeler og stønader) vil jeg tro at far på papiret har 60% omsorg for det eldste barnet og at mor da har 60% for det yngste, selv om de rent praktisk deler omsorgen 50/50. Men han vil jo uansett ikke få noen av disse fordelene om han ikke er enslig. Og for å være helt ærlig, så synes jeg det er dårlig gjort om han gjennom denne hovedomsorgen skal presse gjennom skolevalg og annet som ikke er i barnets interesse. Sånne valg bør jo tas utfra hva som er mest gunstig for barnet, og da i fellesskap så lenge de har delt omsorg.

 

Jeg hadde ærlig talt blitt skeptisk om dette var min mann. Med tanke på at hun har vært imøtekommende og gått inn for delt omsorg, burde han ikke dolke henne i ryggen på denne måten. For det er stort sett mor som ender opp med hovedomsorg, om hun ikke frivillig går med på å dele den. Og selvfølgelig er det mest riktige å dele den, far burde absolutt være likeverdig med mor, men det er uansett ikke bra å være så utspekulert som far er her.

[Maud]

Jeg tror du har rett i det du skriver Flyndrefanten, at det er daglig omsorg far har for den eldste og mor for den yngste. Hvilken prosentandel hver av dem har er ikke så lett å vite.

 

Det andre sentrale begrepet her er foreldreansvar, ikke foreldrerett. Det høres veldig lite sannsynlig ut at man deler daglig omsorg og ikke har felles foreldreansvar. Foreldreansvar innebærer rett til å ta avgjørelser i saker som har sentral betydning for barnets liv - altså alternative skoler, inn- og utmelding av trossamfunn osv.

 

Tror pappa'n her har misforstått dersom han tror at én med foreldreansvar for et barn, kan ta avgjørelser som kan skape presedens for hvilke avgjørelser som skal tas for det andre barnet. Han kan derimot risikere å miste den daglige omsorgen for barnet dersom han tar så dramatiske avgjørelser mot morens vilje i håp om å kunne bestemme på vegne av begge barna. Dette siste forutsetter altså at de har foreldreansvar for et barn hver, noe som forekommer veldig sjelden.

[libro2]

tror ikke far har ment å være utspekulert på en negativ måte, men for at han nå faktisk kommer mye mer på lik linje som mor når det gjelder barna..

Det er jo ikke å skyve under en stol at stortsett så er det pappaene som er di store taperne når det gjelder barnefordelings saker. Regner med at siden denne faren tydeligvis er ganske oppegående så er han nok det oxo når det gjelder barnas interesser ol.

Far har forresten skattefordeler så lenge dem ikke har felles barn.

[Maud]

HI skriver jo faktisk at "så fra hans side var det et bevisst/taktisk valg å ha "foreldrerett" for det eldste.." For meg høres det utspekulert ut på en negativ måte. Det at far har vært taper i barnefordelingssaker veldig lenge, forsvarer ikke at fedre nå oppfører seg som enkelte mødre har gjort tidligere. Med daglig omsorg alene for et barn har man skattefordeler, dobbel barnetrygd og blir prioritert ved barnehageopptak. Derfor mange som velger å ha daglig omsorg for hvert sitt barn. Jeg synes det er uærlig og gir folk som Carl I Hagen unødvendig ammunisjon mot alenemødre, men det er en annen diskusjon...

 

[Anonym bruker]

HI her: vi har felles barn, så far har ingen skattefordeler i så måte...

men han nøt jo godt av skatteklasse 2 og dobbel barnetrygd inntil fellesen ble født... Nåvel, det var ikke pengene som var poenget, mer det at jeg synes det er umoralsk på en måte at to "helsøsken" er splittet på papiret mellom mor og far. Det har jo selvsagt ingen betydning sånn for søskenforholdet, eneste betydningen er at det har gitt foreldrene bedre økonomi.. Økonomien var nok motivet for biomor, for min mann var motivet å ha kontroll. Han er ikke ondskapsfull, men han er nok litt sjefete ja:)

[Anonym bruker]

Så det springende punkt er altså "daglig omsorg." Den som har over 50% teller da som en slags hovedforelder/har foreldreansvar, og kan motta overgangsstønad osv..

 

Det er vel ikke urimelig at yngre søsken går på samme skole som eldre søsken? I vårt tilfelle er biomor faktisk uenig med skolevalget, men har akseptert fordi det blir logistikkproblemer om yngstemann skal gå på den skolen hun ønsker... Derfor går den eldste og den yngste på samme skole, i strid med mors vilje. Det virker som hun også mener at de "bestemmer over" hvert sitt barn...