blond Skrevet 14. juni 2006 #1 Skrevet 14. juni 2006 Da jeg skulle ta toget i dag kom ei dame bort til meg og spurte om jeg hadde noen mynter for hun hadde mistet lommeboka si og kunne derfor ikke komme seg hjem.. Jeg sa nei, men så begynte jeg å tenke på hvorfor. Så jeg på henne som en tigger? Trodde jeg ikke på historien hennes? Vet ikke. Er det forventet at man skal stille opp for andre i slike tilfeller? Dama spurte flere og fikk flere nei-svar, men hun virket ikke lei seg som jeg hadde forventet i et slikt tilfelle. Er det mine forventninger som er problemet eller hva? Hvordan tror du at du ville taklet dette eller ville du gitt henne penger?
Darth Vader Skrevet 14. juni 2006 #2 Skrevet 14. juni 2006 Før ville jeg tenkt som deg, så fant jeg plutselig ut en dag for en tid tilbake at jeg hadde endret meg, og nå gir jeg penger så sant jeg har noe i lommene. Jeg tror ikke at pengene er til bussen for å si det sånn, men jeg gir penger likevel.
aroma Skrevet 14. juni 2006 #3 Skrevet 14. juni 2006 Hun var garantert en tigger! De finner no stadig på noe nytt...ler En gutt kom inn på jobben en gang å forklarte en historie som blir for lang til å skrive her, men det dreide seg om en glemt bag med lommebok, og fortvilet situasjon han var kommet i. Kom seg ikke med buss osv.....Tilfeldigvis så hadde min kollega (det var bare oss to der) hørt nøyaktig den samme historien fra en annen vi kjenner. Altså hun andre fortalte om han de hadde møtt med samme historie som vi nå fikk servert. De florerer av slike fekke mennesker overalt for tiden.
Anonym bruker Skrevet 15. juni 2006 #4 Skrevet 15. juni 2006 Jeg gir så fremt jeg har. Jeg tror ikke man blir tigger fordi man er frekk, men fordi man er i en situasjon der det er et valg fremfor kriminalitet. At det finnes tiggere med stygge bakmenn er Oslo et bevis på for tiden med alle utenlandske tiggere som ofte er organisert av bakmenn. Men det er en annen sak. I utgangspunktet tror jeg ikke det finnes noen som vil være, eller synes det er ok å være tigger. Det er noe man tyr til når det ikke finnes en annen utvei. Jeg prøver å tenke at jeg er et heldig menneske som har det som jeg har det, og at det ofte kan være tilfeldigheter som kan føre et menneske ut i en situasjon der tigging blir en måte å overleve. En gang kan det være meg eller noen av mine som har det så vanskelig, og da håper jeg at det fortsatt finnes noen som er villig til å hjelpe. Man kan også si at når pengene går til alkohol/narkotika bør man ikke gi, men er det ikke bedre at de skaffer pengene ved tigging fremfor ved kriminalitet?
Gjest Skrevet 16. juni 2006 #5 Skrevet 16. juni 2006 jeg bruker å se ann litt situasjonen.. men gir som regel når de gir noe tilbake.. som musikanter.. om de så bare står å synger der ) eller hvis de selger tegninger de har tegnet selv, bruker jeg å kjøpe, og gi litt xtra. har bodd i afrika, og har sedd med egne øyne virkelig fattigdom.. har alltid sverget for meg selv, å hjelpe de jeg kunne. vi har egentlig veldig mye. og det å kunne dele me de som har mindre, føles godt.om det så er å dele matpakken din med en anne som er sulten. vi trenger å ta mere vare på hverandre.
Gjest Skrevet 17. juni 2006 #6 Skrevet 17. juni 2006 Om man gir bort en tier for å hjelpe noen, så merker vi det ikke,, en tier til eller fra..Selv om det går til dop.Dop får narkomane tak i likevel,penger eller ei.. Har selv en narkoman i familien,så jeg vet hvordan det er.... Når mennesker har bedt om en tier til kaffe eller mat, så har jeg noen ganger kjøpt den koppen med kaffe eller en bolle/brød.. Eller begge deler.. Vi har så mye og kan gjerne dele godene.. Det mener nå ihvertfall jeg...
zen *fødeklar* Skrevet 18. juni 2006 #7 Skrevet 18. juni 2006 Jeg ville gitt henne penger, men så gir jeg penger til tiggere også. Jeg mener helt klart at det er "forventet" at vi skal stille opp for våre med-mennesker enten det gjelder tapt lommebok eller at de er narkomane. Vi har det alle stort sett så godt i dette landet at vi kan avse noen slanter. Tenk om det var din sønn eller datter - ville du at folk skulle tatt vare på han/henne da? Svaret sier seg selv i følge min oppfatning av verden.
blond Skrevet 18. juni 2006 Forfatter #8 Skrevet 18. juni 2006 Jo jeg ville nok likt at noen ga barnet mitt penger hvis han hadde vært i denne situasjonen, men hvis jeg skal anta at hun som spurte meg om penger var tigger, så tror jeg at det er svært kortsiktig å gi penger på denne måten. Jeg tror det er bedre måter å hjelpe fattige på, måter som styres av myndighetene. Vet ikke hva jeg vil gjøre neste gang jeg kommer i tilsvarende situasjon. Jeg vil gjerne hjelpe, men ikke ved å gi penger.
zen *fødeklar* Skrevet 18. juni 2006 #9 Skrevet 18. juni 2006 Det går an å hjelpe på andre måter enn å gi penger.... Hva med å tilby å betale toget, mat el.? (feks. bli med i luken å kjøpe biletten) Må bare legge til at jeg tror myndighetene hele tiden jobber på dette området, men det vil allikevel være mennesker som faller utenfor av ulike grunner feks. dop, spilleavhengighet ol. som man ikke kan forvente at myndighetene setter av utbetalinger til.....
blond Skrevet 18. juni 2006 Forfatter #10 Skrevet 18. juni 2006 Man kan også jobbe direkte med mennesker som har det vanskelig, for eksempel i interesseorganisasjoner som frivillig. Synes det er viktig å jobbe helhetlig, føles som brannslukning ellers. Jeg hjelper indirekte ved å være medlem i Landsforbundet mot stoff og andre organisasjoner.
zen *fødeklar* Skrevet 18. juni 2006 #11 Skrevet 18. juni 2006 Enig med deg i det, samtidig tror jeg vi aldri kommer utenom brannslukning. For meg er det en medfølende respons på et med-menneske som trenger hjelp der og da....
blond Skrevet 18. juni 2006 Forfatter #12 Skrevet 18. juni 2006 Det er sant, mer direkte kan man vel ikke hjelpe, selv om det er kortsiktig.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå