Kjærlighetssorg er noe dritt:(

[Anonym bruker]

Jeg kommer aldri til å komme over faren til ungen min:(

 

Jeg elsker han sånn:( Selv om jeg faktisk ikke aner hvorfor:( Forholdet vi hadde var turbulent og kort, men herregud for en lidenskap:(

 

Jeg savner han sånn fysisk at det nesten er en stor skam.. Hører jeg om at han har noe på gang med ei.. Så kommer jeg til å forskanse meg inne i lang lang tid:(

 

Jeg aner ikke hvordan jeg skal distansere meg fra han, møtes jo og preikes jo mye pga den lille solstrålen vår:(

 

Jeg har hatt noen få flørter etter det ble slutt.. Det begynner med at jeg kan være ganske interessert..Men så plutselig kommer X'n tilbake i tankene:( Og jeg får han ikke ut..

 

Nå har det snart vært slutt i ett år.. Men såret vil ikke gro:(

 

Tips?

 

 

[Anonym bruker]

Har ikke tips...

Men jeg har det på samme måte - to år etter det ble slutt.

[Anonym bruker]

Har han fått ny kjæreste da?

-hovedinnlegger-

[Anonym bruker]

I feel the same, bare at vi ble sammen igjen .. men nå går det til HELVETE for å si det mildt.. :/ Men nå flytter jeg langt vekk ifra han .. jeg MÅÅÅ komme meg over han.. han behandler meg som dritt i tillegg, driter i ungen sin og prioriterer helt feil! og han er 28 år ! ^o^

[Anonym bruker]

Dritbehandling på høyt nivå her også..

Skjønner ikke hvorfor jeg tenner på slemme menn:/

Men han er en god pappa..

[Anonym bruker]

Nei, han har ikke ny kjæreste. Har ikke hatt det i løpet av de 2 årene heller.

Vi har nesten vært sammen igjen mange ganger, men det blir aldri helt bra... Har er jo IKKE SNILL! Fatter ikke at jeg er så glad i han. Eller, er jeg det? Null kontroll på følelsene mine...

 

[Anonym bruker]

Hehe.. Du er vel ikke tilfeldigvis meg? Helt like faktisk...

Vil han ikke ha deg tilbake?

-hovedinnleggern-

[Anonym bruker]

Jo, i perioder kan han gråte og si at han elsker meg, og angrer på at han ødela alt med meg osv osv...

Men så er han jo og blir en drittsekk da, så etter en kort god periode gjør han et eller annet dritt mot meg igjen, og jeg bestemmer meg for å holde avstand, for han fortjener meg ikke. Men etter en stund glemmer jeg, og tenker at han kan jo bli snill med meg en gang... Kanskje det er verdt å prøve?

Og det som er så merkelig: folk sier at vonde minner overskygger de gode - med meg er det motsatt: glemmer de vonde tingene, og sitter konstant og drømmer om alt som var bra med oss...

[Anonym bruker]

Men, vil han ha deg tilbake?

[Anonym bruker]

Hadde det på samme måte.. I tillegg fikk han seg kjæreste å de flyttet sammen etter kort tid. Var slutt i 1mnd før de ble sammen å så flyttet de sammen 4mnd etter det. Hjertet mitt var seriøst knust i millioner biter. Inntil det kom en mann inn i livet mitt som er tusen ganger bedre enn eksen å skjønner ikke at jeg elsket han så mye som jeg gjorde. Å jeg er så glad for at det ble slutt så jeg traff denne fantastiske mannen.

 

Så den dagen du møter en ny du faller for kommer du til å være glad for at det ikke ble deg og eksen.

Såret mitt grodde hvertfall ta jeg traff min nye mann. Selv om jeg ikke var over eksen da vi ble kjent så var han glemt etter noen uker.

Nå 2 år senere elsker jeg fortsatt mannen min å eksen er ikke i mine tanker i det hele tatt.

 

Vi hadde også et kort og turbulent forhold men masse følelser involvert så jeg skjønner følelsene dine 100%.

 

Må legge til at eksen dumpet meg 3 uker etter fødsel og ble sammen med hun nye etter noen uker. Eller det var da det ble kjent. Regner med at han var utro mot meg med henne fra før.

Men det bryr jeg meg ikke en døyt om mer. Har funnet mannen i mitt liv

[liten og lettmett]

Eneste måten å distansere seg er jo å begrense kontakten dere to har.

 

Ikke begrense på den måten at det går utover barnet deres, men begrense alt annet snakk enn det som er om barnet.

 

Fikk ikke med meg om barnet er så lite at dere har samvær sammen. Men om det er overlevering (hater det ordet) av barnet ved samvær så får du begynne å bli upersonlig, kutt alt snakk som ikke gjelder barnet.

 

Om det gjelder samvær sammen så trekk deg litt tilbake om du har mulighet. Ikke involver deg i annet snakk enn det som gjelder barnet.

 

Vet det er vanskelig, men det trengs noen ganger. Og plutselig en dag skjønner du at følelsene er mer under kontroll