Min fødselshistorie (samme som på skravlesiden)

[Linney]

Det hele starta 17.05.2006 kl 17.00

 

Jeg hadde hatt store kynnere dagen før, og selvfølgelig måtte jeg få rier på selveste 17.mai! storebroren min og typen min satt å så på kampen på tv3, mens jeg og mamma satt å tok tia mellom hver rie. Det var 3-4 min mellom hver og de varte i over 1 min. De var ufattelig vonde, og måtte puste gjennom annenhver mins annenhver rie.

 

Vi dro inn til A-hus rundt 22.00 og måtte ta urinprøve, og den så kjempefin ut. Til slutt kom det ei jordmor, etter 30 min med venting, og satte ledninger til magen min og sjekka hjerterytmen til jenta vår. Alt så bra ut, og hun sjekka åpningen. Vannet hadde ikke gått, og jeg hadde ikke mer enn 1-2 cm åpning, og ble sendt hjem igjen. Det var virkelig en stor skuffelse.

 

Hjemme prøvde jeg å typen min å sove, men ingen av oss fikk sove, pågrunn av riene. De kom så jevnt, og var ufattelig vonde når de var på sitt verste. Kjentes ut som jeg skulle sprenge på magen og der nede. Jeg lå å vrei meg og prøvde å puste mellom hver rie, men pokker å vanskelig det var å finne en stilling som var god, når ingen stillinger var det. Jeg hadde da en kjempeflott kjærste som masserte meg på ryggen og pressa mot riene på ryggen min, noe jeg anbefaler. Det hjalp utrolig mye. Mamma hjalp til litt, men skulle på jobb dagen etter, og måtte gå å legge seg.

 

Rundt 04.00 fikk jeg nok. Da måtte jeg inn igjen, for jeg fikk virkelig ikke roa meg ned. Når jeg da kom inn på sykehuset, hadde jeg 4 cm åpning, og jeg hadde to jordmødre som så til meg. Jeg kom rett inn på ett føderom.

 

Jeg lå på en seng, og ble sjekka hele veien om ungen hadde det bra, og de var utrolig flinke til å ikke bare tenke enveis. De ville jeg skulle spise, og drikke mest mulig, og i de verste riene, holdt de meg i handa og hjalp meg veldig ved å prate med meg.

 

Ca. 12.00 fikk jeg morfin i låret. Det hjalp litt, men tok ikke bort det værste. Den satt i 2 timer ca, og da tilkalte de legen for å sette epudural. Jeg måtte sette meg på sengekanten, noe som var helt jævlig. Det pressa, og jeg måtte sette meg fremover med senka skuldre. Legen satte først lokalbedøvelse som måtte funke, og jeg har angst for sprøyter, så jeg fikk litt panikk når jeg så den nåla og det røret som skulle inn i ryggen min. Dumme legen klarte ikke å stikke riktig første gangen, så han stakk en gang til. Da ble han sur på meg fordi jeg hadde for mye vann i kroppen, og tilkalte ei annen lege. Hun traff med en gang, og lurte på hva den andre legen dreiv med.

 

Epuduralen var kjempefin, for jeg kjente ingenting. Etterhvert måtte de tømme blæra mi, og de måtte ta vannet for å få fortgang på sakene. De ville ikke stresse heller, for ungen hadde det så fint inni der.

 

Rundt 16.00 fikk jeg pressrier som viste seg på skjermen. Jeg kjente ingenting, og prøvde så godt jeg kunne med å presse. Jeg hadde liggi i en del timer med veer, så jeg var utrolig sliten. Jeg pressa og pressa, men jeg var så ufattelig sliten, at de klipte meg for å hjelpe meg. Da var det ett lite trykk, og kl. 16.28 hørte jeg verdens nydeligste skrik. Jeg var så rørt. Mamma og typen sto å gråt.

 

Jeg fikk Desirèe rett opp på magen og hun titta på meg. Stolt pappa fikk holde hun også, og bestemor!!!!

 

Jeg anbefaler veldig å ha med folk du vet klarer å roe deg ned, for jeg vet at jeg ikke hadde klart dette uten støtten til mamma og Ørjan.

 

Det å bli sydd etterpå, kjenner du ikke. Jeg rakk ikke å tenke fordi jeg var så rørt.

 

Det verste med fødselen, var modningsriene og det å bli satt epudural på (siden jeg også har litt angst, men også fordi jeg fikk for lite lokalbedøvelse og de stakk mens jeg hadde rier)

 

Bare gled dere masse til fødselen :-D Jeg er 17 år, og opplevde det som en positiv opplevelse. Det var vondt, men får du riktig smertestillende, så går fødselen glatt. Jeg lå i 23 timer, og kjentes ut som det bare var 6-7 timer. Man glemmer smertene med en gang ungen er ute Så gled dere masse

Desirèe veide 3815 og var 50 cm lang!!!!

[<3 Adrian <3]

Gratulerer så masse med lille-jenta!!!

Hørtes ut som en veldig grei fødsel... gleder meg til det er min tur

[Gjest]

Gratulere med jenta!!!!!=)

[Meg, J & L]

Gratulerer så mye med jenta!! Godt å høre at du hadde en fin fødsel!

Lykke til videre på neste etappe

[Ceci og prinsen.]

Gratulerer! :-) Fin fødsel, gjorde at jeg kjenner jeg gleder meg til å oppleve detsamme!