Huff så oppgitt jeg er!

[Anonym bruker]

Til å begynne med må jeg klappe meg selv på skuldra og si at jeg ikke er en av dem som ligger på latsiden og aldri tar noen tak hjemme. Jeg anser meg selv som en ”likestillings” mann og tar del i alt som har med tradisjonelle kjønnsroller. Jeg liker å kokkelere på kjøkkenet og har bodd alene i mange år, så å vaske og alt det som hører med er ikke noen fremmed sak. Jeg er til tider mer ”fise fin” enn henne på hvordan ting skal være i huset. Da tenker noen ”endelig en som har forstått dette”… men kom under samme tak å se hva det kreves så er det kanskje ikke slik lenger. Jeg er veldig fortvilet akkurat nå… føler verden er litt i motbakke og får ikke helt gjennomslag for mine synspunkter. Her om dagen så hadde hun tatt vekk en rekke av mine ”pynte” ting for dem var ikke noe fine… hun lager sitt eget reir.. og ikke vårt. Jeg har godtatt at hun her enkelte ting jeg ikke synes noe om så må hun det med meg også… Hun liker også å ha 20 gryter i skapet så dem velter ut når jeg åpner det og hver gang blir jeg illsint. Jeg spør henne om ikke vi kan legge vekk noen av dem så grytene kan være litt organisert etter plassen vi har… men hun mener at vi bruker alle… hmmm vi har da faen med bare 4 plater på denne komfyren, da er det ikke nødvendig med 4 forksjellige steke panner når det er bare en vi bruker og en sjelden gang trenger vi en grill panne som vi heller kan hente i kjelleren eller en annen plass vi har satt den vekk.. Jo hun er flink til å få det som hun vil. Nå er det permisjonen som skal til livs. Og hun er vel flink til å lage motbakkene mine ”bratte”. Hun nemmest ”fnyser når jeg snakker om mer av permisjonen som skal fordeles. Hun vil ha all, til nød kan hun kanskje avvære med et par uker.. men ikke flere. Snakker om rettferd! Men nå er det stopp, skal hun være så standhaftig og ha alt som hun vil skal jeg gjøre det jeg vil også. Om hun skal ha all permisjonen som skal til fordeling så skal hun få det, men ikke uten bekostninger. Ser hun det som en heldags jobb å være med noe av det jeg og henne elsker mest her i verden og jeg må være på jobb (vekke fra dem) skal jeg ikke komme hjem til en ”ny arbeidsdag”. Da er jeg sliten å vil ha hvile… Men slik håper jeg ikke det skal bli… jeg ønsker å være der og lære, ønsker å dele (begge veier) men hennes vei så blir det også min vei. Selv om det kanskje blir mer for å være sta. Jeg vil ikke være en av de slappe menn som tenker bare penger og ikke familie. Jeg vil heller ikke være statistikken som ikke vil ta del av permisjonen hjemme for familien. Men når hun stikker alle kjeppene i julene hos meg, så vet jeg ikke annet å gjøre… vi må kapitulere til slutt! Jeg må være den som sitter å leser alt det negative om oss menn, og skjønt vite at jeg en gang ikke ville være den men hun ”tvang” meg til det, for jeg ga etter for husfred og forhold.

[sid74]

uff da! vel sånn er det, sorry!!! ble samboer for et år siden og har fatisk ikke en dritt i huset som jeg hadde fra før, hun har faktisk ikke så mye hun heller for vi begge starter jo på nytt, Så det meste er nytt i vårt hjem. de tingene vi har skaffet oss har hun bestemt 90% men om jeg er uenig hopper vi over det og finner noe annet ( blir alltid spurt om mening). Det eneste jeg har full bestemmelse over er tv og annlegg! så lenge jeg har eneråde over det skal hun få gjøre det hun vil, med min enighet selfølgelig! Fin en ting du elsker mest i huset og bestem at dette er det jeg som styrer så tar hun resten, funker her i alle fall. 42` flat og W&B annlegg. Vårt forhold funker kjempe bra slik. og vi gleder oss begge til jenta vår kommer. Hvordan ting skal være i huset kan du fikse, men at hun vil ha all perm selv er uhørt. Dersom hun noen gang begynner med likestilling prat og at vi ikke er kommet langt nok, kan du arrestere henne på dette. for dette er noe vi mannfolk føler oss urettferdig behandlet med. Kommer hun etter 1 juli har jeg krav på 6 uker, så det begynner å bli bedre. Min samboer er veldig game så jeg får 2 mnd eller mer. din fru er veldig egoistisk der syntes jeg. Alle jeg kjenner gir mannfolka sine 2-3 mnd.

 

lykke til :-))

[vinterpappa]

Jeg tror vi er inne på de virkelig hete potetene her.. (For å bruke et snodig uttrykk...)

 

Fordeling av permisjon og hvor mye det forventes at mannen stiller opp og gjør ekstra i svangerskapet er en klassiker på disse sidene.

 

Spesielt festlig blir jo denne diskusjonen når hormonelle damer tar del i den.. hehehe.. Da har vi lite å stille opp med.

 

Generelt tror jeg den beste investeringen man kan gjøre er å forberede den andre litt. Dersom jeg har en lang og tung dag på jobb bør jeg kanskje sende en SMS der jeg forteller at jeg har hatt en tung dag. Da vil hun vite det før jeg kommer hjem og hun blir ikke SÅ skuffet dersom jeg utsetter noe av de oppgavene jeg var tiltenkt for anledningen.

 

Dette med permisjon er vel også noe som bør tas opp tidlig. Man kan gjerne snakke litt om det uten å bestemme seg med en gang. Da får begge litt tid til å la det modne før man tar det opp igjen.

 

Men dette er jo ingen garanti for at man blir enige da.. :-s

[sid74]

lurt :-)

[Pappa Trond]

Ja sånn er det vel. 5 uker (nå 6) og thats it. Er så "heldig" at jeg er langtidssykemeldt slik at jeg har fått være sammen med vår datter hele tiden. Og jeg VET at vi alle tre har godt av det.

 

Uansett så er et forhold et gi og ta forhold. Man kan ikke få alt som man vil, men man skal heller ikke trekke seg tilbake og la den andre få alt heller. Så var det balansegangen, hvordan skal man takle det? Har du fortalt henne hvor viktig det er for deg å kunne bruke litt tid sammen med barnet? Det er jo viktig for barnet også.

 

Jeg kan skjønne at kvinnene skal ha litt tid på å komme seg etter en fødsel, men at de skal kreve ALT blir uforståelig. Heldigvis er det vedtatt at vi skal ha 6 uker og tar vi dem ikke så blir det ikke stønad disse ukene. Samvær med pappa ER viktig, det gir barnet 2 stykker å forholde seg til og skaper trygghet.

 

Uansett. Du sier at du føler deg fortvilet og det kan jeg skjønne. Trekker man seg tilbake for å bevare husfred så er det DU som taper hele tiden. Det klarer man ikke over tid. Jeg synes du skal ta deg en tur ned på helsestasjonen alene og tar en prat med noen der. Kanskje de kommer med gode råd? De kjenner nok helt sikkert til løsninger. Jeg ser mange faresignaler i teksten, det bør dere gjøre noe med. Og gjør det NÅ, før det er for sent. Når man et visst punkt er det mye verre å komme seg tilbake igjen.

 

Lykke til.

[sjommin]

Hei.føler med deg.

Har vert borti liknende forhold, ikke enkelt å takle i lengden hvis man føler at man blir overkjørt og ikke respektert.

Min ærfaring er at man må ta et "oppgjør" med sambo. Det kan bli mye fighting, men stå på dine faktiske krav.

To uker med permisjon til deg????? Dårlig gjort av henne det.

[bernt]

Det er ikke lett det der! Regelverket gir oss ikke mye å stille opp med når partneren dikterer fordelingen av permisjonen.

 

Flere jeg venner av meg har klart å sette til side nok penger til at de har tatt ut ulønnet permisjon etter permisjonstiden. Mange banker (spesielt lånekassen) stopper nedbetalingene en periode og når du får kontantstøtte og reduserte utgifter til barnepass så trenger ikke regnestykket bli alt for avskrekkende. Når hun skal ha hele permisjonen så mener jeg at hun bør strekke seg langt i å legge til rette for at du får den tiden du trenger etterpå.

[Anonym bruker]

hormonell dame til stede.... men jeg er på din side!!!!!! kjenner jeg blir sint av å lese hvordan hun er i forhold til permisjonstiden!!!! etter 1 juli har du krav på 6 uker pappapermsjon, og hun kan ikke overta dette hvis hun ikke er alenemor eller et eller annet med at mannen er selvstendig næringsdrivende, og ikke har noe opptjent... men dette skal søkes om, og det er ikke alltid det går uansett. det jeg vil frem til, er at hun har INGEN RETT til å ta dette fra deg.... skjønte ikke helt om greia var at du skulle ta dette alene, eller om dere skulle ta det sammen uten lønn, men jeg synes uansett at hun er kjempe heldig som har deg, og at du er villig til å stille opp på den måten! mange som ikke vil ha permisjon, for de er redde for å være med babyen alene... min sambo skal ha tre uker helt alene, også skal vi ha tre uker sammen. skulle ønske han kunne få alt sammen alene, men siden han er student, og jeg bare kan komme tilbake i jobb en gang, blir vi nødt til å gjøre det sånn...! håper det ordner seg for deg! vet at de fleste damene inne her mener det samme som meg!

 

det er kjempeflott at pappaene stiller opp!!!!!!!!!!!!!

[Carl SFj]

 

Den var lei!

kjedelig å krangle om noe sånnt!

Du kan jo kreve 6 uker! hun er ei egoist, det en din unge oxo.

Det er minst like gøy for deg tenker jeg, (å bli far)

 

Stå på krava!

 

 

Rydd kjele skapet, man får ikke brukt alle samtidig alikavel!

ta kontroll

[Anonym bruker]

skjønte ikke helt dette med permisjonen...

 

Pappa-permisjonen er 6 uker og forbeholdt far. Hvis du ikke tar disse ukene kan de ikke overføres til henne... Hvis hun skal være hjemme sammen med deg må hun ta ut ferie (altså hun har ferie midt i permisjonen mens DU har permisjon). Hvis ikke må hun tilbake til jobb.

 

Men, hvis fighten gjelder at du vil være enda lengre hjemme utenom pappa-permisjonen er det jo en helt annen sak... for ikke snakke om fight...

 

Jeg kjenner flere som delt permisjon 50/50 og andre finurlige delings-metoder og disse har fungert fint.

 

Jeg tilhører de litt egoistiske som vil være lengst mulig hjemme, men det ville ikke falt meg inn å nektet å nektet sambo muligheten til å være hjemme lenger hvis han ønsket det. Jeg ville tenkt for en fantastisk far jeg har funnet til barnet mitt !!!!!! Og vært takknemlig for det. Det er nok av dem som ikke gjør noe i hjemmet eller er spesielt flinke med å følge opp barna sine. Og da klages det i det vide og det breie.

 

Problemet hos oss løste seg helt naturlig uten fight for sambo jobber offshore og er hjemme i lange perioder av gangen uansett så nå gleder vi oss begge til permisjons-tiden !!!!

 

[Benni-67]

glemte å si stå på kravene dine og ikke gi deg uten fight. Dette er tydeligvis viktig for deg. Lykke til !!!

[Anonym bruker]

enden på visa! Jeg var en av dem som ville ha noe mer en de 6 uken som er forbeholdt far. Etter en rekke kamper og masse fram og tilbake her jeg nå 12 uker tilsammen. Skulle gjerne hatt mer... men så ble det ikke.

 

Men permisjon er ikke alt i livet, nå er podden kommet til verden og han er alt for meg!!... det er kjempe kos. Mor skal også ha skryt, hun er flink, står opp på kvelden og mater, styrer og steller... ja, gutten vår må være heldig som har en så snill mor. (selv om hun har sine uting.. he he) Jeg er også med på min del av pappa tilverelsen, Tar somregel det første bleieskiftet når jeg kommer fra jobb... og så ett til utover kvelden... Ligger med han på magen og koser sammen... og triller litt vogn... Løper å kjøper bleier og babyolje på butikken. Vi har noen far og sønn tid også på badet blant bleier og bading... så vi får noe tid sammen, men skulle så gjerne vært mer! Noe mor viser å ikke helt ta innover seg, for de det vil gå på hennes bekostning av permisjon. Men nå lukker jeg den døren, og vi skal bare glede oss sammen med vår litte skatt!