Hvem av oss er mest egoist her...?

[Anonym bruker]

Jeg og barnefaren flyttet fra hverandre 5 mnd. siden, fikk meg en leilihet 200m unna så det skulle være en grei overgang for barna. Leiel bare , men kunne godt tenke meg å kjøpt noe eget.

Dette er en liten plass med ca 500 innbyggere. Kjenner nesten ingen her ( er innnflyttet), og det er jo egentlig ikke så veldig menge å bli kjent med heller, det fleste er jo over 40 her! Arbeider ( det gjør han og) i en liten by ca. 10 km unna her som har mange muligheter butikk , kino , trening ol. Og har masse venner og arbeidskolleger som jeg kjenner her. No blir det som oftest 2 turer om dagen hit med bil ( må kjøre en farlig strekning poå E6), og jeg hater å være avhengig av bil.

No har jeg hintet fram at , jeg kunne tenke meg å flyttet hit. Vi har 50-50 fordeling, men blitt enige om at når jeg får egen hus ( har bare en liten sokkel no) skal barna bo fast hos meg!

Probleme er dette at han truer med rettsak om barna hvis jeg flytter dit. Han vil absolutt at barna skal slipp å bytte barnehage eller skole ( de er 2 og 4 år ). Prøver å få fram at dette med at barna bytter barnehage skjer veldig ofte og det er ikke så veldig farlig akkurat da.

Det er jo sikkert ikke så farlig å kjøre 10 km 4x om dagen, men

skal jeg bli boende minst 15 år til der bare for at han synes det er best sånn, eller bør jeg tenke på hva egentlig jeg har lyst på!

[Anonym bruker]

Flytt dit du vil!! Kan vel ikke tvinge deg til å bo et sted du ikke vil.

Barna er små, de blir fort kjent i en ny barnehage, og de er jo 2! Begynner de sammen i barnehagen får de jo hverandre å støtte sg til!

Spør du meg, tror jeg han vil ha deg i nærheten...

1 mil er jo ingenting. Ikke noe problem å hente/levere barna med en avstand på 1 mil!!

Det er ingen vits i at du bor et sted du ikke vil bare for at han sier det!

[Anonym bruker]

Takk for svaret. Godt å høre om andres synspunkter.

[-Hengebuksvinet-]

om du flytter da, men ikke umulig. Og dessuten planlegger dere sånn som jeg forstår deg at du skal ha hovedomsorgen etterhvert. Så jeg mener dere har et luksusproblem, i forhold til mange andre i skilsmissesituasjoner, siden det er bare 10 min mellom stedene dere begge helst vil bo på.

 

Det beste er jo om dere kan bli enige dere imellom, og kanskje bør du bruke litt tid på å "overtale" eksen din. Om han likevel jobber i din nye hjemby, blir det jo enkelt for han å levere/hente barn i barnehagen der. Barn tar ikke skade av å bytte barnehage, dummere med mye flytting underveis i skolegangen.

[Kjetil!]

Eg er samd med Flyndrefanten. Ti kilometer er ikkje så alvorleg mykje, det er fullt mogleg å halda fram med delt bustad, så lenge ein av foreldra godtek å køyra langt for levering i barnehage.

 

Men om det er to ulike kommunar synest eg det er verre.

[Oiii]

10 km er ingenting i dette landet. Flytt du før barna blir større. Hvis din eks ser på dette som er problem, da har han problemer med å finne noe å utsette på deg. Det blåser over om et åar har han glemt dette, da krangler han med deg om andre ting. Dette at han nekter deg og flytte noen km lengre bort tror jeg går heller på kontrollbehovet hans over deg.

 

Dessuten vil du bli en bedre mor hvis du har et godt og fullverdi liv. Og for at man skal ha det bra må man ha venner og et nettverk i nærheten, samt et underholdningstilbud. Dette er spesielt viktig for enslige foreldre. Lykke til!