Nå drar jeg!!

[Anonym bruker]

Har hatt en ny krangel med mannen min. Nå orker jeg ikke mer, som jeg har sagt ørten ganger før.

Men jeg er jo glad i ham, og glad i hans familie, og

er livredd for å miste dem, for da blir jeg helt alene...

Vi har " oversett" hverandre i 4 år. Vi klarer ikke å kommunisere, og han gidder ikke å gjøre så mye i huset heller.

Sammen har vi to barn på 7 og 5 år, som desverre ofte overhører oss når vi hakker på hverandre.

Vi har kastet bort tusenvis av kroner på samlivskurs, men det hjalp bare en liten stund.

"Dråpen" kom i går kveld, da vi var på fest hos et vennepar, og han ignorerte meg fullstendig, og jeg følte meg som 5 hjul på vogna. Hintet til ham flere ganger at det hadde vært gøy hvis han satte seg ned med meg litt, som alle de andre parene der gjorde.

Tilslutt sendte jeg ham en melding at jeg gikk hjem. 2 1/2 time senere ringte han og lurte på hvor jeg var blitt av. Da gråt jeg i telefonen, og forklarte at jeg følte meg oversett. Han skyldte da på at det var så mange gamle kjente å snakke med...

Våkna halv ni i morges, og han var ikke der. Han var på narchspiel fremdeles...

(Ungene er på overnatting i helga)

Han kom hjem i halv ti-tiden, da jeg hadde vært fra meg av engstelse for at det hadde skjedd ham noe. Jeg hadde sendt melding til broren og moren for å høre om han var der, men det var han ikke.

Håper han får på pungen av dem i dag...

Jeg orker ikke mer, men jeg aner ikke hvor jeg skal henvende meg for å prate med noen, jeg vet ikke hvilke økonomiske rettigheter jeg får, jeg har søkt på skole til høsten, men vet ikke om jeg kommer inn, jeg aner ikke hvordan det blir med huset vårt som jeg er så glad i, og som jeg ikke har råd til å¨sitte med alene...

Ikke har jeg noen godt betalt jobb heller...

Hvordan skal jeg klare meg?

(Jeg kommer til å ta med meg barna...)

[Anonym bruker]

Har dere forsøkt familievernkontoret? Det er gratis... Ettersom du hadde brukt så masse penger på samlivskurs og slike ting.

Du har mange rettigheter, og vil nok greie deg. Det er ikke økonomien som er det verste, det går alltid rundt. Du blir ikke rik nei, men du får sånn at du greier deg.. Det er verre med følelsene etter et samlivsbrudd... jeg sliter enda... etter 2 år, men det er nok fordi vi ikke har greid å holde oss fra hverandre de 2 årene da. Sliter litt dette... når man er glad i noen som ikke vil behandle seg godt, da er det vondt... Jeg er fremdeles glad i min ex, men jeg vet at han ikke vil komme til å behandle meg bra, derfor har jeg et følelsesmessig sammensurium uten like...

Ikke for å skremme deg dette altså. Men det er viktig at du vet at det er dette du ønsker, for jeg tror jeg gjorde feil da jeg kasta han ut... skulle heller ha søkt hjelp... gjorde aldri det jeg. Og nå står jeg her: såret om og om igjen...

Vær sikker! Det er det jeg vil få frem...

Men ikke vær redd for den økonomiske biten, det er det minste problemet: hjelp får du! Der står du sikkert når du har barn, verre når man er barnløs og opplever et samlivsbrudd. Har ei venninne som ble alene etter langt forhold, de hadde ikke barn, og dermed hadde hun ingen rettigheter. Måtte på sosialkontoret, fikk etter mye om og men hjelp der, men det var bare såvidt det gikk irundt for henne.

 

Angrende alenemor...