I Hate My Life!!!

[Anonym bruker]

Herreguuuud.....

 

Jeg må være sprengt i hodet og kjempebortskjemt...

 

* Jeg har verdens nydeligste og snilleste datter!

* Hun har verdens snilleste far, som er så fleksibel han bare kan, og gjør absolutt alt for henne!

* Jeg har et nettverk rundt meg, som gjør at det er ingenting som skal til for avlastning.

* Jeg har ei leilighet som er kjempefin og som vi trives godt i..

* Jeg holder på å ta den gullutdannelsen nå, som garanterer meg jobb etter fullført utdannelse.

* Jeg har allerede fått en attraktiv sommerjobb innenfor bransjen.

* Jeg gjør det bra på skolen og har mange klassevenner.

* Det er en snill, pen og snusfornuftig fyr, som er ganske på knærne etter meg..

 

meeeeeeeeeen......

 

* Jeg har den ultimate kjærlighetssorg ever.. Det hele går i periodevis.. Nå er jeg nede på bunnen igjen.. Gjør nesten ikke annet enn å savne x'n, sender han sms i fleng, gjør bare tøyse ting som får han til å bli mer sint på meg.. Har så lyst på han fysisk at det nesten bare blir dumt.. Enda jeg innerst inne vet at han aldri aldri kommer til å gjøre meg lykkelig og at jeg egentlig ikke vil ha han tilbake.. Men jeg vil heller ikke at noen andre skal ha han...

* Jeg har omtrent ingen venner igjen etter jeg fikk barn:( Der merker man altså fort hvor folk står.. De jeg har vært barndomsvenner med, har flyttet ut av byen.. De som er igjen her, er altfor opptatt med å henge på flaska en lørdagskveld, enn å slappe av.. Klassevennene har jeg bare mer eller mindre ett ganske overflatisk forhold med..

* Jeg mistrives i eget selskap:( Det har blitt litt bedre nå.. Men jeg merker at det er da tankene kommer smygende..

* Vil bare sove for tida:( De gangene jeg har barnfri, så føler jeg at soving er en befrielse.. Av og til drømmer jeg om x'n også...

* Alt dette går utover datteren min:( Herregud så egosentrisk jeg er.. Selv om jeg gjør ALT for å unngå det at jeg er inni en liten depresjon, så føler jeg at hun merker det til tider:(

* Så var det den nydelige flørten.. Menmen..han er så snill og god.. Føler at jeg ikke fortjener ham:( Vant med en slem kar, som sårer meg...

 

Og ja.. Jeg har faktisk gått til psykolog i snart et halvt år.. men hun er bare rar..kaller det kun kjærlighetssorg..men det må være noe mer...

 

 

 

 

[Gjest]

Heisann

Veit ikke helt hva jeg ska skrive til deg ,,

Først vil j si at det er kjempe bra at du tar problemet allvorlig, det beviser at du er en god mor og tenker på ungen dins beste..Det er bare sånn at vi har en periode med dårlige dager,og desverre kan dette gåut over barnet vårt.. Men de dagene du er helt deppe , prøv¨å forklare at mamma er slitenn idag eller la henne besøke noen venner hu kan være til noen timer slik at du får hvilt hodet ditt litt... kanskje hu kan være til bestemor og bestefar ?? Jeg ville ha skiftet terapaut si du har gått der så lenge men føler at du ikke blir kvitt plagene .... Jeg forstår at du savner eksen din, kjærlighets sorg er ingen spøk,, i know..........

men du sier selv at det aldri vil fungere...er dette noe du tror eller noe du har blitt fortalt??Ta deg en sikklig prat med eksen, finn ut hvor du står.. noen framtid?? Noen ganger må mann satse for å vinne,,,,,

men hva med han andre?? Dette blir et problem for deg, men prøv å se deg selv om 3-5 år..hvem ser du deg sammen med??Som du holder ut med da? Hvis du forstå...

Har du en liten depresjon så må du ha sikklig hjelp... prøv å bytte til en aen du.. så ska du nok se at det hjelper ..

husk at bak skyene skinner alltid sola....

ønsker deg og din datter lykke til......