Kjæresten aldri hjemme....

[Anonym bruker]

 

Er så lei meg nå, har så vidt sett han 1 time den siste uken, greit nok med jobb etc, men etter jobb, og helgene også...!! Han var borte en lang helg forrige uke, med gutta, det var 3 gutteturen siden februar. Så har han vært vleidg mye borte denne uken , så kom han hjem fra tur med gutta igjen, iettermiddag, rundt seks tiden. Da la han seg til å sove en time, stappet i seg en pizza, mens han så på fotball, for så å se på meg å si jeg stikker opp til en av gutta jeg, alle er der, så stikker vi på byen..!!! Er så lei av dette kjøret.. før han sa han skulle ut, lurte jeg på om han kanskje kunne hente et glass vann til meg, da jeg var tørst, men nei det orket han ikke. Men byen det er ikke noe problem. Jeg har gitt han klar beskjed nå, om at denne type oppførsel orker jeg ikke lenger... Han kan ikke bare kjøre sitt eget løp, uten å tenke på meg, og den lille i magen. Vet bare ikke hva jeg skal gjøre, for det virker som det går inn det ene øret, og ut det andre. Eller som tidligere at han klarer å skjerpe seg en helg, så er det på`n igjen...!??

Blir så lei meg, hjelper jo ikke med alle disse hormonene... har grått siden han dro for 4 timer siden. Er det så veldig gøy å dra på fylla med gutta hele tiden???

 

Hilsen en som ikke får sove

[cielo *to barns mamma*]

Uff å uff!! Dette hørtes ikke bra ut, skjønner godt at du er lei deg! Har ikke så mye trøst å komme med egentlig, det er vel ikke så mye vits å tvinge han til å være hjemme hvis han ikke vil...? Hvis dette er holdningen hans så har dere et problem vil jeg si. Eller har han endret seg mye i det siste, kan det være at han har fått litt hetta fordi han skal bli far og føler han må rase fra seg? Det jeg ville gjort (tror jeg, ikke godt å si....) er å vente til babyen kom, da må han endre seg. Hvis han ikke gjør det må du ta et virkelig oppgjør, er han interessert i et forhold med deg i det hele tatt?? Men selv om han endret seg etter fødsel vet jeg ikke om jeg hadde klart å tilgi at han ga totalt f'''''''' i meg i denne tiden, det er hardt å svelge.

 

Dette ble litt rotete, vet virkelig ikke hva jeg hadde gjort i din situasjon, skjønner så utrolig godt at du er fortvilet!!

 

Lykke til uansett!

 

[Anonym bruker]

Ikke for å være for negativ, men jeg har vært i akkurat samme situasjonen og da endte det med at vi flyttet fra hverandre og jeg har ikke savnet han et sekund etter det. Det virker jo ikke som om at han har lyst å tilbringe tid sammen med deg, og det kommer nok ikke til å bli noe bedre når babyen kommer. Da blir det nok bare andre unskyldninger for å komme seg ut å treffe gutta og gå på byen. Jeg synes at du virkelig skal ta dette opp med han og finne ut hva han egentlig vil. Det nytter ikke å bare utsette det!

Lykke til, håper inderlig at ting ordner seg for dere.

[Leola]

Huff, føler med deg.. ikke noen særlig morsom situasjon. Hadde aldri i verden godtatt det fra min samboer. Så klart en gang i blant, men ikke hele tiden.Er du gravid er han gravid.

Sambo går ut når det skjer noe spesielt, f eks fotball avslutning eller lignende, eller noen sånne smøreturer med jobben. Men han går aldri ut bare for å gå ut.

Synes du skal ta deg en skikkelig prat med samboeren din, synes ikke det er holdbart fra hans side.

[*Lucia*]

Stakkars deg! Dette skal du IKKE finne deg i! Som Lillemor skriver: Er du gravid er han gravid!!

 

Er han veldig ung?? Det kunne kanskje unnskyldt han litt...... Ta en skikkelig prat med han, hvis han ikke hører si at du ikke kan leve sånn. Men da må du selvfølgelig mene det! Du får det bedre alene enn med en som kun tenker på seg selv!!

[Uglemamma er tobarnsmamma!]

Er du gravid er han gravid. Smarteste setningen jeg har hørt på lenge.

Og så sann. En ting er om han har fått litt panikk og må ut og rase fra seg en del... Det kan unnskylde ham til en viss grad, en stund. Men ikke hele tiden. Du er i uke 20 nå,- og etterhvert blir dette tyngre for deg å gå igjennom og da fortjener du støtte og selskap fra mannen din. Han kan ikke bare være med på selve gøyen ( den natten/ettermiddagen) for så å la deg gjøre jobben helt alene. Hente vann til deg skulle bare mangle. Ikke at jeg syns alle gravide skal bli satt på en trone og bli behandlet som dronninger, men å bli litt bortskjemt syns jeg hører med.

 

Hvis han ikke oppfører seg bedre snart,så bind ham fast til en stol og vis ham tre-fire fødsler på film. Og så be ham gå ut på byn med god samvittighet og la deg gjøre jobben alene ;P

 

Jeg har heldigvis en mann som er superfasinert av alt rundt graviditeten og lynnet til oss gravide, og han vet ikke hva godt han kan gjøre for meg,- massere beina mine, hente vann, etc etc... Og han er 7 år yngre enn meg, så alder har ikke mye å si på hvordan man skal oppføre seg. Snill er snill. Neida,jenter,han er ikke en tøffel, bare herlig

 

Ta mannen din i ørene og be ham våkne opp. Hvis han ikke vil noenting, så er det bedre at du får vite det nå enn om 4 mnd...

[tutsi 77]

Jeg må bare si meg enig i mye av det som er skrevet her..Syns virkelig synd på deg..uff. Jeg hadde heller ikke funnet meg i sånn oppførsel...Jeg tror jeg ville sagt helt tydelig ifra at et liv med en mann som ikke bryr seg ville ikke jeg ha..Min sambo drar også på en del gutteturer, men når han da kommer hjem er vi skikkelig kjærester..Har ikke så mange gode råd å komme med..men jeg føler virkelig med deg. Håper alt ordner seg...Lykke til:)

[Morgonfuglen]

Sambuaren min jobbar fjorten timar i døgnet, og er utslitt når han kjem heim. Igår blei eg sur og sa at det var ingen vits i å bu saman med han, når han ikkje har tid til å ta seg av familien sin. Vi har ein gut på nesten eit år, og nummer to kjem om tre månader. På toppen av alt har eg bekkenløsning, og greier nesten ikkje gå. Han har skjerpa seg, så no har han med gutungen ut for å kjøre traktor. Dei hentar rundballar.