Hvor gammel var barnet deres første gang det sov borte?

[HeleneSinMamma=]]

Hvor tidlig er dere komfortable med at barnet deres kan overnatte hos andre, og hvem er det greit at det overnatter hos?

[Twig]

4 mnd gammel.. men da var vi der selv

[Gjest]

Førstemann var vel bortimot et og et halvt år. Da sov han over hos sine besteforeldre, som han for øvrig var trygg på. Lillesøster er 8 mnd og har ikke sovet borte enda.

[Anonym bruker]

sove borte??

 

når barnet mitt har slutta med pupp, og har lyst til, og er trygg på de den skal sove hos.. viktig at både barn og foreldre er komfortable med det..

[HeleneSinMamma=]]

Nå tenkte jeg på å overlate lille gullet til noen andre..

Jeg gruer meg bare ved tanken til den dagen kommer:(

[Gjest]

8,5 mnd var han. Da var det både første gang med barnevakt, og første gang med overnatting borte, og vi var borte fra han i ganske nøyaktig 24 timer. Han var da med svigermor, og det gikk kjempeflott! =) Dette er to mnd siden, men etter det har han bare hatt barnevakt en gang i 1,5 time...

[Gjest]

sov borte første gang da hun var ca 5 mnd, da var jeg med.

sov borte aleine da hun var ca 6,5 mnd. Det gikk kjempefint! Jeg er komfortabel med det så lenge jeg veit hun roer seg, sover godt der og ser ut som hun trives. Hun sov der en hel helg når hun var 7 mnd og og storkoste seg!

[Lala82-]

2mnd og det gikk kjempefint.Han sov da hos besteforeldrene sine.Neste gang var på nyttårsaften og da var han nesten 6mnd.

[Musse-M]

2 mnd var jenta mi da hun overnattet hos min mor, gikk overraskende fint!! var meningen jeg skulle hente henne etter jeg var i bursdag, men siden alt gikk så veldig bra ville vi prøve natten gjennom, og hun sov

[winneboo]

Hun var 7 uker første gang hun sov hos pappaen sin. 3mnd første gang hun sov hos mamma. Andre gangen var hun 7mnd.

Så hun har bare sovet hos mamma 2 ganger og pappaen sin jevnlig siden hun var 7 uker.

[Anonym bruker]

Førstemann var 18 måneder, andremann var 3 år.

[*Minnie Mus*]

3-4 uker, og det var bare deilig! Kunne vært borte noen dager uten at jeg hadde savnet han da ja.....:-)

[Anonym bruker]

Min var 2,5 mnd da han sov hos bestemoren... Og nå (4 mnd) sov han over hos en venninne av meg. Gikk strålende begge gangene, og ikke minst - DEILIG for meg!!!! :-)

 

Men jeg forstår ikke dem som vil la ungen være tre år første gang de sover borte??? For d første - er det ikke lurt å venne ungene til å være litt borte fra foreldrene? Husker d fra jeg var liten, for jeg og søsknene mine var skikkelige dårlige å sove borte. Mamma og pappa var veldig dårlige til å venne oss til det, og da ble det dårlig stemning de få gangene vi måtte bort...

 

I tillegg - blir man ikke gal av å ha ungene hengene rundt seg 24 seven så lenge?

 

Bare spør...

[cakegirl_82]

yuna var 2,5 måned første gang hun sov borte. hun sov hos svigers. på lørdag skal hun sove hos mine foreldre. hun blei 5 måneder i dag :-)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Det var jeg som svarte 18 måneder/3 år.

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det skal være så lurt å venne ungene til å sove bort fra foreldrene sine, før de selv ønsker det, kjenner seg trygge på det og synes det er stas?

 

Mitt eldste barn har alltid vært veldig knytt til farmor, men allikevel gikk det noen forsøk med overnatting hos besteforeldrene mens vi var på ferie i nabohuset, før hun følte seg komfortabel med å overnatte hos dem. De første gangene ombestemte hun seg etter en liten time, og kom tusslende ned til oss på armen til bestefar med den lille kofferten sin. Og det var helt greit for oss alle sammen. Ingen ønsket at hun skulle gjøre noe hun ikke var helt trygg på. Etter noen forsøk til, fant hun ut at det var kjempestas å ligge over hos dem, og fra treårsalderen har hun ofte reist til dem på alenebesøk noen dager/netter. Jeg unner dem absolutt denne gode kontakten, men vi ville at det skulle være på barnets premisser, ikke de voksnes.

 

Barn nummer to har fått samme mulighet til å overnatte hos dem mens vi har vært i nabohuset, men har rett og slett ikke hatt noe ønske om det. Det har skjedd en gang såvidt jeg husker.

 

Dette er etter mitt og min manns syn ingenting å stresse med - begge barna er veldig trygge, tillitsfulle og sosiale av seg, men minstemann liker best å være hos (en av) oss om natten ennå. Ingen problem!

 

Og nei, jeg blir ikke gal av å ha ungene mine rundt meg "hele døgnet", denne småbarnstiden går allikevel så fort!

 

Sier ikke at dette er eneste rett måte å gjøre det på, men det er den beste måten for akkurat vår familie.

 

 

[*keiko med jente og gutt*]

jenta mi var 2,5 månde og da sov hun hos sin tante! Det ikk kjempe fint og de storkoste seg begge to! så nå er hun 6 månder og skal sove borte en gang til! gikk jo så bra sist så!

[Lindis :-)]

Hei

 

Hadde barnevakt over natten første gang da hun var 6 uker..

Men da var de her hjemme hos meg hvor alt ligger til rette!

Det gikk helt fint, mormor og morfar koste seg med babyen vår, og hun koste seg med de :-)

[Anonym bruker]

Er det ingen av dere som ammer om natten?

Her har vi ikke hatt barnevakt om natten enda.

Vi koser oss sånn med vår jente på 18 mnd selv, hadde ikke fått sovet uten henne.

Og hun hadde aldri lagt seg ned igjen uten mammas pupp ;-)

Føl litt på hva du ønsker ikke hva andre vil.

Barnet ditt har det ikke godt uten deg før hun er klar for det.

De bør iallefall være så store at de forstår hva som skjer.

 

 

barnepsykologen

[børdi]

har aldri sovet borte, og hun er 2,5 år.......

[Anonym bruker]

"Barnet ditt har det ikke godt uten deg før hun er klar for det." ??

Hva i all verden betyr det?

Hun har det vel like godt sammen med noen andre??

Sikker på at det er du som ikke har det godt og klarer å slappe av uten barnet ditt?

 

Jeg ammet da jo, men hun tar også flaske så da er det ikke noe problem.

Da pumpet jeg slik at hun hadde litt av hvert :-)

[LineTamara]

Sønnen min er 5 år, og har aldri sovet hos andre uten at en av oss foreldre har vært med. (Han sov hos pappaen sin alene fra han var 14 måneder.)

 

Vi foreldre mener begge to at han ikke skal sove borte før han selv ønsker det og ber om det. Nå har han nettopp begynt å snakke om at når vi flytter (om 2 uker) så vil han på overnattingsbesøk hos mormor. (Som bor i byen vi flytter til.) Og da får han selvsagt lov til det! Men ingen av oss følte at det var riktig for vår familie å ha barnevakt før han selv ønsket å være borte fra oss. Det siste året har han vært masse på besøk hos besteforeldre alene, men da altså bare på dagtid og kun når han selv har ytret ønske om det. Vi forsøker å leve slik at alles ønsker/behov blir respektert like mye og har derfor valgt å vente til han selv er klar for å sove borte.

 

Jeg ser noen mener at det må bli slitsomt å ha barnet rundt seg 24 timer i døgnet. For meg er det ikke det. Selvsagt kan man bli sliten i blandt, men jeg har ganske mange timer alene på kveldstid, hver eneste kveld. Jeg syns det er fantastisk å få dele denne tiden med gutten min, og har ikke noe hast med å være alene.

 

[LineTamara]

En ting til:

At barna våre har det "like godt sammen med noen andre"det er noe jeg er helt, helt uenig i. Det er et veldig spesielt bånd og en veldig spesiell tilknytning mellom foreldre og barn. De første 3-5 årene i et barns liv er utrolig viktig for tilknytningen, noe massiv forskning støtter.

[Corydoras]

Men herlighet da! En natt eller to i løpet av et år går vel greit?!!!! Man mister ikke det spesielle båndet fordi!

[Anonym bruker]

Ett lite barn er sterkt knyttet til sin mor og far og vil kjenne utrygghet ved å bli bortplassert hos andre. Selv om det er besteforeldre.

Det er på det psykologiske planet man lider, ikke at barnet får mat, stelle og seng etc.

Barnet merker meget godt at foreldrene er borte, og det føles som stress for babyen.

Babyer som utsettes for mye stress kan bli urolige og utrygge etterhvert. Den grunnleggende tryggheten skapes hjemme med foreldre og søsken. Barn som bli passet i tide og utide, får ikke like god selvtillit som andre barn. De får ikke bestemme selv og det er ikke bra. Så å ha de små på overnattingsbesøk er ikke så lurt, for barna. Kanskje for foreldrene, men ikke barna.

En baby er ikke en ting som man låner vekk, men ett menneske som har behov for trygghet, familie og faste rammer.

 

barnepsykologen

[Gjest]

han var seks måneder gammel.. Grua meg ganske mye på forhånd, men det gikk helt fint