om å låne penger

[Anonym bruker]

Mannen min kjøpte i sin tid ut eksen og gjorde i tillegg noen gode investeringer, slik at han i dag sitter godt i det og har en god del penger til overs. Jeg skal nå kjøpe meg inn i huset, har ok inntekt, men ingen egenkapital. Har derfor tenkt at det må vel være mulig at jeg låner endel av kjøpesummen hos min mann, til såkalt normrente... det gir meg bedre betingelser enn et banklån, samtidig som jeg vil anta at det vil medfølge mindre formueskatt for min mann...usikker på dette da:)

Så traff jeg eksen hans her om dagen. Hun har lyst til å bytte inn leiligheten sin i en større, av hensyn til barna. Hun har imidlertid ingen egenkapital. En mulighet er jo at mannen min kjøper leiligheten, og hun betaler leie. Eller at han låner henne også penger.

 

Nå når jeg sitter og spekulerer på dette, lurer jeg på om ikke dette er litt uheldig egentlig, har en magefølelse på at det ikke er bra, men klarer ikke helt å sette ord på det. Er ikke spesielt flink med økonomi...

 

Noen som har erfaringer med å låne penger av sin mann, eller låne penger til mannens eks..?

[Anonym bruker]

Høres unødvendig ut at du nå skal kjøpe deg inn i huset om du ikke har noe å kjøpe for. Tenker du på at du vil eie noe i tilfelle skilsmisse? Hva er ellers vitsen?

 

 

Eksen hans har ingen egenkapital på tross av at HAN kjøpte henne ut. Hvordan går det ann? Hvor ble det av pengene hun fikk da hun ble kjøpt ut?

[Anonym bruker]

Hvorvidt du burde kjøpe deg inn med lån fra han eller bank - det vet jeg ikke. Når det gjelder hans ex, så må dere jo spørre dere om hun har kontroll over økonomien, om hun kommer til å betale tilbake, evt om hun kommer til å betale leie. Min mann eier leiligheten hans ex leier - og det fungerer kjempebra. Men å låne henne penger tror jeg ville vært uaktuelt for begge parter. De vil da være avhengige av hverandre økonomisk over en lang periode. Noe som ikke nødvendigvis er bra. Tenk deg at hun ikke betaler lånet eler leia - ogs mannen din må kaste henne ut. Hvordan blir det å kaste ut sine egne unger?

 

Dersom hun har brukt pengene han har kjøpt henne ut med til annet enn bolig, så ville jeg ha kviet meg for å gjøre noe som helst... Det kan ende med bare bråk og spetakkel:-))

[Anonym bruker]

til anon.21.28: lett å svare på, he he:)

 

-Jeg vil ikke leve på min manns nåde. Derfor vil jeg eie halvparten av huset. Hvis min mann dør, eller hvis vi skilles, vil jeg ha trygghet i å vite at jeg kan beholde hjemmet for meg selv og våre felles barn. (Jeg tror ikke vi kommer til å skilles, og håper ikke han dør, men når man har barn synes jeg man får ta høyde for at slikt kan skje).

 

-Eksen hans investerte pengene i ny leilighet. Hun er nok ikke spesielt flink med økonomien sin, og har i tillegg flere tenåringsbarn fra før min manns tid... så hun har nok ikke klart å spare noe, for å si det slik.

[Anonym bruker]

HI her: jo, enig med deg egentlig. Tror ikke det er lurt å hjelpe henne med lån eller leie noe ut til henne. Fikk dessuten vite i går kveld at hun har en bror som er millionær. I det perspektivet synes jeg jo det er mer naturlig at hun ordner seg med privat lån gjennom familien sin. Hørte også at broren ikke ville gi henne noe lån, fordi han ikke har tro på at hun kan betale tilbake....(det synes jeg er spesielt, tross alt, når man er søsken..).

 

Må vel høre med advokat... Jeg får jo rentefritt lån fra mannen min, men da regnes det muligens som gave eller arv (?he he, har ikke peiling, vi er gift, men aldersforskjeller er ikke sååå stor...) og må betales avgift for? Poenget med normrente er jo å slippe å skatte på fordelen..

[-Hengebuksvinet-]

(svar 1). Man plikter å sikre barna sine, og seg selv, uavhengig av om mannen er mer eller mindre etablert når man slår seg sammen. Om kvinnen da er så tilpasningsdyktig at hun flytter inn i mannens hjem, skulle det da bare mangle om han ikke ville la henne kjøpe seg inn. For hvor mange kvinner er det ikke som har vært med på å betale daglige utgifter, boutgifter og gjerne periodevis gått ned i inntekt på grunn av barna, for så å sitte igjen med ingenting den dagen skilsmissen er et faktum. Så jeg synes man er direkte dum om man ikke satser på at begge partene skal eie fellesbolig.

 

Til hovedinnlegger. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om at du skal låne privat av mannen din, har dere ikke felles økonomi i hverdagen? Da hadde jeg heller skrevet kontrakt om særeie, men fått ordnet det sånn at hus og biler var rettferdig fordelt rent formelt sett (da kan dere betale ned lånet på dette sammen). Så kan jo heller mannen din ha sine oppsparte midler i fond, kjøpe en flott båt eller bygge hytte. Dette er jo også ting som kommer hele familien tilgode, men samtidig synes kanskje han det er trygt å vite at i hvertfall deler av hans oppsparte midler fortsatt skal være særeie. (Det kan man jo forstå med tanke på at han har barn fra før av, og vil sikre dem på lik linje med dem han får med deg. Og for deg er det vel ikke noen krise om dette holdes utenom heller, i hvertfall til å begynne med).

 

Å låne bort penger til eksen er jeg litt skeptisk til. Det blir så lett uvennskap og uenigheter i forbindelser med denne typen lån, og jeg kan heller ikke forstå at hun ønsker å være avhengig av sin eks på denne måten. Alternativet der han skal eie og hun skal leie, synes jeg høres enda mer nedverdigende. Det blir et helt feil maktforhold, rent økonomisk sett. Men dersom mannen din har godt med penger, så kan dere vel heller sette opp bidraget? Sånn at hun har muligheten til å betale ned på et litt høyere lån selv, eller ev leie noe større av noen andre. Men dette må jo uansett bli opp til dere, dette er bare mine tanker.

 

Har virkelig eks

[-Hengebuksvinet-]

økonomisk, men at hun bare har mange munner å mette. At broren ikke vil låne ut til henne bunner vel kanskje mer i at privatlån gjerne avler konflikter, spesielt innenfor nær familie. Og at mange derfor er veldig skeptiske til å gi/ta imot denne typen lån. Men jeg synes vel at mannen din gjerne kan trå til litt ekstra bidragsmessig, om han tjener kjempebra. Men nå vet jo ikke jeg hva han betaler fra før av da.

[Anonym bruker]

mannen min har penger nok til å låne til sine søsken, men han gidder ikke det. Aldri er de på besøk, aldri stiller de opp for sønnen hans og det er bare dritt å få. De venter seg store gaver til jul osv, men det gidder han ikke lenger, for han har alltid fått et par sokker tilbake. Ikke at det i seg selv betyr noe, men når de ikke engang gidder å komme i bursdagen til jr, (og de kunne kommet hvilken dag de ville) - så er det greit... Så han ville aldri i livet låne ut til dem.

 

Han leier ut leiligheten til sin ex, men dette er en ordning de har blitt enige om, og hun sparer (fikk en slump i skilsmisseoppgjøret) til ny leilighet. Alle er vi interesserte i at det skal ordne seg:-) Så nedverdigende trenger det jo ikke å være... Tror vel han heller hadde lånt henne penger enn søskenene sine for å si det sånn, hehe. Men økonomi er no dritt og kan skape uvennskap over flere generasjoner. Så hvorfor ta sjansen?

[Anonym bruker]

anon.21.28 her:

 

Eksen har investert pengene hun ble kjøpt ut med i en ny leilighet. Altså HAR hun egenkapital, d.v.s. det hun kan få for denne leiligheten.

Hun trenger altså bare låne mellomlegget til noe større. Her synes jeg en månedlig gave fra din mann/hennes eks som hjelp til å betale bankrente, høres bedre ut enn et lån fra ham til en billig rente.

 

Selv med billig rente må nemlig HUN betale (tilbake) til HAM dersom hun får låne av ham. Og da vil hun antakelig begynne å føle at det er jo HUN som betaler HAM enda det er hun som er fattig og dessuten tar seg av fellesbarna. Altså bli mye mer misfornøyd enn om hun får en månedlig gave fra ham, som går videre til banken som et tilskudd til å betale bankrenten.

[Anonym bruker]

anon.21.28 igjen:

 

Å låne penger for å kjøpe seg inn med dagens priser, er ikke risikofritt.

 

Dersom din rike mann lar deg kjøpe deg inn BILLIG, f.eks. halve huset til en pris som tilsvarer markesverdi for 25% av huset, er det jo fint for deg. Men da kan han vel like gjerne GI DEG 25% av huset?

 

Dersom du skal låne penger av ham for å kjøpe deg inn til markedspris kan følgende skje:

 

Eksempel: Huset er verd 3 millioner. Du låner 1.5 million av mannen og får halve huset. Etter noen år er din gjeld redusert til 1.2 million, samtidig som verdien på huset er redusert til 2 millioner. Så blir dere skilt, og huset solgt. (Eller han kjøper deg ut for 1 million).

 

Du sitter da igjen med intet hus, og en gjeld til eksen på 200.000!

 

OK: Huspriser kan bare stige, for slik har det vært sammenhengende siden 1993. Det som skjedde fra 1989 til 1993 (halvering av prisene) kan ikke skje igjen, for det er så lenge siden. :-)

[Anonym bruker]

Hmm.... til deg over: hvis det var du da, som hadde kjøpt og pusset opp et hus, og visste at du ville få f.eks 5 mill for det på markedet, ville du da solgt halve huset til langt under markedspris for å være grei mot partneren din?

 

Vi har hatt tre takster på huset, og regnet ut et gjennomsnitt. Vi bor i et prissterkt område, og tror nok egentlig huset ville gått for enda mer enn meglerne antydet om det ble lagt ut for salg.

 

Problemet, slik jeg ser det, er at jeg har ikke den samme økonomiske ryggen som min mann, samtidig som vi begge ønsker å være likestilt på alle måter i forholdet vårt, dvs det er ikke aktuelt å eie f.eks 25%

 

For min del kunne vi gjerne flyttet til et billigere område og mindre hus, men han vil gjerne ha god plass bl.a. for å kunne huse særkullsbarna og deres økende plassbehov nå som de nærmer seg kvisealderen:) Inntil videre er det jo leieinntekter på den delen som er tenkt som tenåringsrom etterhvert.

 

 

 

[Anonym bruker]

opprett en spare konto der du sitter inn "avdrag" hver måned. så har du tilslutt litt egenkapital som et sikkerhetsnett. hvorfor skal du låne av han, og betale renter.

du vil jo opparbeide deg eieranndel så lenge du er hjemme med felles barn, og felles barn vil være med å arve om det er at du er redd for at din mann skal falle fra som er saken.

 

dette med å låne penger til eksen, eller ha en leilighet til henne, må dere ikke gjøre. hun får klare seg slev, i det som ikke har å gjøre med å fostre opp ungene. det hørest ikke lurt ut, så gå med magefølelsen.

[Anonym bruker]

OK, så du skal ikke få det billig. Du vil med andre ord låne 2.5 million for å kjøpe halvdelen av et hus som er verd 5 mill, og som gir noe leieinntekter.

 

Høres meget risikabelt ut. Synes ikke du skal ta for gitt at et evt salg, eller at eksen kjøper deg ut om dere blir skilt, vil gi nok penger til å dekke gjelda. Det er derfor man (vanligvis) må ha noe egenkapital før man kjøper. Har du ikke det, så vent før du går inn på boligmarkedet.

 

Dere blir kanskje "likestilt", men uansett ikke i samme økonomiske situasjon om

DU: eier et halvt hus, men har 2.5 mill i gjeld på det

HAN: eier et halvt hus uten gjeld. Dessuten 2.5 mill som du skylder ham, og dessuten aktier eller bankinnskudd eller hva det måtte være.

 

Du vil merke at situasjonen din og hans er HELT forskjellige den dagen hele huset er verd f.eks. 3 mill.

[Anonym bruker]

Men hvis vi bryter opp, regner jeg jo med at han vil kjøpe meg ut med det samme beløpet som jeg kjøpte meg inn med.

 

Men hvis han dør derimot, da sitter jeg med en kjempegjeld og uten mulighet til å kjøpe ut særkullsbarna....

 

Derfor bør vi vel ha livsforsikring som sikrer meg i fall han faller fra..., men det er jo også dyrt..

 

Vanskelig dette, mannen er litt uvillig til å diskutere, ikke fordi han vil være kjip, men han liker ikke tanken på at vi kan skilles (han har jo vært gjennom skilsmisse før) eller at han kan falle fra.

 

For meg er det viktig å ordne opp i dette (vil vite at vi kan ha det bra om jeg skulle bli alene med barnet), føles litt utilfredsstillende å skulle spare i flere år før jeg kan kjøpe bolig. Jeg har spart litt da, ca 100 000 på BSU, men det er jo ikke all verdens, i forhold til 2,5 mill, he he:)

 

 

[Anonym bruker]

:-)

 

"Men hvis vi bryter opp, regner jeg jo med at han vil kjøpe meg ut med det samme beløpet som jeg kjøpte meg inn med."

 

Du regner med at om huset har steget i verdi siden du kjøpte halvparten, så er prisstigningen din.

Har huset derimot sunket i verdi siden du kjøpte deg inn, så vil han dekke tapet ved å kjøpe deg ut med samme beløp som du kjøpte deg inn med. Altså en investering med gode muligheter for gevinst, og sikkerhet mot tap.

 

Dette er bra for deg, i tilfelle du får en skriftelig avtale om det. Det kan være risikabelt å regne med at partneren i praksis vil "gi deg" en million ved å kjøpe deg ut for 2.5 om halve huset en gang i fremtiden bare er verd 1.5 og dere i mellomtiden har fått problemer f.eks. med at en av dere har funnet seg en ny partner.

 

Hvorfor skulle han være mer snill da enn nå?

 

Om han er så grei, ser jeg faktisk ingen grunn til at han ikke NÅ kan gi deg halve huset for la oss si 1.5 mill. Dere skal jo aldri skilles likevel, og han trenger vel ikke være SÅ MYE rikere enn deg så lenge dere er sammen? Har du halve huset, og "kun" 1.5 mill i gjeld til ham eller banken, er du også mye tryggere i tilfelle han dør.