Gå til innhold

Blir dere ordentlig sinna og irritert på barna noen ganger ??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har så utrolig dårlig samvittighet overfor gullet mitt på 1 år.

Etter jeg var tilbake på jobb har hun en tendens til bare å suttre osv når jeg kommer hjem, slik har vi det gående til hun legger seg. Hun vil heller ikke ligge i ro når vi skifter bleie, hun hater å pusse tennene og vaske seg generellt, føler at jeg blir frustert å sinna av og til, det er hendt seg at jeg har kjeftet litt på henne, men da hyler hun ennå mer.

I går måtte jeg " ta i henne litt" ( holdt hendene hennes fast ) har så utrolig dårlig samvittighet for dette, jeg holdt henne ikke hardt, men jeg har aldri vært nødt til å gjøre slik før.

Er det flere i samme båt, noen med gode råd når tålmodigheten til mor tar slutt ??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Klart jeg mister tålmodigheten innimellom! Jeg er da bare et vanlig menneske jeg også. Jeg mener det er viktig å vise barna følelsene våre, også når vi er slitne. Selvfølgelig er det viktig at vi ikke "mister kontrollen" over oss selv helt, men noe av det viktigste barna våre lærer, er at noen ganger kan vi bli irriterte, men det blir ALLTID bra igjen rett etterpå, og vi er like glade i hverandre allikevel. Dessuten så kan du jo tenke på hva slags barn du får dersom du aldri reagerer adekvat på at hun er sint og frustrert. Hun tror vel etter hvert at hun kan gjøre hva hun vil uten at omgivelsene blir påvirket. Sånn er ikke verden. Det som gjør barn trygge, er at hun vet at hun er elsket av deg også etterpå :-)

 

Et godt råd dersom du føler at du er i ferd med å gå inn i en oppadgående sirkel hvor dere ender med å bare frustrere hverandre ytterligere, er å ta en ørliten "time out". Da mener jeg ikke å sette barnet bort, eller nødvendigvis gå ut selv, ikke når barnet er så lite. Men stopp bare opp med det dere driver med, gå litt bort, eventuelt snu deg litt og tell til ti mens du puster rolig. Jeg vedder på at det ikke er mange sekundene du trenger for at du kjenner at du faller til ro. Barnet ditt faller sikkert ikke like fort til ro, men vil nok roe seg noe når hun merker at du gjør det.

 

Noen ganger kan det forresten være nødvendig å "holde" barnet litt, noen barn girer seg såpass mye opp og sliter med å roe seg selv, at de trenger litt hjelp. Da er det viktig at du selv prøver å være så rolig som mulig. Pust rolig og snakk rolig, barn blir ikke roligere av at du er stresset selv også. Andre ganger kan det være best å gå litt bort fra barnet og la det roe seg selv. Det er du som kjenner barnet ditt best, og vet hva som må til.

Skrevet

...veldig bra svart, mie76...

 

Kunne ikke sagt det bedre selv...:)))

Skrevet

Veldig godt svart ovenfor ja.

 

Begynner virkelig å vise vilje nå disse små!

 

Jeg har nettopp begynt å jobbe selv og merker hvor sliten tulla er etter å ha hatt barnevakt en hel dag. Så jeg har med hell lagt henne i senga si littegranne, ikke som straff, men når jeg ser ho er sliten og ikke vil noen ting, og den vanlige avledningen ikke hjelper.

 

Jeg har latt henne ligge 10-15 min og da har ho roet seg og vært mye mer på lag etterpå. Ho har protestert litt, men ikke grått, og det har fort gått over til pludring med bamsen, og litt mammarop innimellom. Da har jeg svart henne, men ikke gått inn.

 

Tror det her hjulpet fordi hun får muligheten til å slappe av litt. Kanskje det kan være litt til hjelp for dere også?

Skrevet

Veldig bra innlegg til Mie. I tillegg har vi har veldig bra resultat med å gi datteren vår fullt fokus, med en gang, når hun er utafor og av en eller annen grunn begynner å sutre. Det fungerer. Når hun får masse, masse fokus med hun "sier fra" at hun trenger oppmerksomhet, så blir hun fornøyd igjen. Noen ganger holder det med 15 min. med oppmerksomhet. Andre gang tar det 30-40 minutter før "tanken er fyllt opp". Masse leking, kosing - vi setter på potetene sammen, masse leking og kosing, fiskepinner i panna osv). Jeg gjør det sånn fordi jeg ser er at når jeg gir henne oppmersomhet med en gang, så slipper vi at hun er sutrete og lei seg hele kvelden. Og ofte holder det med 10-15 minutter med inntens oppmerksomhet fra min side.

I og med at hun har begynt å sutre etter at du er tilbake i jobb, så er det kanskje sannsynlig at hun savner deg og trenger mer oppmerksomhet når du først er hjemme enn hun gjorde før. Samværsmetting ser jeg at man kaller det. Men det er altså lurt å gjøre det aller først, før du gjør noe annet. Så får dere forhåpentligvis hyggeligere kvelder sammen.

MAnge tenker at barna må venne seg til at de ikke hele tiden kan være i fokus. Men jeg synes ettåringene er for små til å skjønne noe særlig, og de blir så mye mer fornøyde og greie å ha med å gjøre hvis man dekker deres behov først. Og det er mer slitsomt å ha det utrivelig enn å prioriotere deres behøv først, for meg i alle fall.

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...